Fangarmer

I 1928 skrev den amerikanske grøsserforfatteren H. P. Lovecraft grøsserfortellingen «The Call of Cthulhu», som skildrer skrekkoppplevelsene til den norske sjømannen Gustaf Johansen i Sørishavet. I Tore Aurstads Fangarmer fortsetter historien. Vi møter Johansens unge naboer i Oslo og får høre hva som skjedde videre der Lovecrafts historie slutter.

Dette må være en av de best bøkene jeg har lest etter I morgen er alt mørkt. En grøsser som har alt av det som trengs for å bli en god bok. Dette er en bok som har futt. Den forteller i starten fra første side at noe skummelt kommer til å skje ved å fortelle om drømmer som de har hatt, og så kommer det, sakte men sikkert krypende inn i deg, helt utrolig!! Språket er så bra tilpasset ungdommen at man skulle tro at forfatteren var ungdom selv.

Denne fortjener terningkast 6. VELDIG BRA.

https://www.youtube.com/watch?v=OJw3MmL-Omk

Fangarmer fanger leseren

"Fangarmer" er en svært spennende fantasybok som handler om Amund som får en merkelig gjenstand av en mann som heter Gustaf Johansen like før han blir drept av vesener med fiskeansikt. Amund finner ut at gjenstanden er en slags nøkkel for en port på en øy langt ute på havet og at porten ikke må åpnes ellers…
Jeg synes ikke boka passer under sjangeren grøsser, men det kommer vel an på hvem som leser den. Ellers beskriver boka veldig godt hva som skjer og handlinga er veldig spennende og underholdende. Den passer til all ungdom som liker sjangeren fantasy/grøsser.

Terningkast: 6

Fangarmer av Tore Aurstad: Cthulhus vrede?

Boka «Fangarmer» som er gitt ut av Cappelen Damm er en grøsser-mysterie bok med hint av Fantasy. Den handler om en ung gutt som heter Amund Nordfjord som blir utsatt for hans livs eventyr når han på grunn av en mann som heter Gustaf Johansen kommer i besettelse av en krystall obelisk. Krystall obelisken er en nøkkel til en port som holder ett forferdelig beist gjemt under jordskorpa. Det blir Amunds oppgave å reise med et skips-følge på hvalbåten Ravn til øya R’lyeh for å forhindre at den mektige Cthulhu unnslipper portalen med et ønske om å legge verden i mørke.

Boken starter ganske treigt med beskrivelser av Amund og søsteren hans Elise daglig liv i Oslo. Rare hendelser med at folk roper ord på et fremmed språk og ser for seg illusjoner av et forferdelig beist med tentakler og vinger går rundt i mysterium. Dette gjør også søstera til Amund. Boka utdyper seg veldig på dette i starten med at folk blir gale som gjør at det tar veldig lang tid før selve plottet begynner.

Starten på boka var både rett på sak og langsom med stresset som bygde seg rundt Cthulhu saken og mysterietåken som hang seg på Amund og Elise som var med på å bygge videre forventinger mot spenningskurvene senere i fortellingen.
Jeg følte at det ble et tomrom mot midten av boka og nærmere slutten for det ble mye gjentagelser av hendelser som skjedde som gjorde boka veldig forutsigbar å lese, noe som stjal mye av spenningen.

Spenningskurvene i boka er veldig varierende. Når jeg leste boka følte jeg at forfatteren ikke helt greide å få fram spenningen som skulle være med på å gjøre boka bra. Spenningskurvene på slutten var i mye høyere grad medrivende enn de andre kurvene som når for eksempel at Amund ble tatt til fange av Aleister Marsh.
Men jeg følte samtidig at forfatteren datt ut med å gjøre boka spennende på grunn av flere grunner. En av grunnene var at han inkluderte karakterer i plottet som ikke hadde noe i historien å gjøre eller som jeg følte at ikke hadde ordentlig sjel og karaktertrekk som en leser skal kunne skjenne seg igjen i. Jeg følte at han bare brukte karakterene når de trengtes i plottet i stedet for å flette de inn i historien slik at leseren kunne knytte seg mer til dem.

