Engel i snøen
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
En fin vei å gå
Skrevet av 13. mars 2023 av Ole på veiavangen ungdomskole
Jeg har gått meg vill mye før men når jeg gikk inn i et bibliotek og fant denne boken, gikk jeg meg aldri vill igjen.
Litt av en bok!!!
Skrevet av 24. september 2021 av William Ramsland på Løten ungdomsskole
Som en dysletiker i denne verdennen, likte jeg bøken. Den var lettlest for en som meg me nøtteerallergi. Jeg likte boken. Kall meg Rammy. Jeg ser etter gutter
Flyktning fra Irak
Skrevet av 25. januar 2021 av Abdelmuhaimen Omar på Grim skole, 8. klasse
Jeg snaker litt bra norsk. Språken på boket var litt rar. Men det var en litt bra boken å lese. Hadebra!
Engel i Snøen
Skrevet av 16. november 2020 av Per på Hovedgården ungdomsskole
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Malene
Skrevet av 23. august 2019 av Malene på Luster ungdomsskule
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Vis flere anmeldelser
Kaja Kongsli Sørensen
Skrevet av 28. oktober 2016 av Kaja Kongsli Sørensen på Tromstun skole
Er det et liv etter døden?
An meldt av Kaja
melde av boka «Engel i snøen»
får oppleve verden sånn som han ser den. Me får små avsnitt frå noe av tida hans/ Forfattar av boka Anders Totland
Boka er en skikkelig tankevekker som får deg til å få sjå verden gjennom augande til en liten unge som er forberedt på å dø. Boka er lett og lese og har ingen punkter som stopper opp lesinga sånn at den blir flytende og lese.
Boka handlar om eit lite barn som er dødssjuk. Me følger livet hans/hennar og hennar på sjukehuset. Me får høre om venner som blir og venner som forsvinner.
Den seier ikkje alder eller kjønn på hovudpersonen som gjør at kven som helst kan kjenne seg igjen i karakteren. Begynninga av boka lurer deg til å tro at de er vanlige folk som har en vanlig frukost, men de er ikkje det. De er dødssjuke barn som bor på et sjukehus. Det er en veldig fin detalj at forfattaren legger inn ting som dette som gjør de til vanlige barn igjen. Det er en vakker bok som får tankane til å surre og følelsane i gang. Slutten etter min meining er perfekt i en bok som dette for du får på en måte bestemme slutten sjølve om du vet kva den er.
Eg synast at boka er både nydeleg, vakker og rørande fordi forfattaren alltid bruker språket på en mystisk måte så man alltid må leve seg inn i boka for å forstå kva han eigentleg skriver.
alt i alt synes eg boka er fantastisk, men den når ikkje helt opp til en seksar fordi det kan være litt vanskeleg å setje seg inn i ho men boka er ein veldig god start for ein som vil læra seg nynorsk.
Det blir terningkast fem frå meg.