Farlig stille

Tittel: Farlig stille
Forfattar: Åshild Moldskred
Forlag: Gyldendal
Tal på sider: 249

Boka handlar om Runa på 13 år. Ho rømmer frå galehuset, då ho ikkje taklar å vere der lenger. Ho må sjå bestevennen sin Åge igjen. Runa og familien er annleis enn andre, dei er nemlig bloddrikkarar.

Boka hadde mange personar, og det var litt vanskeleg å vite kven som var kven. Det var fleire gonger eg måtte gå fram i boka for å lese om kven personen var. Eg trur det kan vere lurt å ha lest Mørketid før ein les denne boka. Eg har sjølv ikkje lest Mørketid, og nokre gonger var det litt vanskeleg å henge med. Eit døme er at det blei fortald om personar som hadde hatt forhold til kvarandre og ein visste ikkje heilt kva som hadde skjedd.

Den var ikkje heilt truverdig og litt vanskeleg å leve seg inn i, men den blei etter kvart betre.

FARLIG STILLE

Boka er skrevet av Åshild Moldskred. Jeg synes boken er skrevet med et variert språk, slik at det er lett å lese.

Boka handler om Runa som er på et såkalt «Galehus», der hun prøver å rømme. Hun har forandret seg veldig der inne, og det er hun selv bevisst på. Runa vet at Åge er eneste som muligens kan hjelpe henne, og hun prøver derfor desperat sin siste og eneste mulighet til å bli sitt gamle jeg igjen.

Jeg synes boka var original, og hadde godt innhold. Den passer for spenningslystne lesere som ikke har noe i mot bøker med litt humor på lur.

Farlig stille

»Farlig stille» er ei bok om ei litt uvanlig jente som heter Runa. Hun er medlem i noe som kalles Mørketid, en gruppe mennesker som må drikke blod for å overleve. Men det viser seg at Runa er litt annerledes enn de andre bloddrikkerne, hun får gule øyne når hun blir sint og hun har stort sinne når hun er i mørket. Og på grunn av dette vil Runa finne en annen bloddrikker som henne, så hun rømmer fra det hun kaller »Galehuset», et psykologisk sykehus. Hun sitter der inne fordi hun har blitt anklaget for drapet på en TV-pastor og hun gikk til angrep på prinsesse Marie Victoria. Mange leter etter henne mens hun er på rømmen, så hun søker tilflukt hos sin tidligere kjæreste, Jens, og bor i sommerhuset til familien hans.

Men mens Runa bor der, skjer det noe merkelig. Noen bryter seg inn i sommerhuset og kidnapper Runa. Hun våkner inne i et kjellerrom. Etter en stund kommer en dame inn. Runa kjenner henne igjen. Fra drømmene sine. Denne damen har samme pupillene som Runa og hun heter Scarlet. Scarlet virker som hun prøver å hjelpe Runa med å få ut sinne sitt mens hun holder henne innestengt i kjelleren. Runas beste venn, Åge, er redd for hva som har skjedd med Runa, og tar saken i egne hender. Det viser seg å ikke være en så god idé, for flere medlemmer av Mørketid søker opp Åge og begynner å stille ham spørsmål.

Dette er oppfølgeren til debutromanen »Mørketid» av Åshild Moldskred. Jeg synes boka har greit med spenning og er ei litt annerledes bok enn det jeg er vant til å lese. Teksten i boka var godt oppbygd og litt bra med hopping mellom de forskjellige personene. Det ble ei litt for merkelig bok for meg, å jeg gir den terningkast 4.

Farlig stille
Forfatter; Åshild Moldskred

Boken handler om Runa som bestemmer seg for å rømme fra et galehus i Oslo. Hun er redd for mørket som lurer inni henne, og hun kjente snart følelsen av frykten for å bli gal. Hun var nødt til å komme seg ut av rommet på galehuset og treffe igjen bestevennen sin, Åge. Hun tror den beste medisinen for ondskapen inne henne var å få snakke med Åge igjen. Vi følger Runa som trolig søker kontakt med en kvinne med samme øyne som seg selv: en kvinne med splittede pupiller, i et håp om å få hjelp til å takle mørket sitt, men det skal hun komme til å angre på.

Boka blir skrevet med et godt og variert språk. Fint bruk av slanguttrykk, og flotte skildringer. Tempoet i boken blir regulert ganske bra, og forfatteren er flink til å utvide øyeblikk, noe som er med på å skape en virkelighetsfølelse.
Jeg vil anbefale boken til ungdommer i en alder av 13-15 år. En lettlest bok med en helt grei lengde.

Farlig stille
Forfatter; Åshild Moldskred

Boken handler om Runa som bestemmer seg for å rømme fra et galehus i Oslo. Hun er redd for mørket som lurer inni henne, og hun kjente snart følelsen av frykten for å bli gal. Hun var nødt til å komme seg ut av rommet på galehuset og treffe igjen bestevennen sin, Åge. Hun tror den beste medisinen for ondskapen inne henne var å få snakke med Åge igjen. Vi følger Runa som trolig søker kontakt med en kvinne med samme øyne som seg selv: en kvinne med splittede pupiller, i et håp om å få hjelp til å takle mørket sitt, men det skal hun komme til å angre på.

Boka blir skrevet med et godt og variert språk. Fint bruk av slanguttrykk, og flotte skildringer. Tempoet i boken blir regulert ganske bra, og forfatteren er flink til å utvide øyeblikk, noe som er med på å skape en virkelighetsfølelse.
Jeg vil anbefale boken til ungdommer i en alder av 13-15 år. En lettlest bok med en helt grei lengde.