Gråt, baby

Gråt, baby
Gråt, baby er ein frittståande oppfølgjar til den første boka om Kaia, Elefanten i rommet (2013). Kaia er 15 år. Ho er sur på foreldra sine. Ho har ein pappa som drikk og ein mamma som snokar rundt i tinga hennar. Det er ein ting som kan trøste ho, nemleg Janis Joplin, “Cry baby, cry baby, cry baby”.

Boka var veldig rørande. Når far hennar heldt på og dø, og ho kom seg ikkje så godt overeins med mor si, kom den veldig triste delen som gjorde eit sterkt inntrykk på meg. Eg synst det vart veldig trist når ho måtte reise frå far sin og det siste ho sa var «Elsker deg, pappa.».

Den var veldig enkel å lese, nesten litt for enkel for meg, mest fordi den var veldig kort, men også språket. Det blei litt for mykje oppramsing synest eg. Eg har ikkje lese noko liknande bok med dette temaet før, så eg synst boka var veldig original. Eg hadde ikkje så veldig høge forventningar for denne boka, men eg vart både positivt og negativt overraska når eg starta å lese ho.

For meg klarte ikkje forfattaren å halde på spenninga nok gjennom heile boka, så eg mista interessa.

Boka passar best for litt yngre jenter, i alderen 10-12. Eg synst ikkje boka skal vere nominert, og eg gir boka terningkast 3.

EN BOK OM Å HATE LIVET
Gråt, baby er en dramabok om kjærlighet, selvopptatte foreldre og rett og slett det å hate livet sitt. Boka er en oppfølger til en annen bok, men man må ikke ha lest den første boka for å kunne henge med i handlingen.
Boka handler om Kaia på 15 år, som har en pappa som går på avrusning fordi har nesten dør av drikking og en mamma som bare synes synd på seg selv, og som snoker i sakene hennes. Men en ting er i hvert fall bra. Hun har endelig fått Andreas.
Boka var veldig følelsesladd, men det var litt vanskelig å henge med i boka fordi den gikk veldig rett på sak og den hadde veldig korte setninger, og plutselig hadde boka endra tema. Den er skrevet på en spesiell måte, nesten som et dikt, men man leser den som en sammenhengende historie. Språket passer godt til boka, men jeg ble nesten litt overraska over at det ikke var noe banning i boka. Boka slutta veldig brått og det var noen spørsmål jeg ikke fikk svar på, det irriterte meg litt. Jeg gir boka terningkast 4.

Gråt Baby – Av Kari Saanum
«Gråt for meg, Janis
Gråt for meg, og
hjelp meg» – Utdrag fra boka.
Terning kast: 5

Boka er en rørende ungdomsroman. Den er lett å lese. Grunnen til det er at boka har store skrift størrelse og har korte setninger. Det hender at på ei side så står det bare et par setninger. Grunnen til det er at boka er skrevet som ei dagbok. Og mengden av tekst varierer på hvordan hovedpersonen føler seg, og hva som skjer.

Forfatteren beskriver ting, for det meste forstålig, og du kan lett skjønne hva hun mener. Forfatteren nevner Janis mange ganger, spesielt hun sin sang «Cry Baby». Boka er full av følelser, måten den er skrevet på og måten man leser boka på gjør at du kan føle de samme følelsene som hovedpersonen føler. Man kan lett leve seg inn i den. Det er noen steder i boka man kan kjenne seg igjen, og da kan tårene rett og slett bare renne. I boka finner du ikke «lyse følelser» som eks. glede, takknemlighet osv. Boka er svart og hvit, du kan se det både på bokomslag og innholdet av teksten. Selvfølgelig så er det ingen mangel på kjærlighet i boka.

«Gråt Baby» handler om ei 15 år gammel, sinna og deprimert jente. Som har problemer, med familien sin. Med en far som drikker og skaper problemer, og mor som vil forlate faren, og snoker i sakene til Kaia, er ikke det lett å være glad, det er ikke lett å være seg selv. Men Kaia har et lite håp om at det blir i hvertfall litt bedre med faren etter at han vil komme hjem igjen fra kliniken, hvor de hjelper han med drikke problemet hans. En hjelpende hånd for Kaia er musikk og glovarmt bad. Sangen «Cry Baby» av favoritt artisten Janis, er den som gir mening i livet til Kaia og hjelper henne mest. Jeg tror at tittelen på boka passer perfekt til innholden av boka. Jeg anbefaler boka til jenter fra 13+.

Trenger mere!

Kaia er sint på alt og alle, men ingen kan dømme henne. Moren er selvsentrert, og faren er alkoholiker. Den eneste trøsten hun har er musikken, og om alt går hennes vei, Andreas.

«Gråt, baby» er en ungdomsroman overfylt med drama. Boka er veldig lettlest og er skrevet på en veldig unik måte. Den er skrevet som flere små dikt. Derfor må du tenke mye mer igjennom linjene, noe som kan være både bra og dårlig. Historien er sterk, og Kari Sannum har truffet leseren rett i hjertet. Følelsene mine var overalt når jeg leste boka. Jeg levde meg virkelig inn i livet til Kaia. Historien derimot blir ikke så unik for meg, fordi jeg har vært innom en bok før som handlet om problemer med foreldre, alkohol og ensomhet. Det var ikke noe gøy å lese siste side, fordi jeg ville bare ha mer. «Gråt, baby» er oppfølgeren til «Elefanten i rommet» som kom ut i 2013. Dette fant jeg først ut etter å ha lest boka, og det overasket meg. Ikke en eneste gang tenkte jeg at dette var en oppfølger da jeg leste boka. Sannum har virkelig gjort en fabelaktig jobb med denne boka.

«Gråt, baby» får en 5 av meg, fordi jeg synes starten var litt treg. Jeg mener boka burde bli nominert til uprisen, men jeg vet ikke helt om den burde vinne. Jeg anbefaler boka til jenter fra 14-17

Gråt, baby av Kari Saanum

«Gråt, baby» er en ungdomsroman skrevet av Kari Saanum.
Boka handler om femten år gamle Kaia og er sinna over livet sitt. Hun er sinna på moren sin som snoker i privatlivet hennes og som syntes synd på seg selv, og sinna på faren som er alkoholiker. Det eneste som kan trøste Kaia er et glovarmt bad og musikken til artisten Janis. Og kanskje Andreas?
Jeg syntes boka var litt kjedelig i starten, men jeg leste videre for jeg ville lese om hva som skjedde videre med Kaia, og alle vanskelighetene hennes. Selv syntes jeg boka ble mer og mer spennende for hvor mer jeg leste.
Når jeg leste beskrivelsen bak på boken, syntes jeg det kanskje ikke virket som helt min stil, samtidig som det også virket litt spennende. Men jeg leste den, og jeg syntes den var bra. Det kunne kanskje vært litt mer action og drama, men det var heller ikke for lite.

Jeg anbefaler boka for jenter som liker lettleste bøker, kanskje mellom 13-16 år.
Terningskast: 4