Engel i snøen
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
En fin vei å gå
Skrevet av 13. mars 2023 av Ole på veiavangen ungdomskole
Jeg har gått meg vill mye før men når jeg gikk inn i et bibliotek og fant denne boken, gikk jeg meg aldri vill igjen.
Litt av en bok!!!
Skrevet av 24. september 2021 av William Ramsland på Løten ungdomsskole
Som en dysletiker i denne verdennen, likte jeg bøken. Den var lettlest for en som meg me nøtteerallergi. Jeg likte boken. Kall meg Rammy. Jeg ser etter gutter
Flyktning fra Irak
Skrevet av 25. januar 2021 av Abdelmuhaimen Omar på Grim skole, 8. klasse
Jeg snaker litt bra norsk. Språken på boket var litt rar. Men det var en litt bra boken å lese. Hadebra!
Engel i Snøen
Skrevet av 16. november 2020 av Per på Hovedgården ungdomsskole
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Malene
Skrevet av 23. august 2019 av Malene på Luster ungdomsskule
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Vis flere anmeldelser
Nora Ottesen
Skrevet av 2. november 2016 av Nora Ottesen på Tromstun skole
Vi er som snøkrystallar
Engel i snøen
Anders Totland
Utgitt i 2016
Engel i snøen er ein bok som handlar om "Eg" og kva som skjedde rundt h*n. "Eg" har ein venn som heitar Jonas og "eg" pleiar å spelle piano med silje. Boka handler om kva som skjer med "eg" vidre og med vennane til h*n. Boka er meiningfull og trist.
Eg opplevde starten av boka som en roleg og grei start, og det tok litt tid før man skjønte kva som skjedde å vor de var.
Om dette er vendepunkte er eg litt usikker på, men eg tror at vendepunkte va da "eg" snakka med mor til jonas om døden, og kanskje fikk ett nytt syn på døden. Slutten på boka var kanskje litt overaskende for nokon, men for andre hadde kanskje klart å tenkt seg til kva som kom til å skje.
Eg synast ikkje boka va spesielt vanskelig å legge frå seg, men i noen perioder var den det. Den kan variere fra peson til person, fordi nokon kan kjenne seg igjen i temaet og kanskje de synast at boka var meir speennande enn eg synast. Ettar å ha lest boka fikk eg et litt annet syn på enkelte ting i hverdagen som vi tar forgitt, som at for de fleste av oss tenke ikkje vi over kor heldige vi er som leve et så bra liv.
Boka var heilt grei å lese, men den var på nynorsk som var litt vanskelig i starten men nynorsken ble glømt ganske fort. Dialog er litt ofte brukt i boka, og setningane varaierte nokon var korte, men andre var lange. Det litterære virkemidle som blir brukt mest trur eg er å lese mellom linjene, og boken gir mye rom for å tolke den på din egen måte. Leseren får på en måte lov å være med å dikte å fantasere. Snø var eit symbol i boka. Far til "eg" tar blant anna opp at menneskar er som snøkrystallar, alle e ulik seier faren til "eg". Det blei også tatt opp at snøen smelta og forsvinner på samme måter som mennesker forsvinner.
Eg vil si at temaet var døden, fordi det blir litt hinting t døden nokon ganger. Og eg trur at forfatteren ville få fram et budskap med å skrive boka, og eg synast han fikk fram budskapet på en grei måte. Eller eg mene buskapet er at vi må sette meir pris mykje av det vi tar forgitt, eg veit ikkje om det va det budskapet egentlig var men det va min tolking av det. Det var kanskej nåkka av det beste med boka at man fikk lov å dikte med å tenke litt sjølv ka som kommer til å skje.
Den svake siden av boka var kanskje at den var på nynorsk, men for de som er vant med nynorsk og lika det syns vell bare at boka er på nynorsk er bra. Budskapet og historia i boka syns eg andre å burde få lese, og eg vil si at denna boka burde bli lest av fleir å bli nominert til uprisen.
Terningkast: 5