Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Jeg synes boka var bra, men kapitlene kunne vært litt lengre. Jeg synes den ble litt kjedelig i lengden.
Terningkast: 3

«Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til» er ei ungdomsbok som er skriven av Liv Marit Weberg. Det er om ei jente som er ferdig med vidaregåande og skal starte og studere. Ho møter ikkje opp på fyrste skuledag, og bestemmer seg for å ikkje gå på skulen. Ho får pengar av lånekassa, men når det er slutt på dei pengane bestemmer ho seg for å få jobb.

Ho får 2 kjærestar i boka. Eg skjønnar ikkje meininga med å skrive om den fyrste. Han blir på ein måte borte i forteljinga. I slutten av boka får ho ein kjærest som ho ikkje likar med det fyrste ho ser han, men når ho finn ut at dei er naboar så utviklar forholde seg.

Eg gjev boka terningkast 4 fordi den var lett å kome seg gjennom, og det var korte og gode avsnitt.

Boka bør ikke bli lagt merke til
Boka «Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til» er en ungdomsbok som er skrevet av Liv Marit Weberg. Boka handler om en jente som nettopp har flyttet til Oslo for å studere, men ender opp med å ikke møte opp første dag, ergo ingen skoleplass. Man merker med en gang at personen man leser om er en veldig usosial person som ikke vil bli lagt merke til, det virker også som at hun ser på alt som om det er negativt. Hun får noen få oppturer men det ender alltid med å gå tilbake ned igjen.
Boka var kjedelig å lese gjennom, det blir litt sånn at man leser side for side bare for å bli ferdig fortest mulig. Det skjedde veldig lite gjennom hele boka generelt, hun sitter for det meste inne i den lille ¨sko esken¨ sin og tenker på ting hun kunne ha gjort. Valgene hun gjør er urealistiske og man himler litt med øya. Boka sier den har mørk humor, noe som den har til en viss grad. Det var noen få ganger jeg begynte å le litt.
Jeg gir boka terningkast 2

Boka er en roman om ei jente som skal begynne på vidergående, men som har mange store problemer med sitt sosiale liv, virkelige store problemer! Hun skiller seg veldig ut, hun er ikke som noen annen person jeg har lest om før. Hun finner ut at menn ikke er noe for henne, sosial kontakt takler hun bare ikke, og å ta utdanning og arbeide er bare waste of time…

Denne boka er virkelig noe annerledes, morsom til tider, den er lettlest, og veldig underholdene. Den har sine øyeblikk hvor boka virkelig skinner. Boka har en annerledes vri enn de fleste bøker, og det syntes jeg er bra. Boka kan anbefales for dem som liker å lese om folk med vanvittige problemer, eller en drøs humor. Kanskje ikke en U-pris vinner, men boka er bra.

Terningskast: 5

Det er vanskeleg å seie sjangeren til "Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til", men eg vil seie at den er ei blanding av drama og ein dæsj humor. Boka handlar om ei jente på 19 år som er ferdig med vidaregåande og klar for å studere. Ho flytter inn i ei skoeske i Oslo, men det viser seg at alt ikkje går så glatt. Ho dropper ut på første dag, og den mykje omtala livsballen startar sakte men sikkert å rulle i alle slags moglege retningar.

Handlinga går nokså flatt. Det er ikkje veldig mykje som skjer i boka eller livet til hovudpersonen. Eg oppfattar hovudpersonen som negativ, lukka og asosial. Ho unngår menneske så godt ho kan. Ho gjer galne val heile tida og ho endrar ikkje haldning om noko. Dette er irriterande, men eg trur det er det forfattaren vil. Eg trur forfattaren ønsker å provosere, og dette lykkast ho med.

Korte kapittel, ofte på mindre enn ei side, gjer boka veldig lettlese. Det er 190 sider, men det er 190 veldig korte sider. Banning ol. er ikkje sjeldan å finne i boka. Boka er også godt skreve. Eg har lese denne boka før eg las ho for U-prisen, og eg fortsatte å lese sjølv om det var så lite spannandes – nettopp fordi eg likte måten den var skrevet på.

Eg vil gje boka terningkast 4. Den er realistisk, truverdig, lettlese og godt skreve. Det som trekk ned er at det er monotont. Spenningskurven er flat. Dette trekk mykje ned og eg tykkjer ikkje denne boka fortjener å bli nominert til uPrisen.