Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Livet går opp og ned
Boken handler om en jente som nettopp er ferdig på videregående. Hun flytter til Oslo for å studere. Hun er ikke veldig sosial og holder seg mest for seg selv. Det blir ikke akkurat som hun trodde det skulle bli.
Det er en realistisk bok. Den er lettlest. Kapitlene er veldig korte og boken er ikke så lang. Det er enkle ord som er enkelt å forstå, det kan være litt banning i boken. Boken er skrevet i jeg-person. Det er både lange og korte setninger. Det er ikke så mange likheter mellom meg og hovedpersonen i boken. Derfor synes jeg det var vanskelig å leve meg inn i boken. Det blir ikke noe realistisk for meg.
Jeg synes ikke denne boken var så bra. Av tittelen på boken hadde jeg forventet litt mer. Forsiden kunne godt ha hatt litt mer farger sånn at man får lyst til å lese den. Det skjer nesten ingenting spennende som får deg til å snu siden og lese videre. Starten på boken er ganske treig og slutten blir ganske brå. Det skjer litt mer ut i boken men ikke så mye. Forfatteren har beskrevet alt veldig detaljert. Jeg synes godt forfatteren kunne latt være å skrive så mange beskrivelser. Det blir litt kjedelig. Det kunne også ha vært flere vendepunkter og mere drama. Helheten i boken er ganske bra, starten, hoveddelen og slutten passer sammen.
Jeg tror forfatteren ville få fram hvordan det kan være å være ung og at det kan gå ned og opp i livet.
Jeg syns ikke denne boken burde vinne u-prisen fordi, det finnes mange andre bøker som fortjener å vinne den istedenfor denne boken.
Jeg vil gi denne boken terningkast 2.

Boken man husker.

Pros: Denne boken har en fantastisk samling av beskrivelser, fra topp til tå! den kan bli litt kjedelig hvis man ikke har "bra" sans av humor. Hovedpersonen er en fantastisk sjenert og uheldig jente, noe som passer boken ekstremt. de "normale foreldrene" og deres normale stilling gjør at man kjenner seg litt igjen i stillingen hennes. det beste med boken er livsballen, den kommer tilbake, ruller fortere, ruller så sakte som mulig, men stopper aldri.
Cons: den kan bli litt kjedelig hvis man ikke har "bra" sans humor, overskriftene er morsomme men kan kuttes ut i enkelte deler. Er ikke en action bok, bare for å poengtere.

Rotter, mange rotter!
Boka «Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til» er en ungdomsbok som er skrevet av Liv Marit Weberg.
«Vi lever jo tross alt i en verden der det foregår mye sosialt. Mennesker henger sammen i tykt og tynt, på godt og vondt. De går rundt i en verden full av mennesker. Mange synes det er hyggelig, men ikke alle.»
Boka begynner litt tregt og er veldig beskrivende, bortsett fra at man ikke får vite hva hovedpersonen heter. Den handler om en jente som flytter til Oslo på hybel, hun lever i ti måneder av studielån, selv om hun ikke studerer. Vendepunktet er ganske tydelig, det skjer når hun begynner å jobbe, på en veikro i Lillestrøm. Boka er aldri helt spennende, det er ikke så mye action, men endinga er totalt uforventet og ingen hadde sett den komme.
«Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til» var faktisk ganske vanskelig å legge i fra seg fordi det skjedde så mye rart og uventet hele tiden, teksten var dessuten veldig lett å lese og det sto lite på hver side, noe jeg synes var veldig bra og fint. Boka henger veldig fint sammen og alt har en sammenheng, på en måte. Starten, midten og slutten er følger som lett kunne ha skjedd i dagliglivet for noen ungdom/voksne. Språket i boka passer perfekt med hovedkarakteren, hun er veldig sliten og kjedelig egentlig, men teksten i boka får det til å bli interessant å lese om henne allikevel.
Denne boka er ikke en del av en trend, jeg har aldri sett en lignende bok før. Den er kreativ og hovedpersonen gjør og tenker ting som egentlig ikke er det første som ville dukket opp i mitt hode. Jeg vil nok helt sikkert få et nytt syn på enkelte vanlige hendelser.
Historien er veldig troverdig og sannsynlig, kanskje ikke alle detaljene som at en person som blir kalt Brilla driver med rotteoppdrett, men historien henger sammen. En ung voksen flytter på hybel, lever av studielånet, pengene slutter å komme og hun må søke jobb. Hun har da ikke fått noe særlig utdanning og må derfor søke en ganske enkel jobb.
Det er korte setninger med et egentlig ganske dødt tema, men det er skrevet på en original og spennende måte. Det er litt banning innimellom, som for eksempel at «Der ligger jo den jævla kroa», men jeg tror jeg bare fant ett ord på dialekt i hele boka og det er «lell?» som betyr likevel. Språkbruken passer veldig bra til bokens innhold.
Boka kan være om hvor vanskelig det er å være en del av samfunnet for mennesker som har litt vansker for å snakke med andre. Forfatteren har skrevet denne boken for å vise nettopp dette, mener jeg. Boka gjenspeiler fantastisk bra hvordan det kan være å være ung. Jeg anbefaler boka på det sterkeste og den burde absolutt nomineres for U-prisen!
Terningkast 5

JEG BLIR HELDIGVIS IKKE LAGT MERKE TIL

Boken jeg nå har lest handler om en jente som ikke ser på livet som noe morsomt, men heller utrolig kjedelig og ille. Boken starter med at hun flytter til Oslo og inn i en "skoeske" som hun kaller det. Hun skal begynne på en ny skole, noe som ikke skjer siden hun kommer for seint til første skoledag og derfor velger å ikke begynne i det hele tatt. Og slik fortsetter det. Boka inneholder mye negativt og man kan bli veldig lei etter noen sider. Spenningen i boka er heller ikke tilstede noe som gjøre den veldig langsom å lese.

Boka tar seg opp til slutten og de siste 20 sidene er de beste. Så hold ut!
Terningkast: 2

JEG BLIR HELDIGVIS IKKE LAGT MERKE TIL

Det er da denne livsballen som ruller, den ruller fra henne. Boka handler om en jente som flytter helt alene til en helt ny plass, med helt nye folk. Hun så frem til å få seg vekk, vekk fra det gamle, men dette gikk ikke helt etter planen. Hun starter på universitetet, hun skulker mye. Hun er beskjeden.

Kjæresten Tore slår opp, hun gir opp. Lånekassa setter ned foten, hun får ikke lengre penger, Hun innser at hun må gjøre noe med livet sitt, hun begynner å jobbe på en ganske så spesiell arbeidsplass.

Jeg synes boka er kjedelig, den er vanskelig å forstå og blir mye av det samme. For de som liker mer spenning, slik som meg vil ikke denne falle i smak. Jeg slet med å komme meg gjennom boka og den var helt uten spenningstopper. Men det er ikke bare negativt med denne boka, den er en slags vekker for ungdommer. Du vil få innblikk i hvordan det går hvis du skulker ut av skolen.
Terningkast: 3