Engel i snøen
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
En fin vei å gå
Skrevet av 13. mars 2023 av Ole på veiavangen ungdomskole
Jeg har gått meg vill mye før men når jeg gikk inn i et bibliotek og fant denne boken, gikk jeg meg aldri vill igjen.
Litt av en bok!!!
Skrevet av 24. september 2021 av William Ramsland på Løten ungdomsskole
Som en dysletiker i denne verdennen, likte jeg bøken. Den var lettlest for en som meg me nøtteerallergi. Jeg likte boken. Kall meg Rammy. Jeg ser etter gutter
Flyktning fra Irak
Skrevet av 25. januar 2021 av Abdelmuhaimen Omar på Grim skole, 8. klasse
Jeg snaker litt bra norsk. Språken på boket var litt rar. Men det var en litt bra boken å lese. Hadebra!
Engel i Snøen
Skrevet av 16. november 2020 av Per på Hovedgården ungdomsskole
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Malene
Skrevet av 23. august 2019 av Malene på Luster ungdomsskule
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Vis flere anmeldelser
Mathilde Solheim
Skrevet av 9. januar 2017 av Mathilde Solheim på Hovedgården ungdomsskole
Engel i snøen – en trist bok om et viktig tema.
Boka handler om en dødssyk gutt, som bor på et sykehus. Moren hans døde da han var liten, men faren er veldig ofte og besøker han. Gjennom hele boka får vi høre mye om at de andre i boka vil at han skal hvile mye, men at han heller vil leke, eller besøke de andre barna på rommene deres. Det er som om han ikke vil innrømme overfor seg selv eller noen andre hvor syk han egentlig er og hvor dårlig han egentlig føler seg.
Jeg synes boka var ganske bra. Den var litt kort, med ikke så mange beskrivelser, men likevel fikk man følelsen av hvordan det kan være å være dødssyk. Jeg liker egentlig best å lese litt lengre bøker, men denne boka var såpass god at det gikk helt greit å lese den likevel. Boka var både trist og fin på samme tid. Det at boken er skrevet på nynorsk gjorde egentlig ikke så mye fra eller til. Jeg likte spesielt godt et sted i boka. Faren til hovedpersonen sammenlignet mennesker med snøkrystaller. Han sa: -Dei kjem liksom ut av ingenting og svevar gjennom verda ei kort stund, uendeleg vakre og heilt spesielle. Jeg likte dette fordi jeg selv har tenkt på noe lignende tidligere, som gjorde at jeg kjente meg igjen i det han sa. Jeg liker måten forfatteren har skrevet boka på. Det er lite beskrivelser av både personer og av steder, som gjør at man kan tenke selv rundt hvordan folk, steder og ting ser ut.
Boka var alt i alt en god bok, selv om den var kort. Den passer nok best for jenter og gutter i alderen 12-16 som liker å lese korte bøker med ikke så mye spenning. Jeg gir boka terningkast 5.