Ikke la de døde komme hit

«Midsommar» møtes med «Vi var løgnere».

Monika Steinholm sin «Ikke la de døde komme hit» handler om en tenåringsjente som heter Cecilia som har mistet moren sin og har ingen igjen i livet sitt. Da hun ønsker å finne seg et enklere liv, møter hun på en familie i Norden.

Boka er en psykologisk thriller, som personlig er en av mine favorittsjangre. I denne sjangeren er tonen ofte litt mørk og forstyrrende, og dette greide forfatteren fint med i denne boka. Men selv om sjangeren og temaene om overtro og religion var interessante, var utførelsen av handlingen ikke like god.

Det var noen tidshopp i boka, som jeg så vidt kunne få med meg. Hvor lenge har Cecilia bodd i familien sitt hus? Dager? Måneder? År? Slår meg. Jeg fant det også vanskelig finne meg selv inni hovedpersonen. Jeg ønsket å kjenne henne mer, og få mer av hva hun tenkte og følte.

Terningkast: 4

Boken handlet kort forklart om en jente som måtte flytte ut på landet, fordi moren døde. De som bor der er veldig kristne. Det skjer mange forskjellige scenarioer, rundt huset, som de mener er gud som gjør.
Hva jeg ikke likte, var at boken var litt overdrivende kristen, dette kan være siden jeg ikke tror på en religion selv. Det var som at boken mer handlet om hva man ikke skal gjøre som kristen, mer enn ting som kan vanlige skje i hverdagen, som gjorde at jeg ikke ble så tiltrukket til boken. Karakterene gjorde ting fordi gud så over dem.
Jeg tror Tora kunne vært en bedere karakter, det var som at hun var en sikkerhets kamera og kunne se alle feilene som skjedde. At ingen kunne gjøre noe uten at hun allerede viste det. Du hvis du skulle gjøre noe, vet hun det. Du sa noe, hun vet det. Så hvis hun ikke var en så stor sikkerhets kamera som vet alt, hadde hun vert en bedre karakter. Men det var kult at hun kunne lage mange forskjellige medisiner, fra forskjellige urter. Nesten som en heks, som jeg syntes er ganske kult.
Det var mange fine detaljer, som forklarte fint. Men detaljene var ofte steder det ikke burde være detaljer. For eksempel var det mindre detaljer om hvordan et sted ser ut, enn når en person kler på seg. Det var mange forskjellige hopp fra framtiden og fortiden, og de var ganske ofte, det var nesten som det repeterte seg. Dette gjorde det litt kjedelig og forvirrende. Det var som det var rolig og fint, da plutselig var de nakent på tregulvet.
Det var kult med en åpen slutt. Slutten gjorde at jeg ville forsette å lese, men det var litt forvirrende.
Så til slutt vil jeg gi boken en fire.

«Ikke la de døde komme hit», skrevet av Monika Steinholm handler kort fortalt om Cecilia som har hatt en vanskelig oppvekst og har mistet moren sin. Hun ender opp med å dra ut på en reise, til bilen hennes svikter midt i reisen og møter på en veldig religiøs familie som får henne til å føle seg elsket.

Boka var ganske interessant og detaljert. Jeg likte best den åpne avslutningen ved at man kunne på en måte se for seg hva som skjedde videre, men den var samtidig litt uryddig og hoppet veldig uventet fram og tilbake som gjorde den vanskelig å skjønne hva som faktisk skjedde noen deler i boka.

Jeg gir derfor boka terningkast 3.

Historien handler om Cecilia som har mistet moren sin og bor i et hus isolert fra alt, og med en ny familie, men ting viser seg ikke å være som de ser ut til.

Karakterene er tomme og de er ikke realistiske, du kan ikke føle med dem eller forstå årsaken til deres mulige følelser.

De fleste personlighetene til karakterene og tingene som skjer i boken består av religion, og du kan bare se perspektivet ved å leve med: «Noen som alltid ser på deg» «Noen du må be om tilgivelse» og Jeg tror det er et konsept som er for personlig og urealistisk til at dagens lesere klarer å sentrere hele handlingen i en bok.

Tanken var at boken skulle være skummel, men du kan ikke føle spenningen eller følelsen av frykt.
Jeg synes forfatterens idé var god, men den var bortkastet.
Jeg gir den terningkast: 2

Boka handler om Cecilia som var på en kjøretur og møtte på en familie på en gård ute på landet. Hun bodde der i en stund, og når hun skulle hjem igjen, var batteriet flatt.

Boka er forvirrende, fordi flere handlinger er lite forklart, og skjer så fort på kort tid.
Tittelen ga lite mening, og ga meg andre ideer om hvordan boka skulle handle om.

Det positive jeg likte med teksten, var avslutningen. Der man må tenke gjennom hva som kommer til å skje.
Jeg gir derfor boka terningkast 2.