Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

En skuffende bok

Boken “Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til” handler om en jente som flytter hjemmefra til Oslo for å studere. Hun skulker skolen og bruker tiden på ingen ting. Kjæresten Tore gjør det slutt, og lånekassa setter ned foten. Hun må få seg en jobb.

Det er en dystopisk bok, som vil si at den inneholder mange tanker og følelser. Liv Marit Weberg som er forfatteren, vil i boken få fram at selvom ting ikke alltid går bra, ordner det seg til slutt. “Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til” er en jeg-fortelling, det er hovedpersonen som forteller alt. Det er mye følelser, men få skildringer, noe som gjør uinteressant å lese. Boken er skrevet som om det var tatt rett ut av takene til hovedpersonen, hun har derfor ingen navn.

Selv synes jeg boken var ganske smakløs, den hadde ingen spenningstopper og ingen handling. Boken var skrevet på en snodig måte, det var mange kapitler og noen av kapitlene var ikke lenger enn en setning mens andre var 1-2 sider. Mellom kapitlene hopper det mye og boken strekker seg over ca. et år noe som er lenge med tanke på at boken ikke er lenger enn 200 sider.

Det som er positivt med boken er at den har flere morsomme overskrifter og at kapitlene`s overskrift svarer til teksten. Det som kunne gjort boken anda berdre er hvis hovedpersonen ikke hadde vært så anonym, men litt mer åpen.

Jeg vil ikke anbefale denne boken til noen andre og synes heller ikke den bør vinne U-prisen.

Ternigkast: 2

U-pris bokanmeldelse 2014

"Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til"
av Liv Marit Weberg.

Dette er en bok som jeg tror forfatteren har skrevet mest for de unge. kanskje et råd om at man bør tørre å kaste seg ut i ting som kan være utfordrende, og flaut. At man ikke skal gi opp når det gjelder utdanning osv. At man ikke skal ta ting forgitt. Denne boka forteller hva som skjer hvis du gir opp, og ikke gidder.

Boka handler om en jente som skal flytte for seg selv for å gå på skole. Det går ikke akkurat som hun trodde når hun kommer litt for sent første skoledag og bestemmer seg for å drite i skolen. hun blir sittende alene i pappeske leiligheten sin, uten skole, uten jobb, og med lite penger. Jeg personen forteller om 'livsballen' som ruller i visse retninger etter hva slags valg man tar. Livet til denne jenta går bare nedover og nedover. Livsballen triller og hun gjør ikke stor med det. Det var noe av det som irriterte meg. jeg kjente jeg ble irritert på hovedpersonen. Og jeg er usikker på hva forfatteren har tenkt på med en bok som går rett fram hele tiden. Null spenningstopper. Jeg følte at det samme ble fortalt om og om igjen. Slutten var ganske overraskende, det syntes jeg var bra, at hun gjorde noe med livet sitt.

Det som er positivt med boka er at den er en slags vekker for ungdommer. Det negative er at jeg ble veldig lei av den. Og det fristet ikke å ta opp boka å begynne å lese.
jeg vil ikke anbefale boka til så mange. kanskje mest ungdommer fra 13 og oppover. Absolutt ikke til de som liker litt spenningstopper.

Boka ble publisert i 2014, og er på 185 sider.

IKKE EN AV STORFAVORITTENE

I boken "jeg blir heldigvis ikke lagt merke til" følger vi en jente gjennom hennes liv, men det blir ikke akkurat slik hun hadde sett for seg. Hun flytter til Oslo, og går fort tom for penger, og må prøve å finne seg jobb. Senere får hun jobb på en kro, og finner fort ut at arbeidslivet er hardere enn hun trodde.

Dette er en dystopisk bok, med mange tanker og følelser. Forfatteren Liv Marit Weberg har prøvd å få frem; selv om ikke livet går helt som forventet, ordner det seg til slutt.

For meg ble denne boken litt stusselig, for det var ingen "spenningstopper". Boken var også skrevet på en litt rar måte, deriblant korte kapitler, som gjorde at det ble veldig mye "hopping" i handlingen. Det var også mange korte setninger, lite skildringer, og noen av kapitlene var mer tilleggsinformasjon som ikke var nødvendig å ha med. Det er mye negative tanker, og banneord med i boken.
For meg var ikke denne boka den beste jeg har lest. Det var ikke særlig fristende å lese videre, det var mer fristende å legge den fra seg.

