Ikke la de døde komme hit

Boka handler om en jente som heter Cecilia som måtte dra hjemmefra fordi alle i familien hennes døde. Når hun så etter et sted å bo så fant hun en kristen familie å bo hos.
Jeg husker ikke så mye fra boka selv om jeg prøvde å følge med.
Jeg prøvde å følge med på ting som skjedde, men det var bare lett å glemme historien.
Det var jo også noen gode ideer som starten når Cecilia så på kirkegården og at hun bare så en gravstein og den hadde navnet hennes. Det lager et mysterium som får deg til å lure på om noen faktisk var levende eller om alle allerede var døde. Etter det kan jeg ikke si noe mer jeg husker eller syntes var interresant.

Jeg gir denne boka terningkast 2 fordi den hadde det spørsmålet om folk var levende eller døde, men jeg føler at denne delen ikke ble utforsket nok og resten er bare lett å glemme.

Cecilia sin mor er død og hun flytter inn til en kristen familie. Familien består av Erik, Tora og Torbjørn. På gården skjer det masse merkelig. Og de har døde naboer som hjemsøker dem.

Jeg syntes boka var litt spennende på slutten fordi naboene tok dem en etter en og kjedelig i starten fordi det handlet bare om sex. Det jeg ikke likte med boka var at forfatteren ikke forteller helt hva som skjer. Jeg forsto ikke helt hva som skjedde i boka, det var vanskelig å forstå det.

Jeg gir boka terningkast 4, fordi den var litt spennende, men jeg trekker den ned fordi masse av det ga ikke no mening og det var vanskelig og forstå.

Ikke la de døde komme hit- twisted og grøssende

Jeg likte at miljøet var sånn ekkel og grøssende, fordi den viste hvordan Cecilie var veldig usikker på det som har skjedd med henne eller hun ville rømme vekk fra Tora, Erik og Torbjørn. Da Cecilia og Torbjørn skulle gifte seg, kom naboene.

Jeg likte ikke hvordan den var litt forvirrende på slutten med hvordan hun skulle være med Tora, Erik og Tor-Bjørn. I tillegg var det veldig rart når hun drev å ba til Gud og alt hun ba om skjedde.

Jeg gir denne boken en 4, men jeg kom senere så jeg fikk bare lest de 5 siste kapitelene.


Boka handler om hovedpersonen Cecilia som ender opp på en gård langt fra omverdenen. Der bor Tora, Erik og Thorbjørn. Vi finner ut at moren til Cecilia har problemer med alkohol og kanskje er død, så det er derfor hun er på flukt og ender opp på gården.

Etterhvert finner man ut at folka på gården, egentlig er døde. Det viser seg at Tora forgiftet naboene med en suppe som hun lagde. Cecilia begynner å se skyggemennesker og hører rare lyder. Disse skyggemennesken er kanskje de folka som har blitt forgifta av Tora.

Cecilia blir forelsket i Thorbjørn, og Tora prøver å få Cecilia til å gifte seg med ham. Cecilia skulle egentlig bare blitt på gården i noen dager, men det ender opp med at hun blir der i flere år. Man skjønner at det er noe rart som foregår på gården. Plutselig blir alle husdyrene borte. Familien er veldig religiøs, og Cecilia blir vant til det. Hun begynner å snakke mye med Gud, og blir opptatt av å hele tiden bli tilgitt av han. 

Jeg gir boka terningkast 2 fordi jeg skjønte ikke mye av boka. Det var for mye detaljer som gjorde at jeg ikke fikk med meg den viktigste informasjonen. Den var heller ikke så spennende. Jeg synes boka gikk litt sakte til å skulle være en skummel bok.

Jeg gir denne boken en karakter 3. Boken er skrevet at Monika Steinholm og det er en grøsser. Denne boka har mye mer potensialet enn resultatet. Det er et bra tema som ikke blir snakket mye om i bøker, men som var veldig vanlig før. Strenge religiøse kristne familier.

Dessverre er tidsregningen veldig forvirrende. Det er greit for meg at årstidene bytter så kvikt men det gir meg inntrykk av at Cecilia var på gården i ca to år. Det er for store hopp i tidslinjen til at «resten av klassen» hun snakket om ikke har slutta på skolen. Tiden går for kjapt selv om mange av beskrivelsene er at årstidene skiftes. Blir det vanskelig og holde styr på. Det mangler beskrivelser imellom årstidene. Forholdet til Cecilia og Thorbjørn er veldig overfladisk de snakker så vidt hvis ikke de driver med seksuell adferd. Cecilia var allerede ganske ustabil emosjonelt. Og Thorbjørn var et spøkelse som har bodd med familien hele livet. Forholdet kunne vært mye dypere enn det vi fikk. Det kunne vært en mye dypere relasjon mellom de. Det er det beste utgangspunktet man kan finne. To personer som er «avhengig av hverandre». Det hadde gitt mye mer mening hvis det var dypere da hadde jeg ikke tvilt et sekund på hvorfor Cecilia kjempet sånn for Thorbjørn. Det er realistisk og fornuftig at Cecilia gjør det hun gjør med tanke på bakgrunnen hennes. Cecilia trekker frem at hun føler seg hjemme på gården at hun følte seg trygg noe hun aldri følte på i barndommen. Dette er detaljert og bra og en ting det var enkelt og skjønne.

Cecilia sitt forhold med moren vises på en bra måte i boken. Cecilia føler på savn like mye som sinne ovenfor moren det er interessant, men allikevel er syntes jeg det rart at Cecilia ikke reagerer på ting som Tora gjør mot bare henne og ingen andre?