Ikke la de døde komme hit

Boka heter Ikke la de døde komme hit. Den handler om en jente med navn Cecilia. Hun har en mor som er alkoholiker. Cecilia bestemmer seg for å kjøre bort fra livet sitt. Etter hun har kjørt en stund så kommer hun frem til en gård oppi Nord-Norge. På gården bor det en liten familie som Cecilia blir godt kjent med. På gården bor Tora og Erik, de har en sønn med navn Torbjørn. Familien har en veldig rar og spesiell tilknytning til Gud.

Jeg forventet en bra bok med mye spenning ut ifra tittelen, men boka var det stikk motsatte. Boka var veldig treig og kjedelig i starten, den virket ikke så veldig interessant. Den kom noen scener i boka som jeg ikke forventa, folk som har samleie i skogen og en mann som kutter en jente i hånda er ikke veldig interessant. Det var noen bilder i boka som gjorde det lettere å se for meg hva som skjedde og forstå hva som står i boka. For meg, så tok det litt tid å komme inn i boka fordi det stod mye ting som ikke ga mening. Hadde boka hatt litt mindre Gud og bibel snakk så hadde jeg likt boka mer.

Boka handler mest om gud og hvordan det er å bo på en gård med noen som ikke har samme livstil som deg. Jeg synes boken hadde alt for mye snakk om Gud og bibelen. Jeg personlig likte ikke denne boka, jeg gir den terningkast 2.

Da jeg først plukket opp denne boka tenkte jeg det skulle være innenfor en skrekk bok, men det er ikke det. Boka handler nemlig om hovedpersonen Cecilia. Cecilia var ikke så fornøyd med livet hun hadde fått og derfor bestemte hun seg for å kjøre vekk fra mor sin. Cecilia hadde kjørt ein stund til hun kom til et lite småbruk, da hun går ut av bilen er det helt stille rundt henne, det eneste hun hører er skrik fra kråkene rundt henne. Så tennes et lys i huset framfor henne og så står en silhuett til syne på trappa framfor henne. Cecilia blir inviter inn av disse fremmed folka og her blir alt forandra. Familien Cecilia nå har møtt på er en liten familie på tre, Tora, Erik og Torbjørn. Cecilia finner etter hvert ut grufulle ting som har skjedd mellom Tora og naboene som gjer at naboene hjemsøker dem.

Boka har et greit/litt sakte tempo i starten, men det bygger seg opp lengre ut i boka til eit greit tempo. Jeg skulle ønske at boka handlet mer om trøblene mellom de to familiene, for du fikk høre mest om det i slutten. Om du har mye tro i Gud så kommer denne boka til å passe veldig godt for deg, jeg er ikke kristen, men jeg likte denne boka veldig godt, men synest at man burde fått vite litt mer om hvorfor disse "skyggemenneskene" er etter dem før i boka. Boka er ikke så forvirrende og du faller ikke av, men du får sitte igjen med noen tanker etter du har lest litt om, hva vil skje med dem, hvorfor er de etter dem, og litt hva har de gjort om den. Boka har en veldig brå og uforventet slutt.

Jeg anbefaler denne boka i aldersgruppe 10-14 år og for de som har tro i kristendommen. Boka er en liten bok og tar ikke for lang tid eller er for vanskelig og lese. Jeg gir denne et terningskast 3

Boken «ikke la de døde komme hit» handler om foreldreløse Cecilia som trenger et sted å bo. Etter en lang kjøretur stopper bilen utafor en gård. Her blir hun ønsket velkommen av en familie på tre, Tora, Erik og sønnen deres Torbjørn. Denne familien er ekstremt religiøs, og på gården deres skjer det uforklarlige ting gjentatte ganger.
Ut ifra omslaget, grått og hvitt, et ensomt hus under store fjell og en skummel dame tolker du allerede denne boken som spennende og kanskje litt skummel. Gjennom hele boka kommer det replikker Cecilia hører at moren sier. Det er også en del gjentakelser som for eksempel da Cecilia og Torbjørn gjør ritualer etter hver gang de har syndet og når familien ber. De snakker også mye om naboene, de døde.
Forfatteren skriver denne boken med mye detaljer, nesten litt for mange. Det var på visse punkter vanskelig å følge med. Boken inneholder mange bilder som kan gjøre det lettere å skjønne teksten og skape stemning, men samtidig så kan man miste litt av sin egen fantasi. Jeg personlig syns det er best med litt bilder, da får man slappet av og man får skapt et bedre inntrykk om hva handlingen er. Jeg føler at denne boken mangler litt av grøssen. Den var ikke veldig skummel, men kan ha hint av å være nervepirrende av og til.

Denne boken var midt på treet og jeg kan anbefale den til folk som liker ånder og liker at spenningen bygges opp over tid. Denne boken passer aldersgruppa 14-16. Terningkast 3.

Boka handler om ei jente med navn Cecilia som bestemmer seg for å kjøre bort fra livet sitt. Moren til Cecilia er alkoholiker. Etter Cecilia har kjørt en god stund kommer hun fram til en gård. På gården bor det en liten familie som Cecilia blir veldig godt kjent med i boken. På gården bor Tora og Erik, sammen har de en sønn, Torbjørn. Cecilia skulle bare bli på gården i en natt, men etter hun blir kjent med familien bestemmer seg for å bli. Familien har en rar tilknytting til Gud.

