Engel i snøen
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
En fin vei å gå
Skrevet av 13. mars 2023 av Ole på veiavangen ungdomskole
Jeg har gått meg vill mye før men når jeg gikk inn i et bibliotek og fant denne boken, gikk jeg meg aldri vill igjen.
Litt av en bok!!!
Skrevet av 24. september 2021 av William Ramsland på Løten ungdomsskole
Som en dysletiker i denne verdennen, likte jeg bøken. Den var lettlest for en som meg me nøtteerallergi. Jeg likte boken. Kall meg Rammy. Jeg ser etter gutter
Flyktning fra Irak
Skrevet av 25. januar 2021 av Abdelmuhaimen Omar på Grim skole, 8. klasse
Jeg snaker litt bra norsk. Språken på boket var litt rar. Men det var en litt bra boken å lese. Hadebra!
Engel i Snøen
Skrevet av 16. november 2020 av Per på Hovedgården ungdomsskole
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Malene
Skrevet av 23. august 2019 av Malene på Luster ungdomsskule
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Vis flere anmeldelser
Mille
Skrevet av 29. oktober 2016 av Mille på Jevnaker skole
HVORDAN ER DET Å VÆRE ALVORLIG SYK?
Det er i sjangeren drama.
det handler om en gutt som er syk. Han har venner på sykehuset, noen dør, noen blir raske. Han har det liksom helt greit. Han er ikke rask, men heller ikke dødelig syk.
Innledningen er rett på sak. Forfatteren forklarer ikke så veldig mye, men starter med engang.
Det er ganske mange ting som skjer helt plutselig, som man ikke regnet med.
Boka slutter litt rart. Den slutter ganske brått.
Det var ikke sånn at jeg følte at jeg bare MÅTTE lese videre, men det var heller ikke sånn at jeg ikke gadd å lese mer.
Forfatteren er flink til å få med seg tankene til hovedpersonen som er syk. Det er ganske lett å leve seg inn i handlingen, fordi det er så realistisk. Det re noe som dessverre kan skje i virkeligheten.
Kapitlene slutter litt brått, og jeg føler ikke at de fortsetter i neste kapittel. Da er det ofte et nytt tema.
Jeg føler ikke det er noe jeg har lest før, men det er ikke så veldig kreativ handling. Siden det er så realistisk. Derfor er det ikke så veldig fantasifullt heller.
Det var jo ikke den letteste boka å lese fordi den var på nynorsk. Det var korte setninger, men det var et bra virkemiddel. Det var også gode, nødvendige gjentakelser.
Jeg syntes ikke språkbruket var så veldig bra. Barna hadde stort sett samme språkbruk som de voksne. jeg skjønte ikke alltid om det var et barn eller en voksen som snakka.
Jeg tror forfatteren har skrevet en bok om et sykt barn, fordi han har opplevd det selv. Barnet hadde en pappa, som var ganske mye med. Jeg tror forfatteren er pappaen eller noe lignende. Det er så realistisk det som skjer, og skrevet på en sånn måte at det virker som om det ha skjedd.
Jeg tenker at boka prøver å fortelle at selv om du er syk, må du ikke miste håpet før den siste dagen…..
Den sier ikke så veldig mye om det å være ung. Mere om det å være syk som ung.
Det beste ved boken er budskapet som jeg nevnte.
Det svakeste er nok at det er ikke en ungdoms liv man følger på den måten.
jeg vil gi terningkast 4. Den burde leses, men jeg vil ikke si at den skal num-mineres til u-prisen.