Positivt med denne boken er at mange av kapitteloverskriftene er starten på første setning i kapittelet. Siden boken er skrevet som om det var tatt rett ut av tankene hennes, og i jeg-form, ble det for min del lettere å leve seg inn i handlingen.

Selv om bokomslaget ser ut som en barnebok, vil jeg anbefale den for litt eldre. På grunn av språkbruk og noen vanskelige ord.
I mine øyne er dette en bok jeg ikke syntes burde bli nominert til U-prisen.
Terningkast: 3

U-pris bokrapport 2014

‘’Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til’’
Av Liv Marit Weberg.

Dette er en bok som er lett å lese. Den er humoristisk, dramatisk og vanskelig å legge fra seg når man først starter å lese dem.
Jeg tror at forfatteren skrev denne boken for unge mennesker som har kommet inn i den alderen der man kan begynne å tenke på hva man vil bli og hvordan man kan bli det.
Boka fremviser jo på en måte hendelser og situasjoner som man kan forvente at skal skje når man skal flytte fra foreldrene sine, studere og bli et selvstendig menneske.
Denne boka synes jeg passer fra fjorten år og et godt stykke oppover.

Boka starter rett inn i en beskrivelse. Hoved personen forteller om ‘livsballen’ som hun mener først begynner å rulle når man har blitt ferdig med skolen. I boka kan vi lese om de pinlige, morsomme og alvorlige situasjonene som hovedpersonen plutselig kan finne seg i. Altså når livsballen ruller i riktig retning og i feil retning.

Etter et par sider møter hun Tore, en ‘normalt utseende gutt’ som etter hvert blir kjæresten hennes. Ting går ikke akkurat som de skal og de slår opp til slutt. Anne Lise møter på mange vegger som økonomiske problemer, og vi får se hvordan hun tar seg av problemene og hvilke sjanser hun griper. Det er kjedelig på starten, men når man blir kjent med karakteren så får man et viss inntrykk og det blir spennende å lese om hva som skjer videre med den/de personen/e.

Språkbruket var greit. Det var ikke så mye banning eller slang.

Slutten var overraskende. Det som irriterte meg var at det kunne bli litt kjedelig inne i blandt. Man ser verden fra hode til hovedpersonen. Alle mennesker tenker forskjellig og tankene til hovedpersonen er det som avgjør vårt syn på karakterene, mijøet og alt annet som blir skildret og etter en stund så vet man på en måte hva slags person hun/han er og man kan tenke seg hva den personen hadde gjort i visse situasjoner, som kan få deg til å undre lit tog ønske at den hadde tatt et annet valg og gjort noe helt annet som også er bokens svakhet.

Boka’s styrke var vel at jeg ble mer bestemt på å bli ferdig med boka, fordi jeg gledet meg til å lese hva det neste kapittelet skulle bli kalt og fordi det skjer så mye på bare en side.

Jeg anbefaler ikke boken til absolutt alle. Jeg synes den passer for ungdommer fra 15 og oppover, som er veldig interressert i veldig realistiske og dramatiske bøker. Jeg synes den var helt ok. Jeg ble lei av den i en periode, men det kom sider der hvor jeg ble mer spent osv…

Det er 185 (lesbare) sider i boken.

Boka ble publisert I år, 2014.

Boka handler om en jeg-person som flytter hjemmenfra for å studere. Hun får seg en kjæreste og etter hvert en jobb. Alt dette bør være positivt og ganske normalt, men jeg- personen takler disse tingene dårlig. Jeg-personen utvikler seg i positiv rettning, og jeg blir overrasket av slutten.

Mine meninger om boka
Jeg synes at boka var kjedelig for det var ikke noe spenning i boka og det handlet bare om hverdagen og følelsenen hennes.
Boka ble veldig frustrerende å lese når jeg-personen ikke har et navn.
Jeg synes at bokas oppbyggning var litt frustrerende fordi på noen sider stod det veldig få ord og det forstyrret handlingen. Jeg syns at fortellingen forsvant litt.

Det som var bra med boka var at den var lett å lese, så selv om innholdet ikke engasjerte gikk det greit å lese hele boka.

Terningskast: 3