Engel i snøen
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
En fin vei å gå
Skrevet av 13. mars 2023 av Ole på veiavangen ungdomskole
Jeg har gått meg vill mye før men når jeg gikk inn i et bibliotek og fant denne boken, gikk jeg meg aldri vill igjen.
Litt av en bok!!!
Skrevet av 24. september 2021 av William Ramsland på Løten ungdomsskole
Som en dysletiker i denne verdennen, likte jeg bøken. Den var lettlest for en som meg me nøtteerallergi. Jeg likte boken. Kall meg Rammy. Jeg ser etter gutter
Flyktning fra Irak
Skrevet av 25. januar 2021 av Abdelmuhaimen Omar på Grim skole, 8. klasse
Jeg snaker litt bra norsk. Språken på boket var litt rar. Men det var en litt bra boken å lese. Hadebra!
Engel i Snøen
Skrevet av 16. november 2020 av Per på Hovedgården ungdomsskole
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Malene
Skrevet av 23. august 2019 av Malene på Luster ungdomsskule
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Vis flere anmeldelser
Maja Wang
Skrevet av 2. november 2016 av Maja Wang på Tromstun skole
Dette er ein bok som må nytes, ikkje slukas
-Engel i snøen, Anders Totland, 2016
Handlinga går ut på at leseren får eit innblikk på korleis "Eg" har det på sjukehuset. Eg møter mange forskjellige personar, der mennesker døjr og drar hjem friske. Tankene til "Eg" er dype, og spørrande.
Boka var veldig fengende, ho har ein fin flyt og etter hvert glemmer man at den er på nynorsk. Boka starter in media res, og da får me lese om at eg-personen tenkjar dype tankjer. Vi får nesten ikke vite noko annet enn at det snør ute.
Eg mener at spenningskorga er ganske lik heile tida, siden man alltid må lese mellom linjene. Det er viktig å alltid konsentrere seg for å forstå kva som skjer. Slutten er både forventende og overraskende, spesielt siden foratteren aldri røper helt kva som skjer. Boken er ikke særlig lang, så man fikk lyst å lese den ferdig med en gong. Jeg tenkjar at det både er indre og ytre spenning, fordi vi ofte leser om tankane til eg.
Boka vil nok ikkje la meg se på vanlige hendelser med nye øyner, fordi sykdom allereie er nokko eg ikkje ønsker at skal forekomme hos nokkon. Men samtidig fikk man eit innblikk i korleis menneskar med kreft oppleiver livet på sjukehuset. Boken lignar ikkje på andre bøker eg har lest. Eg tenkjar at historien er veldig realistik.
Boka vart ganske lett å lese, men samtidig ganske vanskelig å forstå. Dette kommer av at forfattaren aldri fortalte noko om kva som egentlgi skjedde. Det er en del dialog, der eg snakkar med mennesker på sjukehuset. Me for det meste får vi høyre tankane til eg, og korleis han tenkjar på livet.
Forfatteren brukar forskjellige virkemidlar, som symbolar, framapek, kontraster og samenlikningar. Han bruker for eksempel symbolar når han samenlignar menneskar med snøfnugg, og når han beskriver hvordan dei forandrer seg i løpet av noko som kan virke som eit år. Språkbruken passar godt til bokas innholdet.
Eg meine at detta er ein bok med mange forskjellige temaer, spørs korleis du tenkjar sjølv. Han er både trist og vakker, på mange forskjellige måtar. Hovudtemaet er kanskje død, korleis livet på sjukehuset er når du vet at mange rundt deg døyr.
Forfattaran har kanskje skrevet boka fordi han har opplevd noko av det sama sjølv eller fordi han vil at lesaren skal få ei inblikk i korleis menneskjar som er sjuk har det. Dette gjer at boka får eit veldig bra bodskap.
Bokas styrke er måten forfatteren skriv på, han fortelljar på en måte som treffar lesaren langt inn i sjela. Eg tykkjast at boka er litt kort, men det tyde ikkje at det er en svakheit. Boka burde heilt klart leses av andre, og kan nok være en vinnar av urprisen.
Terningkast: 5