For å få ro til å skrive en bok om hvorfor vi er så redd for ulv, tar faren til Vera med seg den 13 år gamle datteren og flytter ut av byen - og rett inn i et vepsebol. Vis hele forlagsteksten
For å få ro til å skrive en bok om hvorfor vi er så redd for ulv, tar faren til Vera med seg den 13 år gamle datteren og flytter ut av byen – og rett inn i et vepsebol. De flytter nemlig til et lite sted der ulven har drept flere sauer, og naboene har dannet et ulovlig jaktlag for å ta livet av den.
Uforklarlige ting begynner å skje, og Vera lurer på om det er i ferd med å klikke for henne. Hva er det med den grønne lua hun finner i en skuff, og hvorfor er den fordrukne Birger med reveblikket så oppsatt på å få tak i den?
Heldigvis møter Vera Gustav, som lærer seg all judoteori i løpet av en natt og som tror på Vera, selv om det hun forteller ham egentlig ikke går an å tro på.
marie
Skrevet av 23. april 2013 av marie
Jeg Kan Høre Deg
Hundetanker er skrevet av Tyra Teodora Tronstad, som har skrevet tre andre bøker før denne, blant annet en som var med på uprisen i fjor. Jeg fikk med en gang lyst til å lese denne boka, fordi den handlet om ulver – og ulver er mitt favorittdyr. Hovedpersonen er en jente som flytter på landet sammen med faren. Faren er forfatter, og skal skrive en bok om hvordan man skal ta vare på ulvene, men de flytter til ei bygd hvor ulvene gjør nettene utrygge. Så får hun en lue – fra en dame døde før hun kom…
«Finta! Finta, finta, juhola» hørte jeg tvers gjennom hodet. Og der kom Sappo løpende, med en pinne i kjeften. Han la pinnen ned på bakken og så på meg. «Sappo» sa jeg forsiktig. «Sappo, mener du leke?»
«Sleke!»
(utdrag fra boka)
Boka var veldig spennende, lignet ikke så mye på bøker jeg har lest før, og siden den var om ulver likte jeg den. Boka var sånn passe lett å lese, men siden den var fengende og lett å leve seg inn i. Og jeg liekr ulver enda mer etter å ha lest denne boka, det ligger tross alt i dyrenes natur å drepe for å overleve – det er bare vi mennesker som ikke skjønner dem.
Siri Marie, 15 år
marie
Skrevet av 23. april 2013 av marie
Hundetanker
«Hundetanker» handler om Vera og faren hennes som flytter til Rullestadjordet for å få ro så faren kan skrive en bok om ulv. Men folk på Rullestadjordet hater ulv så de blir ikke så godt tatt imot med en gang. I en lånt kommode finner Vera en pakke med navnet sitt på med en lue inni som hun kan lese hundetanker med.
Boka var grei, men det tok lang tid å komme inn i handlingen og det var irriterende mye skrivefeil. Jeg likte handlingen.
marie
Skrevet av 23. april 2013 av marie
Bokomtale til Hundetanker
Vera og faren hennes flytter til et nytt hus, der det er stille og ingenting skjer.
Grunnen til at de flytta var at faren vill ha ro og stillhet for å skrive en bok om ulv. Det altså faren ikke visste, var at det var ulver som truet rundt der de bodde. Senere i boka får hovedpersonen Vera en lue som gir henne evnene til å lese hundetanker.
Forfatteren av denne boka er Tyra Teodora Tronstad.
Denne boken var ganske spennende. Man kunne liksom oppleve følelsen av å flytte inn i et mørk og gammelt hus. Boka var lett å skjønne og altså lett å lese. Denne boka ville jeg ha anbefalt til enhver som er interessert i dyr.
Gia Tin 14 år
marie
Skrevet av 23. april 2013 av marie
HUNDETANKER
Denne boka var bra, den var spennende og underholdene på mange måter men det tok lit lang tid å komme inn i handlingen. Hvis du like dyr vil du like denne boken. Den hadde bra effekter det var som om det skjedde på ordentlig, bra skrevet.
Jeg vil anbefale denne boken til alle som er dyre elskere.
marie
Skrevet av 23. april 2013 av marie
NEI, NEI, og… NEI!
Tittel: Hundetanker
Denne boken var litt spennende innimellom, men den var veldig lik en barnebok, både på personene og selve problemene som oppstår. Den var veldig lettlest, noe som også var med på å skape en barnslig stemning. Boken er ikke dårlig, men den fanget ikke min interesse, nettopp fordi den virket som en barnebok for meg. Flere plasser var det også vanskelig å leve seg inn, og jeg ble ikke like mye grepet som jeg har blitt av flere andre bøker.
Det som provoserte meg var at slutten ødela hele boka, den var uventet, og jeg vet ikke om forfatteren mente at den skulle være provoserende, men den var så overraskende at resten av boka ikke lenger ga noen mening for meg.
Hvorfor forfatteren har valgt å skrive denne boka er fordi ulv er et tema mange byer i Norge har problemer med, og hun vil vise hvordan det kan være et problem i en typisk bygd hvor det finnes flere bønder. Så for de som kjenner seg igjen i denne boken, vil kanskje synes den er interessang, men den er så klart ikke årets beste ungdomsbok!
Benjamin 15
Vis flere anmeldelser
marie
Skrevet av 23. april 2013 av marie
Tankeleseren
Boken handler om en jente, Vera, som flytter sammen med faren til en liten bygd. Vera tror dette er et sted der ingenting skjer, og alt er helt vanlig, hele tiden. Men merkelige ting skjer. Vera får en lue av en ukjent. Denne luen gjør de merkeligste ting, den kommer og går som den vil, og den får Vera til å kunne lese tanker til hunder og ulver …
Jeg tror sjangeren til boken er noe midt imellom spenning og fantacy. Det er en fin bok å lese, for dem som er litt lettskremt. Når det gjelder spenningskurven, så startet jeg med et åpent sinn. Men i forhold til hvor kort boken var, ca. 200 sider, synes jeg det tok langt tid før handlingen begynte. Og så kom det aldri på noen topp av spenningskurven, det var fra null til midt på treet, hele tiden. Jeg synes denne boken var litt innholdsløs. Jeg liker best bøker som er mer utfordrende å lese, pluss at de har mer spennende innhold.
Jeg synes det å kunne skrive godt, er viktigere enn fortellingen i seg selv. Forfatteren har en original idé, med en fortelling om en lue som leser hundetanker, men jeg greide ikke leve meg ordentlig inn i boken på grunn av det fattige språket. Jeg foretrekker bøker med vanskelige ord, uvanlige metaforer og utrykk, og lange skildringer.
Det var god flyt i teksten, men denne boken passer for litt yngre barn/ungdommer, sånn mellom 8 og 12 år. Det er en god lettlestbok, for dem som må øve seg på å lese langt. Men for meg som er 15 år, falt denne boken ikke helt i smak.
Pernille Haug Danielsen