Engel i snøen
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
En fin vei å gå
Skrevet av 13. mars 2023 av Ole på veiavangen ungdomskole
Jeg har gått meg vill mye før men når jeg gikk inn i et bibliotek og fant denne boken, gikk jeg meg aldri vill igjen.
Litt av en bok!!!
Skrevet av 24. september 2021 av William Ramsland på Løten ungdomsskole
Som en dysletiker i denne verdennen, likte jeg bøken. Den var lettlest for en som meg me nøtteerallergi. Jeg likte boken. Kall meg Rammy. Jeg ser etter gutter
Flyktning fra Irak
Skrevet av 25. januar 2021 av Abdelmuhaimen Omar på Grim skole, 8. klasse
Jeg snaker litt bra norsk. Språken på boket var litt rar. Men det var en litt bra boken å lese. Hadebra!
Engel i Snøen
Skrevet av 16. november 2020 av Per på Hovedgården ungdomsskole
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Malene
Skrevet av 23. august 2019 av Malene på Luster ungdomsskule
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Vis flere anmeldelser
Ingrid Nilsen Ballo
Skrevet av 15. januar 2017 av Ingrid Nilsen Ballo på Hovedgården ungdomsskole
Enkle ord – stor betydning
«Det er vinter, og det snør, men ikje alle er ute og leiker i snøen».
«Engel i snøen» er en ungdomsroman skrevet av Anders Totland. Boken er en frittstående bok, og Anders Totland sin første bok for ungdom. Boken er skrevet på nynorsk. «Engel i snøen» ble gitt ut i 2016. Forlaget som har gitt ut boka er Gyldendal. Boken består av 70 sider.
Boken handler om en person som ligger på sykehus. På sykehuset får personen to venner; Jonas og Silje, og de påvirker hverdagen til hovedpersonen positivt. De viser seg å bety mye for personen som boken handler om. Felles f0r de tre vennene er at de alle har kreft. Kreften påvirker dem ulikt, og fort snur alt seg på hodet – for alle tre.
I boken får vi ikke vite kjønn, alder eller utseende på hovedpersonen. Dette gjør at man må lese mellom linjene og reflektere for å finne mulige svar. Med utgangspunkt i hvordan personen tenker, tror jeg personen er moden, men ikke moden nok til å være voksen. Jeg tenker hovedpersonen er rundt 14 til 15 år gammel. Hovedpersonen viser takknemlighet for å ha andre rundt seg i vanskelige tider. Et eksempel på dette er når hovedpersonen sier «Det er fint å ha nokken eg kjenner i nærleiken».
Boken starter forvirrende med lite informasjon. Etter hvert blir det lagt veiledende hint og informasjon i teksten. Dette gjør at man vil lese videre for å finne ut mer. Selv om boken er skrevet på nynorsk så synes jeg boken er lettlest. Teksten forklarer godt og ordene er enkle å forstå. Det at boken er skrevet på nynorsk gjør at jeg opplever den som mer ekte og personlig. Anders Totland er utrolig flink til å beskrive tankene til hovedpersonen. På grunn av dette er det enkelt å lage seg et bilde i hodet ut ifra teksten. De andre karakterene er naturlig flettet inn i historien.
Min opplevelse er at det er en større betydning bak de små og enkle ordene i boken. Jeg tenker at boken handler om hva en person trenger å håpe og holde fast på i vanskelige situasjoner. Dette viser boken fra forskjellige perspektiver, noe jeg synes er utrolig spennende å lese om. Dette utdraget fra boken som moren til Jonas sier viser dette godt; «Eg håper jo at det er sånn det er. Og eg trur det og. Men eg er ikje glad for at han er død». Jeg har lest denne boken 3 ganger, og den blir bedre for hver gang. For hver gang jeg leser boken greier jeg å koble sammen mer informasjon og lage meg flere tanker om hva boken handler om. Med andre ord; for å forstå denne boken må du jobbe med den.
Jeg tenker at denne boken er av sin egen type. Ja, det finnes mange bøker om kreft, men jeg har aldri lest en bok som har satt i gang så mange tanker hos meg. Kort oppsummert så tenker jeg at originaliteten er sentral.
Jeg anbefaler denne boken. Anbefalelsen min går til både voksne og ungdom som liker å bruke hjernen imens man leser. Dette er en bok som virkelig har fått meg til å tenke og reflektere.
Terningkast 6: God bok som får deg til å fundere, og som skiller seg ut fra andre bøker.