Engel i snøen
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
En fin vei å gå
Skrevet av 13. mars 2023 av Ole på veiavangen ungdomskole
Jeg har gått meg vill mye før men når jeg gikk inn i et bibliotek og fant denne boken, gikk jeg meg aldri vill igjen.
Litt av en bok!!!
Skrevet av 24. september 2021 av William Ramsland på Løten ungdomsskole
Som en dysletiker i denne verdennen, likte jeg bøken. Den var lettlest for en som meg me nøtteerallergi. Jeg likte boken. Kall meg Rammy. Jeg ser etter gutter
Flyktning fra Irak
Skrevet av 25. januar 2021 av Abdelmuhaimen Omar på Grim skole, 8. klasse
Jeg snaker litt bra norsk. Språken på boket var litt rar. Men det var en litt bra boken å lese. Hadebra!
Engel i Snøen
Skrevet av 16. november 2020 av Per på Hovedgården ungdomsskole
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Malene
Skrevet av 23. august 2019 av Malene på Luster ungdomsskule
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Vis flere anmeldelser
Ingrid
Skrevet av 15. desember 2016 av Ingrid på Torstad ungdomsskole
Navn, alder og kjønn på hovedpersonen får vi ikke vite i denne boka. Det vi vet om hovedpersonen er at han er syk og ligger på sykehus. Noen av vennene til hovedpersonen blir friske, men andre ikke. Silje, som lærte hovedpersonen å spille piano blir bare sykere og sykere.
Fra sykesenga ser hovedpersonen ut vinduet. Det er vinter, og alle de unike snøfnuggene daler nedover fra himmelen, og legger seg som et hvitt teppe på bakken. Utenfor er det barn som leker. Men alle er ikke ute og leker i snøen.
«Engel i snøen» er en god bok som er skrevet på nynorsk. Boka er ikke så lang, men har godt innhold. Den har gode skildringer som gjør det interessant å lese videre. Jeg synes slutten av boka er veldig fin. Den avslutter ikke ved å si om hovedpersonen overlever eller dør, men er skrevet på en måte så man kan tenke seg til det selv.
Karakter: 5