Engel i snøen
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
En fin vei å gå
Skrevet av 13. mars 2023 av Ole på veiavangen ungdomskole
Jeg har gått meg vill mye før men når jeg gikk inn i et bibliotek og fant denne boken, gikk jeg meg aldri vill igjen.
Litt av en bok!!!
Skrevet av 24. september 2021 av William Ramsland på Løten ungdomsskole
Som en dysletiker i denne verdennen, likte jeg bøken. Den var lettlest for en som meg me nøtteerallergi. Jeg likte boken. Kall meg Rammy. Jeg ser etter gutter
Flyktning fra Irak
Skrevet av 25. januar 2021 av Abdelmuhaimen Omar på Grim skole, 8. klasse
Jeg snaker litt bra norsk. Språken på boket var litt rar. Men det var en litt bra boken å lese. Hadebra!
Engel i Snøen
Skrevet av 16. november 2020 av Per på Hovedgården ungdomsskole
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Malene
Skrevet av 23. august 2019 av Malene på Luster ungdomsskule
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Vis flere anmeldelser
Amanda Karlsen
Skrevet av 17. november 2016 av Amanda Karlsen på Tromstun skole
Fra vinter til vår på få sekunder
Engel i snøen av Anders Totland. Novelle fra 2016.
Det som jeg syns gjorde boken bra var at det ble ikke røpt hva som skulle skje senere i boken. Det som ikke var bra med boken var at den gikk litt for langsomt. Når jeg ble mer interessert om hva som skjedde så måtte jeg bare lese helt til slutten.
Jeg vil at folk skal lese denne boken, fordi boken fikk meg til å tenke over livet. Jeg kjente meg ikke igjen i boka, men jeg klarte å se for situasjonen meg og hvordan h*n hadde det.
Boka har en åpen slutt. Du må selv bruke fantasien og tankene dine når du leser boka. Man må lese mellom linjene for å forstå hvordan boken ender. Jeg syns endingen til boken var kjedelig fordi ingenting ble røpt eller sagt helt sant. Jeg måtte tenke selv.
Jeg føler meg ikke igjen i handlingen men det kan godt andre gjøre. Handlingen er om personer som er syke og ikke føler seg bra. Flere personer blir ikke bedre senere og senere i boka. Kanskje noen som leser boka har noen som er syk og ikke blir bedre, da er det veldig sannsynlig at han/hun kjenner seg igjen. Jeg tenker at man kan føle medfølelse når de skriver om jeg-personen.
Boka får meg til å se på vanlige handlinger med nye øyne. Den får meg til å klare å se fra andre synsvinkler og synspunkt. Den gjør at jeg forstår på andre mulige måter og gjør slik at jeg føler med den personen det handler om.
Det blir brukt noen symboler som for eksempel når han skriver om at personer er som snøfnugg. Det vil si at et snøfnugg er èn person og to snøfnugg er to personer. Snøfnugg kommer og går like fort som menneskene gjør. De blir født nye barn og eldre og gamle dør. Det som er ganske kult er at ingen snøfnugg er likt. Alle er forskjellig på sin måte og alle er unik. Det blir også skrevet at de hvitkledde hjelper til og går rundt der de er. Det er en metafor for å si sykepleier eller en der som hjelper til. Jeg opplevde at når jeg leste denne boken måtte jeg lese mellom linjene
Alle bøker har en styrke. Styrken til akkurat denne boken vil jeg si er at forfatteren får frem beskrivelser og hva de forskjellige personene tenker om forskjellige ting. Om noe vil bli gjort blir det skrevet i denne boken. Jeg vil nok si at denne boken har noen svakheter. Det er nok at det ikke er nok personbeskrivelser. Hvis jeg hadde fått lov til å vite hvordan jeg-personen så ut og vite akkurat hvor han var. Jeg ble også veldig nysgjerrig på hvilket kjønn jeg-personen var.