Gråt, baby

Gråt, baby

Av: Kari Saanum

I boken Gråt, baby får vi et innblikk i det dramatiske livet til en femten år gammel jente med navn Kaia. Hverdagen hennes er fylt med hat og stress, og det faktum at moren hennes snoker rundt i tingene hennes og at faren hennes drikker hver dag gjør ikke ting enklere.

Vi får se hvordan hun takler livet med en deprimert mor og en dødsdrukken far.

Boken som er etterkommeren av “elefanten i rommet” er en lettlest bok. Det som gjør den lettlest er at boken er skrevet i korte setninger og små avsnitt.

Boken som er på rundt 120 sider er en ungdomsroman med en varierende spenningskurve. Boken kan være litt kjedelig til tider, og fordi boken er såpass kort følte jeg ikke at jeg kunne fordype med ordentlig i den.

Gråt, baby i seg selv er bra skrevet. Det er en bok de fleste ungdommer til tider kan kjenne seg igjen i, med tanke på at livet kan være vanskelig. Boken kunne trengt litt mer innhold, litt mer detaljer.

Boken mener jeg er egnet for ungdommer i 13-16 års alderen.

Gråt, baby får terningkast 3 av med.

Gråt baby

Kari er 15 år gamal og ho er alltid sint på foreldre sine. Det er fordi pappan hennas alltid er full, og mora bare tenker på seg sjølv. Pappan til Kari er sjuk og viss han drikker mer, så kommer han til å dø. Derfor syntest Kari synd på seg sjølv, og ho har ei dagbok ho skriver av og til i. Mor gjer noko eg synest er gale. Eg var rasande på henne.

Så ein gang pappa til Kari måtte sove på sjukehuset, bestemte mora til Kari at dei skal flytte frå pappa. Då hører Kari på sangen “Cry baby”, og ho begynner å grine.

Boka var litt kjedeleg og litt trist. Boka gav meg trist og negativ følelse. Eg synest ikkje at boka skal nominerast.

Gråt, baby
Når du leser boken gråt, baby, er det som å holde pusten. Du holder pusten for du vet aldri hva som kommer til å skje i neste sving, eller hva som kommer til å skje med hovedpersonen Kaia. Forfatteren har skrevet sidene sånn at det ser ut som vers, men det er ingen form for rim. Dette gjør at boken blir lett å lese, i tillegg til at det blir brukt veldig enkelt språk.
Gråt, baby er ingen spenningsbok. Boken har ingen veldig høye spenningstopper og mye av spenningen kommer ikke før seint i boken. Mye av spenningen ligger i sinns-stemningen til Kaia.
Kaia har det ikke bra. Moren tenker bare på seg selv og faren er alkoholiker. På toppen av dette er alt bare forferdelig. Ingen skjønner henne og hun føler at hun må være en hun ikke er. Jeg syntes at coveret på boken symboliserer dette bra. Nettopp fordi Kaia tegner på en maske for at ingen skal få se hvem hun virkelig er.
I resumeet skriver forfatteren at Kaia er sint. Jeg får ikke et inntrykk av at hun er sint. Frustrert, ja. Oppgitt, ja. Mot arbeidet av livet, ja, men ikke sint. Hun skriker etter hjelp, men åpner ikke munnen. Jeg føler at med sinne kommer mye hat. Ja, hun hater nok livet, men hun har ikke svarte øyne. De er bare tomme og fylt med tårer.
Det eneste som gir henne lov til å puste ut og ikke tenke, er et glovarmt bad og Andreas. Andreas er en gutt som hun er interessert i. Det eneste som stopper henne for å bli sammen med han er at hun ikke vil være interessert i han. Men hun føler at hun trenger han og at han er den eneste som bryr seg. Hun vil ikke ha noe nærkontakt med noen. Hun er redd for at hvis hun har det vil folk se hvor sårbar hun er.
Når hun kommer hjem fra å hva hvert ute med Andreas er døren låst. Etter mye banking åpner døren seg. Der står faren, som har rømmt fra klinikken, og er sørpe full. Hun hjelper han til stuen for han kan så vidt gå. Faren sjangler ut på verandaen og ser utover. Han tar en stor slurk av brennevinsflasken og med ett, går han i bakken. Hva hadde du gjort om du var Kaia? Faren din gikk akkurat i bakken og ingen er hjemme. Det er i slike øyeblikk man virkelig får se hvor sterk Kaia er for andre, mens ingen er sterk for henne.
Jeg syntes at gråt, baby var en virkelig god bok. Jeg liker bøker som faktisk gir deg noe å tenke på. Gråt, baby er ikke en meningsløs bok. Den har et mål og mening fordi det Kaia går igjennom går veldig mange andre ungdommer igjennom. Det er ikke en «typisk» ungdoms bok. For den handler nemlig ikke om utenomjordiske personer eller skyting og kriminalitet som mange bøker handler om for tiden. Den handler om hva som VIRKELIG skjer i hodet på mange ungdommer, og voksene for den saks skyld, uavhengig om du tror på romvesener eller ikke. Boken handler om ett ekte menneske som har ekte tanker og følelser og det liker jeg.
Jeg syntes forfatteren får fram tankene og meningene til Kaia på en god måte som gjør boken relevant for leserne. Derfor gir jeg denne boken en sterk 5er og anbefaler den til alle som liker bøker som handler mer om et menneskets sinn enn mye fantasi og krim.

