Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Boka «Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til» er en dramatisk og veldig «spesiell» bok, fra en tenåringsjentes perspektiv. Hun har rett og slett gitt opp alt, alt av skole og jobb, og boka handler om hvordan hun skal komme seg ut av denne kjipe situasjonen. Hun knytter seg til gutten Tore, som hun møter første dagen på høyskolen. Jenta klarer ikke og starte på skolen, og prøver i stedet og få seg jobb i samarbeid med NAV. Dessverre er hun nokså samarbeidsvillig, og sliter med jobbene.
Boka er ganske tynn, og veldig lettlest, dette er på grunn av de korte kapitlene som er en slags dagbok. Boka gir meg en følelse av frustrasjon siden den ikke gir meg noe, den handler kun om henne som bare har gitt litt opp på livet. Denne boka gir meg heller ikke en leseopplevelse, fordi det ikke skjer noe spennende. Det er for det meste hun som gjør noe, eller tenker noe, hun opplever aldri noe «stort».
Derfor vil jeg gi boka terningkast 3.

Bra humor og gode metaforer!

«Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til» handler om ei jente som det ikke akkurat kan sies er helt normal. Første skoledag på universitetet i Oslo kommer hun for sent, og etter det skjer det ikke så mange oppturere, heller tvert imot.

I boka er det mange kule metaforer og utrykk, og det like jeg veldig godt. Hovedgrunnen til at jeg likte boka så godt var måten forfatteren skrev på. Forfatteren fikk meg til å ha medfølelse med hovedpersonen, og akkurat det tror jeg er en viktig oppskrift for sukses i ei bok. Hadde ikke forfatteren fått meg til å ha medfølelse for hovedpersonen ville hun antakelig bare virket sær og rar, og jeg hadde mest sanssynlig bare blitt irritert på personen. I boka ble jeg tatt med på en spennende reise der jeg «var» hovedpersonen. Under reisen fikk jeg se ting gjennom en ny synsvinkel. Forfatteren har virkelig lykkes med noe av det viktigste i ei bok, (og kansje vanskeligste?), nemlig å få leseren til å «flytte inn i» og «bli» hovedpersonen. Når en «er» hovedpersonen blir en ikke sliten av å lese, og det er jo bra. Selv om det var ei veldig god bok, egner den seg ikke til å vinne U-prisen. Mange vil antakelig syntes at boka er kjedelig. Boka bygger nemlig på en spesiell humor som mange kansje ikke vil forstå og syntes er morsom. Selv syntes jeg det var ei kjempe god bok, og gir den derfor en sterk femmer, (sekseren holder jeg enda tett inntil brystet.)

5+
Kornelia Herstad

Boken handler om en ung jente som nettop har flyttet ut hjemme fra og som skal bo alene i en bygning i Oslo. Hun er ikke noe serlig sosial og holder avstand fra andre etter en "dramatisk" skilsmisse. Hun har problemer med å komme seg ut, og har ikke en anelse om hva hun skal gjøre med livet sitt.

Det fleste som fåregår i boka er oppe i hode hennes, og boken er fyll opp med både ironi og humor. Det er få skrivefeil, med en del "oppdiktede" utrykk. Jeg synes boken er grei nok, litt kjedelig.

IKKE FAVORITT BOKA

I boka, Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til. Følger vi en ung jente som for første gang må klare seg selv i livet, noe som ikke går så særlig bra!

Denne boka var skuffende nok utrolig kjedelig og hadde ingen spennings topper. Jeg syns også til tider at det ble vanskelig å henge med i handlingen i og med at det var veldig korte kapitler som ga veldig lite mening.

Hvis boka skulle blitt enda bedre så syns jeg forfatteren burde basert boka på andre ting enn bare tankene hennes. Slik at det kunne blitt litt variasjon for leserne.

Derimot syns jeg LivMarit Weberg har klart å få fram tankene til hovedpersonen på en svært god måte, noe som gjorde det lettere for meg å sette meg inn i hennes synspunkt.

Jeg synes ikke denne boka burde bli nominert til u-prisen fordi selve handlingen i boka var veldig kjedelig noe som gjorde boka uinteressant å lese.

Terningkast: 3

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til
Av: Liv Marit Weberg
Jeg likte/likte ikke boka fordi:
Jeg er litt sånn bådeog. Jeg likte egentlig boka den var morsom og hadde ett kjekt innhold. Jeg likte spesielt at hun kalte leiligheten sin for en skoeske, og at hun havnet i problemer. Det jeg ikke likte med boka var at den hadde så mange banneord og upassende ord. Jeg er ikke så glad i banning, men jeg likte selve boka.
Jeg gir terningkast 4

Skrevet av Malin Bjelland 8D