Jeg følte også at forfatteren inkluderte mye unødvendige detaljer om båt relaterte saker, som jeg som nesten aldri har vært borte i en båt har ingen peiling om og brukte en del avanserte ord innenfor skipsfartøy. Det gjorde spesielt båtreise delene av boka for meg ekstra tunge og uinteressante å lese. Og det har mye å si siden meste parten av boka handlet om båtreise som gjorde det veldig anstrengende for meg å leve meg inn i historien.

En annen sak som jeg la merke til var at forfatteren brukte veldig lite følelser når han skrev som gjorde viktige hendelser i plottet til å virke uviktige og betydningsløse. Det gjorde at boken skuffet meg på spenningskurvene fordi de punktene jeg har nevnt betyr veldig mye for meg når jeg leser slike typer bøker som denne.

Koveret på boka gjorde at jeg fikk lyst til å lese den med en gang for den så veldig spennende ut, men innholdet skuffet meg i høy grad fordi spenningen som er med på å utgjøre boken til å fange leseren kom ikke fram i denne boka.
Men spenningskurven som kom mot slutten var ikke dårlig i det hele tatt. Slutten var ganske overraskende for min del og det var den delen som jeg garantert likte best med boka. Slutten greide å fange meg og jeg likte veldig godt plot twistene som ble brukt fordi de var veldig uventet og ikke slik som jeg hadde sett for meg.

Boka har en måte å bli forutsigbar på men samtidig ikke, helt fra begynnelsen. Dette var noe jeg likte for man vet helt fra starten av om uhyret som blir nevnt flere ganger i boka, og man kan komme opp med mange forskjellige teorier om hvordan boka kommer til å ende mens man leser. Og det er en positivt for det bygger opp en interesse for å lese videre mot slutten. Slutten var veldig god men jeg hadde høyere forventninger siden boka bygde opp fra starten av at slutten skulle være essensiell, selv om slutten var veldig spennende følte jeg at det som kom etter spenningen ble litt banalt.

Fangarmer har et veldig unikt plott og jeg likte veldig godt ideen om en historie som omfatter et forferdelig monster og menneskehetens uvitenhet om en så mektig skapnings eksistens. Men hendelsene i historien ble litt klisje for min del ved at jeg har opplevd å ha lest lignende hendelser i annen litteratur.

Selv om boka ikke traff meg helt med forventet spenning og en ragende leseopplevelse var den ganske tanke vekkende. Tanken på at sovende monster ligger rett under jordskorpa og er klar for å ta over verden og hvor lite vi mennesker kan vite er akkurat dette som gjør boken til en grøsser.

Jeg synes at ideen som boka er basert på er veldig bra fordi den er veldig tankevekkende og jeg likte veldig godt at man kunne skape en egen teori om hvordan boka skulle ende og ta så feil, for slutten var ganske overraskende.
Men boka var rett og slett ikke spennende nok for meg og ikke til underholdning fordi forfatteren manglet viktige detaljer som hadde vært med på å fange leseren.
Jeg anbefaler ikke denne boka for personer som er obs på det samme som jeg har anmeldt om men ellers så var det en helt grei bok å lese.

Jeg synes ikke at boka burde bli nominert til U-prisen.

Jeg vil også gi boka et terningkast: 2.

Bokanmeldelse av Fangarmer
Tittel: Fangarmer
Forfatter: Tore Aurstad
Forlag: Cappelen Damm
HVA HANDLER BOKA OM:
Denne boka er en Fantasy bok og passer veldig bra i denne sjangeren på grunn av mange forskjellige vesener. Det handler om en ung gutt fra Oslo som må bekjempe et mystisk vesen som kan ødelegge jorda om ingen stopper det. Det starter med mange rare hendelser rundt i verden, men så blir alt bare skumlere og skumlere og du blir kjent med en helt ny verden. Hoved personen starter som en uskyldig liten bygutt, men utvikler seg til å bli en modig helt som ikke frykter noe.

