Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg Aschehoug 2014 62 anmeldelser

Lånekassa har satt ned foten. Kjæresten Tore har fått mer enn nok. Foreldrene er de eneste som fortsatt tror normaliteten er en standard hun kan oppfylle. Det butter i alle ender for jeg-personen i Liv Marit Webergs debutbok, "Jeg blir Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

Amanda

Amanda

Skrevet av 24. oktober 2014 av Amanda på Lundenes skole

Jeg la merke til deg

«Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til» er skrevet på en ny og annerledes måte enn de fleste andre ungdomsbøker. Den handler om ei jente som flytter til Oslo for å la livsballen begynne å rulle som et annet normalt liv, men etterhvert viser deg seg at det ikke er så lett. Vi får være med på denne «reisen» gjennom hennes hode.

Ut i fra omslaget på boka trodde jeg dette ville bli en kjedelig og gammeldags leseopplevelse. Der tok jeg feil. Den overasket meg med et ungdommelig språk og korte kapitler, som gjorde boka lett og lese siden det gikk så fort. Forfatteren beskriver hverdagslige ting på en veldig humoristisk måte, som man kunne kjenne seg igjen i.

Bortsett fra dette, så tror jeg at budskapet og meningen med boka kan være nokså utydelig. For hva er vel egentlig poenget med den? Den virker litt uferdig og at det ikke er brukt så veldig mye tid på for å få den ferdig. Dette er grunnen til at jeg ikke synes den fortjener å bli årets ungdomsbok. Jeg vil heller anbefale den til ungdommer som vil ha en helt grei bok som er lett å lese.


Markus

Markus

Skrevet av 23. oktober 2014 av Markus på Finnsnes ungdomsskole

Tørr som en ørken
Boka handler om en jente som flytter til Oslo for å gå på skole. Hun ender opp med å skulke skolen og bruke alle pengene sine og ser seg nødt til å få seg en jobb som hun helst ikke ville hatt. Jenta er ikke noe særlig interessant og kunne liket godt sett i vegen resten av livet sitt.
Boken var forferdelig kjedelig å lese gjennom. Handlingen var rett og slett tørr som en ørken. Det føltes som om at handlingen repeterte seg om og om igjen. Det var ganske merkelig humor i boka som jeg ikke syntes noe om, ble litt for mye barnehage banning. Boka vil jeg ikke anbefale din noen med mindre du liker bøker som er lite spennende.
Terningkast 2


Tiril

Tiril

Skrevet av 23. oktober 2014 av Tiril på Lundenes skole

Livet som usynlig

Det er en bok med gode setninger, skrevet som tankereferat, men det er avsnitt på hver side, og framsiden passet ikke til innholdet og tittelen.

Boken handler om en jente som flytter til Oslo for å studere. Hun er en jente som holder seg mest for seg selv, men når hun kommer til Oslo, skjer det hun ikke forventer skal skje. At selv om man er sjenert og redd, så kan man få ting til å skje.
Boken gir meg ikke lyst til å bla videre fordi den er skrevet på en litt rotete måte, med avsnitt knyttet til teksten på sidene. Og jeg anbefaler ikke denne boken til å nomineres til Uprisen, og skjønner heller ikke at dette skal være er en bok det er viktig for andre å lese.


Hannah Sæthereng

Hannah Sæthereng

Skrevet av 23. oktober 2014 av Hannah Sæthereng på Harestua ungdomsskole

Jeg leste denne boka fordi jeg måtte…
Boka «Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til» av Liv Marit Weberg, handler om en jente som ikke vil bli lagt merke til. Jenta er ikke sosialt anlagt, og sitter mest hjemme og ser i taket.
Det tok ca. 100 sider med langtekkelighet før det begynte å skje noe i boka. Da var det allikevel ikke veldig spennende. Boka ble veldig monoton og det skjedde lite. Handlingen var som en kjedelig rett strek med få opp og ned turer. Jeg måtte kjempe for å komme igjennom boka.
Det var mye svart humor i boka som jeg lo av, men innholdet i humoren var lite troverdig. Jeg var ofte oppgitt over hovedpersonen, fordi valgene hun tok var helt usannsynlige.
Jeg vil egentlig ikke anbefale denne boka med mindre du er veldig glad i usannsynlig svart humor og kjedelige bøker.
Jeg gir den terningkast 2.


Tiril F. Kvarberg

Tiril F. Kvarberg

Skrevet av 20. oktober 2014 av Tiril F. Kvarberg på Dokka ungdomsskole

Handling:
Denne boken handler om ei jente på 19 år som skal komme seg videre i livet og flytte ut fra jenterommet. Hun flytter til ”en sko eske” i Oslo for å studere. Jeg personen er stort sett missfornøyd og negativ med livet og livets fremtid. Hun kommer seg på skolen den første dagen men er lite sosial av seg og bestemmer seg for å holde seg hjemme resten av året. Hun lever på pengene hun får fra lånekassa, men tilslutt er det ingen flere penger å hente. Så hun må finne seg en jobb og ender til slutt opp på en veikro med en sur sjef og ingen kolleger, hun har heller ingen erfaring.
Min mening om boka:
Den er kjedelig og jeg måtte tvinge meg igjennom den. Den passer bare ikke for meg, men kan godt hende den er mer realistisk for andre som er i en lik situasjon. Måten forfatteren skriver på gjør det ikke noe særlig mer interessant å lese heller, det blir bare rart og til tider forvirrende.
Jeg klarer ikke å anbefale denne boka til noen spesielle aldersgrupper, men helst for jenter.
Terningkast:
2

Vis flere anmeldelser

Til toppen