Farlig stille

Det var en praktfull anmeldese!

Farlig stille av Åshild Moldskred

Boken handler om Runa som rømmer fra et galehus i Oslo. Hun er redd for mørket som lurer inni henne og føler hun holder på å bli gal. Hun må ut av rommet på galehuset og treffe igjen bestevennen Åge. Hun tror den beste medisinen for ondskapen inne henne er å få snakke med Åge igjen. Vi følger Runa som søker kontakt med en kvinne med samme øyne som seg selv: en kvinne med splittede pupiller.

Åshild Moldskred bruker små setninger innimellom for å fortelle hva en av personene tenker. Jeg synes det gjør situasjonen mer virkelig, for man kan lettere leve seg inn i situasjonen til personen som tenker.

Det er mye skildringer jevnt over, noe som gjør at man lett kan se for seg miljøet og hvordan enkelte personer opptrer. Forfatteren har også geniale skildringer noen steder. Et eksempel er: Store våte sluddfiller gjør at blokkene rundt skolen får mørke flekker og ser ut som de er laget av papp. Og et annet: … sier Hildegard og sender Gustav et så kaldt blikk at Åge er overrasket over at det ikke spretter ut istapper fra nesa hans.

Farlig stille er oppfølgeren til Mørketid, som var nominert til u-prisen i fjor.
Man merker godt at dette er andre boken i en serie, fordi mye av handlingene i «Farlig stille» refererer til tidligere handlinger i «Mørketid» Mye av det som skjer er konsekvenser av det som skjer i den første boken. Men den er spennende og vanskelig å legge fra seg.
Jeg vil anbefale boken, etter man har lest «Mørketid.»

den var bra

Runa rømmer fra galehuset. Hun er skremt av den hun er i ferd med å bli der inne. Hun vet at Åge er den beste medisinen mot ondskapen, men tør han møte henne alene? I et håp om å få hjelp til å takle mørket sitt, forsøker hun å finne en med samme øyne som seg selv. Det skal hun komme til å angre på.
Jeg synes at boka var helt grei. Det ble mer og mer spennende etter hvert. Jeg vill gi boka terningkast 4.

Farlig bra!

Farlig Stille er oppfølgeren på boka Mørketid, og jeg synes denne serien er utrolig spennende! Boka handler om Runa som hører til i en familie med Bloddrikkere. Men Runa er ikke helt som de andre, noe som skaper problemer for henne og bestevennen Åge.

Åshild bruker et godt og variert språk, med slenguttrykk og utrolige skildringer. Alle personene som er med er utrolig levende, av og til er man redd for at de hopper ut av boka. Tempoet blir regulert helt perfekt ved at hun utvider øyblikket og gir deg en fantastisk virkelighetsfølelse.

Det som blir skrevet påvirker en på en veldig personlig måte, og en får en følelse av at dette kunne hende akkurat meg. Boka kan være ganske alvorlig til tider, men den er spettet med morsomme kommentarer og "kleine" situasjoner.

Det er en del personer å holde styr på, så det anbefales å lese begge bøkene uten noe stort tidsrom mellom, men dette er absolutt bøker som er verdt din tid.

Jeg tror denne boka passer for lesere fra tretten-fjorten år og oppover, og spesielt for de som liker litt spenning, men også personlige relasjoner og komplikasjoner. Relativt enkelt språk, og grei lengde.
Personlig ønsker jeg at den hadde vært lengre, for jeg er virkelig nysgjerrig på hva som skjer videre, men alt med måte.