OPPLEVELSEN AV BOKA:
Boka starter litt får treigt for meg, og det tar for lang tid før du blir interessert. Den starter rett i handlingen om hvordan obelisken ble funnet. Denne saken vil ha en stor betydning i hele historien. Boka har mange spenningskurver. Forskjellig på om de var morsomme og spennende og lese. Den beste spennings kurven er helt på slutten og den var helt fantastisk. Det skjer flere vendepunkter og det er veldig mange overraskelser som man aldri i ville tru kommer til å skje. Denne historien var litt forutsigbar i begynnelsen, men ikke i det hele tatt på slutten. Den var det beste med hele boka, uten tvil. Den slutta ikke brått, men langt ifra som jeg hadde trudd. Omtrent litt over halvveis i boka ville jeg ikke legge den ifra meg.

Jeg levde meg veldig inn i boka og så får meg hvordan dette kunne skje i mine egne omgivelser. Det eneste som gjorde det litt vanskelig er at det er en stund siden dette tok handling, men det gjorde ikke noe. Grunnen til at det var enkelt og leve seg inn var på grunn av at gutten var like gammel som meg og det skjedde i den verdenen vi lever i. Derfor var miljø skildringene ofte like som de jeg ser til vanlig. Boka for meg ble veldig interessant og alt passet sammen slik at den gav mening. Det var noen ganger der de for eksempel snakket sammen og jeg kunne se tenke tilbake der jeg hadde «lært» om det tidligere.
SPRÅK:
Boka var litt vanskelig å lese på grunn av at du hopper mye i tid, men etter vært blir du vant med det. Den var skrevet som en slags dagbok. Det synes jeg var veldig bra siden da fikk jeg se reisen gjennom perspektivet til en på min egen alder. Språket kunne noen ganger være litt stygt, men passer bra for det er jo noen sjø-folk vi snakker om.

OPPSUMMERING:
Boka handler om en sinnssyk historie mellom liv og død. Tror forfatteren skrev boka bare for at du skulle bli underholdt og kanskje fordi det er mer på jorda enn vi tror. Jeg tror mange ungdommer som liker Fantasy ville likt denne boka. Den er litt annerledes enn andre bøker i samme sjanger på grunn av at det er en dagbok. Bokas styrke er at den overrasker deg veldig. Det skjer noe uforventet hele tiden. Det var en ting som var litt utroverdig. Skulle ønske forfatteren fant en annen måte og løse det «problemet» på. Hvis du er som liker å lese og ikke synes det er så vanskelig anbefaler jeg denne boka strekt. Denne boka er en god kandidat for u-prisen.
Jeg gir boka terningkast: 5

Tittel: Fangarmer
Forfatter: Tore Aurstad
Min opplevelse av boka:
Fangarmer var veldig spennende og hadde en høy spenningskurv nesten hele tiden. Det var noen vanskelige ord, men ellers gikk det helt greit. Man ville fortsette å lese boka når man satte i gang. Det var mange fine skildringer gjennom hele veien og forfatteren klarte å få leseren leve seg inn i teksten. Jeg syntes at boka var bra, men manglet mange følelser fra karakterene. Når en karakter døde var det som at ingen reagerte og at de bare fortsatte med det de drev med. Jeg syntes også at det var litt rart når en karakter som snakket engelsk, begynte plutselig å snakke norsk. For meg så var det en liten rar overgang fra språk til språk, men ellers så var boka grei. Den tok ikke så lang til før noe skjedd of det var veldig mye handling hele tiden. veldig dramatisk og spennede bok.
Terningkast: 5