Engel i snøen
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
En fin vei å gå
Skrevet av 13. mars 2023 av Ole på veiavangen ungdomskole
Jeg har gått meg vill mye før men når jeg gikk inn i et bibliotek og fant denne boken, gikk jeg meg aldri vill igjen.
Litt av en bok!!!
Skrevet av 24. september 2021 av William Ramsland på Løten ungdomsskole
Som en dysletiker i denne verdennen, likte jeg bøken. Den var lettlest for en som meg me nøtteerallergi. Jeg likte boken. Kall meg Rammy. Jeg ser etter gutter
Flyktning fra Irak
Skrevet av 25. januar 2021 av Abdelmuhaimen Omar på Grim skole, 8. klasse
Jeg snaker litt bra norsk. Språken på boket var litt rar. Men det var en litt bra boken å lese. Hadebra!
Engel i Snøen
Skrevet av 16. november 2020 av Per på Hovedgården ungdomsskole
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Malene
Skrevet av 23. august 2019 av Malene på Luster ungdomsskule
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Vis flere anmeldelser
Ragnhild Larsen Øverli
Skrevet av 26. oktober 2016 av Ragnhild Larsen Øverli på Tromstun skole
Bokmelding av Engel i snøen av Anders Totland
Engel i snøen er ein rørande barn- og ungdomssroman kor du trur du vet kva som skal skje før det skjer, men blir slått like hardt likevel. Hovudpersonen er innlagt på sjukehus, og det er også her handlinga skjer.
Engel i snøen er skriven på nynorsk av Anders Totland. Totlands språk er lett å forstå, men samtidig er det mykje som står mellom linjene. Korte kapitla med korte, greie setningar med mykje luft gjør boka lett å lese, og Totland bruker heller ikkje vanskelege ord. Totland tar også i bruk symbola aktivt.
Boka er lett å leve seg inn i og vanskeleg å legge frå seg. Den er ein gripande ungdomsroman og du får lyst til å bla vidare for å finne ut korleis det går med karakterane. Handlinga er enkel å sjå for seg og kunne ha skjedd i verkelegheita.
Når eg leste boka var eg redd for at karakterane skulle døy av sjukdom heile tida. Men eg var også rørt. Eg trur temaet i boka er sjukdom og død, og at forfattaren har prøvd å formidle til lesaren at sjukehus er meir enn berre sjuke folk og nyfødde barn.
Boka får i alle fall meg til å sjå på sjukehus med eit nytt blikk. Aldri hadde eg trudd kor mykje vennskap og kjærleik du kan finne på eit sted som vanlegvis blir sett på som eit dystert og trist sted.
Eg vil gje boka terningkast 6.