Hverdagen til Kine er ikke enkel. Hun er forvirra, sinna og lei seg. Forvirra fordi hun ikke vet hva som kommer til og skje med faren hennes og familien. Sinna fordi moren bare tenker på seg selv og ikke bryr seg om henne. Lei seg, fordi faren hennes skal være lenge borte på rehabilitering mot alkoholavhengighet uten å vite om han kommer til å overleve. Midt oppe i alt dette møter hun Andreas. Hun er forelska, tror hun, eller ikke?

Før jeg leste boka, ved å se på coveret og lese tittelen, ”Gråt, baby” så jeg for meg en annen fortelling. Jeg så for meg en bok om mobbing og kroppspress, noe som overasket meg litt, men ikke på noen dårlig måte.

Boka handler om hvordan hovedpersonen Kine holder ut med alt som skjer i livet hennes. Det er mildt sagt mye som skjer i livet hennes, og mye av det er vanskelig. Hun går igjennom veldig mye av det de fleste ungdommer ikke kan se for oss. Faren hennes drikker veldig mye og er nesten i ferd med å dø. Moren tar ikke godt nok vare på henne og stikker stadig av uten å si ifra. Boka tar opp svært vonde temaer, og jeg kan ærlig si at jeg fikk en klump i halsen av lese alt Kaia går igjennom.

Det er massevis av beskrivelser i boka, for mye for min smak. Mange av beskrivelsene føler jeg ikke er nødvendige og gjør for min del bare at jeg kjeder meg litt. I tillegg føler jeg at historien var litt hakkete og ganske lik bøker jeg har lest før.

Personlig synes jeg leseropplevelsen var helt ok. Boka er spennende til tider, og tar tak i vonde temaer, men selv om boka har et godt utgangspunkt nådde den ikke helt opp.

Terningkast: 3

EN BOK FOR ALLE
Gråt, baby av: Kari Saanum

Kaia er lei av alle som tenker mest på seg selv. Hun er sint på faren som kan dø fordi han drikker så mye. Sint på moren som selv gråter istedenfor å trøste henne.
Det er ikke lett å være femten år når man hele tiden er omgitt av vanskeligheter.

Når hun er lei seg blir hun trøstet av musikken til favorittartisten Janis og det glovarme vannet som legger seg rundt henne når hun bader. Det er godt å gråte. Spesielt når det er Andreas som holder rundt henne.

Dette er en av de beste bøkene jeg har lest. Måten den er skrevet så presist på er perfekt for temaet og den minner meg litt om Linnea Myhre sin bok, Kjære. Per side er ikke setningene mange, men de gir deg utrolig mye informasjon. Den er akkurat passe lang med sine 119 sider og jeg synes forfatteren har vært flink å holde seg til tema alkohol, familiedrama og kjærlighet. Boken er veldig realistisk og det er veldig lett å sette seg inn i karakteren. Dette er en bok jeg kan anbefale til alle, gutter, jenter og voksne. Jeg synes boken har en klar sjanse til å vinne uprisen.