I løpet av boka blir Cecilia og Torbjørn forelsket, men noe skjer når Tora begynner å blande seg inn. Gården hadde noen naboer som på mystisk vis forsvinner og dette blir Cecilia interessert i. Mellom gården og naboene er det en elv, som Cecilia får streng beskjed om å ikke krysse. Videre i boka skjer det masse ting som bare blir forklart på slutten.

Boken startet litt treigt og virker ikke så veldig interessant i begynnelsen. Man får veldig mye informasjon i begynnelsen som da gjorde at det var vanskelig å huske alt. Spenningskurven i boka går litt opp og ned, men noen ganger kan man tenke seg til hvordan det ender. Boka slutter veldig forventet, jeg forstod det halvveis. I begynnelsen virket ikke boka så spennende og jeg ville helst bare legge den i fra meg å lese en annen. Etter å ha lest til nesten slutten blir det litt spennende å lese når familien forsvinner.

Midt i boken kom det noen scener som jeg ikke hadde lyst til å få vite om. Jeg synes det blir litt for detaljert for å ha i en bok, da jeg fikk bilder i hodet jeg ikke ønsket å ha. Også dette med at det er en mann som kutter en jente i armen. Dette er noe jeg ikke hadde lyst til å lese.

Boka var veldig lettlest, men noen ganger kom det litt for mye informasjon til å huske alt. Jeg synes språkbruken var litt gammeldags og masse snakk om gud og bibelen.

Denne boken handler mest om gud og hvordan det er å leve moderne i gamledager. Boka forteller noe om det å ha en mor som alkoholiker og å finne en ny familie som tar deg inn selv om du ikke har samme livsstil som dem. Den forteller også om hvordan unge i dag er mer på telefonen enn å hjelpe til i huset eller gå ut. Det beste med å lese boka var slutten fordi da visste \jeg at jeg slipper å lese den igjen. Det verste var at den ikke handlet om det jeg hadde forestilt meg. Litt for mye gud og bibel om du spør meg.

«Ikke la de døde komme hit» er en bok åpen for tolkning, som går under sjangeren «psykologisk thriller». Vi blir kjent med hovedpersonen Cecilia, som viser seg å gå inn i en helt ny verden med helt nye omgivelser, da hun oppdager det lille småbruket gjemt i en skog i Nord-Norge. Hun blir invitert inn av familien som ser ut til å være helt normale mennesker, med helt normale liv. Det inntrykket forandrer seg fort etter at Cecilia får sove over en natt hos denne mystiske familien.

Da jeg åpnet boken, hadde jeg store forventninger om en skummel bok med mye grøss. Disse forventningene fikk jeg på grunn av det skumle bokomslaget og tittelen «ikke la de døde komme hit». Det gjorde meg ganske så skuffet da jeg startet å lese, når boken handlet mer om religion og drama, enn det en skummel grøsser skal gjøre. Jeg lærte med dette at uttrykket «man skal ikke dømme boken på omslaget» stemmer. Sammenlignet med andre bøker jeg har lest, skiller denne boken seg også ut. Måten forfatteren har valgt å bruke thriller sjangeren er annerledes fra andre bøker jeg har lest tidligere. Jeg savnet litt den skumle og spennende følelsen som jeg hadde håpet skulle bygge seg opp fra kapittel til kapittel. Tidligere bøker jeg har lest har hatt en tydeligere spenningskurve, men boken hadde et vendepunkt da Cecilia skjønte at familien hadde en sjokkerende hemmelighet som de skjulte.

Forfatteren har vært veldig god på både miljøskildringer og personskildringer. Jeg klarer å lage meg gode bilder i hodet på akkurat det som bli beskrevet, og dette fører til en bedre leseopplevelse. Boken har også bilder i seg, dette mener jeg er dårlig for boken sin del. Det er fordi jeg mener at det hadde vært mer mystisk og effektfullt hvis du får bruke din egen fantasi. Vi får også lese boken fra Cecilia sin synsvinkel. Det synes jeg er veldig fint, da man kan sette seg godt inn i hennes tankegang, og forstå bedre hvordan en annen person ville håndtert en situasjon annerledes enn det du kanskje ville gjort.

Jeg vil si at denne boken ikke er realistisk da man får vite den sjokkerende nyheten i slutten av boken, noe som ikke kunne skjedd i virkeligheten. Forfatteren bruker også virkemidler som tilbakeblikk, da Cecilia ser tilbake på hvordan hun hadde det da hun levde med sin biologiske mor, og både høydepunkt og vendepunkt var da man oppdaget familiens hemmelighet. Det er også brukt symbolikk i boka. Plutselig kommer det mange kråker og hovedpersonen kunne dødd under møtet med disse. Kråker er med sine mørke fjær et symbol på død og ulykke.

Jeg ville ikke anbefalt denne boken til andre ungdommer, da det finnes mange andre bøker med mer spennende oppbygning. Derfor får denne boken terningkast 3.