Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

JEG BLIR HELDIGVIS IKKE LAKT MERKE TIL

Tenk deg at du er 19. År, ferdig med videregående. Du skal flytte inn i en hybel i Oslo får og studere og gå på høyskole. Du liker egentlig ikke, (eller hater rettere sagt) å ommgåes med andre, og vil helst unngå det. Du kommer for sent på første "skoledag" og finner ut at du likegjerne kan la være. Finner ut at du likegjerne kan la være hele skoleåret. Det går jo bra så lenge du får penger fra lånekassa. Men hva skjer når du ikke lenger får penger av lånekassa? Hva gjør du da?

Boka handler om det å ikke like å omgås med andre med mennesker og helst bare være hjemme i skoeske/hybelen sin. Og hva som skjer når man ikke lenger får penger av lånekassa.

Boka er bra skrevet, men den er ganske flat. Det skjer utolig lite, men det er jo det "jeg" pensjonen vil. Forfatteren har likevel klart og flettet inn litt humor. Humoren er ganske tørr/ mørk, som Liv Marit har skrevet på baksiden. Jeg vil gi boka en 3'er. Boka passet dessverre ikke helt for meg, og manglet litt spenning for min del. Det burde skje mer.

bok: Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til
forfatter: Liv Marit Weberg
anmeldt av: axel
terningkast:5

Jeg likte boka ganske godt fordi den hadde ganske korte kapitler, og var lettlest. denne boken er skrevet ganske annerledes en andre bøker, fordi kapitlene er så korte. de korteste kapitlene er på en setning og de lengste på to og en halv side. boken er ganske "spesiell" i forhold til andre bøker. boken kan anbefales!

En liten tankevekker
«Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til» er på alle måter en uvanlig bok, som ikke følger noen standarder om hvordan en klassisk ungdomsbok skal bli skrevet eller hva den skal handle om.
Den handler om en 19-åring som flytter til Oslo med håp om endelig å få seg noen venner, etter flere ensomme barne- og ungdomsår. Hun gir opp allerede første skoledag, og resten av året sitter hun inne og går kun ut når hun må ha mat.

Kapitlene er veldig rare. De er vanligvis på en eller to sider, kanskje på kun én setning. Når voksne mennesker skriver ungdommelig, har det en slitsom tendens til å virke for mye og være flaut. Husk- en bok trenger hverken banneord eller «ungdomsspråk» for at ungdom skal like den. Den er veldig lettlest, og setningsoppbygningen er veldig bra.

Jeg liker egentlig denne boka. Den er annerledes, og får meg til å tenke. En av hovedgrunnene til at denne boka er kul, er sarkasmen og selvironien hennes- som heller ikke er alles humor. Den var, for meg, en av de bøkene som suger deg opp og nekter å spytte deg ut igjen før du er ferdig. Dette er ikke en bok alle kan elske, eller forstå, eller bli underholdt av. Den er på grensen til rett frem deprimerende til tider, og den har ingen spenningstopp eller action- men det trenger den ikke.
Siden denne boka ikke er for alle, mener jeg at den ikke burde vinne u-prisen.
Den anbefales til ungdom 13-15.
Terningkast: 5

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til – Liv Marit Weberg

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til handler om en jente som flytter til Oslo for å studere. Hun bestemmer seg for å ikke fortsette på skolen, og begynner og jobbe i stedet. Etter hvert finner hun ut at det å jobbe er vanskeligere enn hun trodde.

Denne boken er skrevet at Liv Marit Weberg, og er en ungdomsbok. Boken er skrevet på en litt merkelig måte, og den hadde mange upassende ord. Det var ingen spenningstopper, som gjorde boka veldig kjedelig.

Jeg anbefaler ikke denne boken til noen, og syns ikke den burde vinne uprisen.
Terningkast 3

Boken "Jeg blir heldigvis ikke lakt merke til" er en veldig merkelig bok!
Handlingen i boken var bra men selve boken og hvordan den var skrevet på var ikke bra, fordi den var ganske negativ, hovedpersonen var kjedelig, skjedde ingenting spennende og var kjedelig å lese.