Engel i snøen
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
En fin vei å gå
Skrevet av 13. mars 2023 av Ole på veiavangen ungdomskole
Jeg har gått meg vill mye før men når jeg gikk inn i et bibliotek og fant denne boken, gikk jeg meg aldri vill igjen.
Litt av en bok!!!
Skrevet av 24. september 2021 av William Ramsland på Løten ungdomsskole
Som en dysletiker i denne verdennen, likte jeg bøken. Den var lettlest for en som meg me nøtteerallergi. Jeg likte boken. Kall meg Rammy. Jeg ser etter gutter
Flyktning fra Irak
Skrevet av 25. januar 2021 av Abdelmuhaimen Omar på Grim skole, 8. klasse
Jeg snaker litt bra norsk. Språken på boket var litt rar. Men det var en litt bra boken å lese. Hadebra!
Engel i Snøen
Skrevet av 16. november 2020 av Per på Hovedgården ungdomsskole
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Malene
Skrevet av 23. august 2019 av Malene på Luster ungdomsskule
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Vis flere anmeldelser
Martine
Skrevet av 17. november 2016 av Martine på Tromstun skole
Den triste men uforståelig boken
Tittel: Engler i snøen
Forfatter: Anders Totland
Utgivelsesår: 2016
Sjanger: ungdomsroman
Det handler om død, vennskap og død i Anders Totland sin nye bok. Kan du ha det fint når de rundt deg er død eller borte, og når du selv kjemper for å overleve er temaet i ungdomsromanen engler i snøen.
Handling: boka handlar om eg-person som har ein sjukdom. Eg-personen liggjer på sjukehuset og har fleire vennar der. Eg-personen lærer seg å spella piano av ein venn, ein dag døyr denna vennen. Eg-personen vil ikkje feire sin bursdag, men ble overraska av venner og kjende.
Min opplevelse av boka: eg har melde meningar om denna boka. Det er ingan personbeskrivelsar i boka her må man gisse eller lese mellom linjane, eg syntas det er både positivt og negativt. Så veit eg lite om personane. Boka starter ikkje rett i ein handling, den starte rolig og beskriver situasjonen bra, det er veldig positivt. Slutten er dårleg, eg skjønnar ikkje den heilt. Det er eit par skildringar eg har funnet i boka og det er metafor, sammenlikning og lese mellom linjane. En sammenlikning som var i boka: ho visna som en blomst.
Språk: boka er på nynorsk, men det gjekk fint å lese siden den er kort og veldig lettlest. Det er sånn 50/50 dialog og tekst. Inga banning, for det passar ikkje inn i denne rolige og kanskje litt triste roman. Det er både lange og korte setningar, men mest korte.
Original og troverdig: eg syntas boka var original, sia jeg aldri har lest ein sånn her type bok. Boka er veldig troverdig sia det ikkje er noken urealistiske ting. Handlingane i boka er typisk sånne man kan høyre om ellers i virkeligheten som gjør boka troverdig.
Avslutning: eg syntas ikkje alle bør lese denne boka fordi den er litt kjedelig og vanskelig å forstå.
Terningkast: 3