Engel i snøen
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
En fin vei å gå
Skrevet av 13. mars 2023 av Ole på veiavangen ungdomskole
Jeg har gått meg vill mye før men når jeg gikk inn i et bibliotek og fant denne boken, gikk jeg meg aldri vill igjen.
Litt av en bok!!!
Skrevet av 24. september 2021 av William Ramsland på Løten ungdomsskole
Som en dysletiker i denne verdennen, likte jeg bøken. Den var lettlest for en som meg me nøtteerallergi. Jeg likte boken. Kall meg Rammy. Jeg ser etter gutter
Flyktning fra Irak
Skrevet av 25. januar 2021 av Abdelmuhaimen Omar på Grim skole, 8. klasse
Jeg snaker litt bra norsk. Språken på boket var litt rar. Men det var en litt bra boken å lese. Hadebra!
Engel i Snøen
Skrevet av 16. november 2020 av Per på Hovedgården ungdomsskole
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Malene
Skrevet av 23. august 2019 av Malene på Luster ungdomsskule
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Vis flere anmeldelser
Jonas Oliver Golmen
Skrevet av 29. desember 2016 av Jonas Oliver Golmen på Hovedgården ungdomsskole
Engel i snøen – en roman om livet
Engel i snøen er en ungdomsroman skrevet av Anders Totland, på nynorsk, med en historie om liv og vennskap. Boken handler om Jonas og Silje som begge ligger på sykehuset på ungdomsavdelingen og vennskapet dem i mellom. Jonas og Silje er blitt svert gode venner, men for hver dag som går blir deres tilstand verre og blir sakte men sikkert svakere.
Jeg synes boken var litt kjedelig og tom for spenning for in smak. Personlig er jeg mer glad i si-fi-bøker og bøker som vekker mye spenning. Du skal ikke se bort i fra at det ble en liten tåre under noen av sidene. Selv om innholdet ikke var så veldig bra, synes jeg at språket i boken er veldig godt. Den er skrevet på en sånn måte at forfatteren får med seg mye innhold på få sider, nå som boken bare er 64 sider. Jeg som ikke er så glad i å lese, så ble jeg ferdig på noen få timer. Nynorsken er lett å lese, så skal du starte med nynorsk, så er denne boken absolutt å anbefale.
Jeg kjenner folk som likte denne boken svert mye. Personlig så gjorde jeg ikke det. Selv om jeg ikke vil anbefale boken på det sterkeste, vil jeg likevel gi den en sjanse da den er meget godt skrevet. Spesielt vil jeg trekke fram noen rørende øyeblikk som da Silje lærer Jonas å spille piano. Her kommer karakterene svært nær hverandre, og man får en forståelse av hvordan det er å være ung og syk samt en forståelse av deres lengsel etter et normalt liv.