Engel i snøen
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
En fin vei å gå
Skrevet av 13. mars 2023 av Ole på veiavangen ungdomskole
Jeg har gått meg vill mye før men når jeg gikk inn i et bibliotek og fant denne boken, gikk jeg meg aldri vill igjen.
Litt av en bok!!!
Skrevet av 24. september 2021 av William Ramsland på Løten ungdomsskole
Som en dysletiker i denne verdennen, likte jeg bøken. Den var lettlest for en som meg me nøtteerallergi. Jeg likte boken. Kall meg Rammy. Jeg ser etter gutter
Flyktning fra Irak
Skrevet av 25. januar 2021 av Abdelmuhaimen Omar på Grim skole, 8. klasse
Jeg snaker litt bra norsk. Språken på boket var litt rar. Men det var en litt bra boken å lese. Hadebra!
Engel i Snøen
Skrevet av 16. november 2020 av Per på Hovedgården ungdomsskole
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Malene
Skrevet av 23. august 2019 av Malene på Luster ungdomsskule
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Vis flere anmeldelser
Marie Lagesen Sagerup
Skrevet av 26. oktober 2016 av Marie Lagesen Sagerup på Tromstun skole
Fantastisk og rørende bok!
Engel i snøen, av Anders Totland er ein skjønnlitterær roman for ungdom om det å være eit sjukt barn, kordan det opplevast frå barnets perspektiv og kordan ein far taklar dette. Hovudpersonen er sterk, men måten Totland skrivar på gir oss også eit innblikk i kva som ligger bak det som verker som eit sterkt barn. Faren gjør alt han kan for han og er der å støttar han når nye folk flyttar inn og ut.
Boka startar trist og fangar min interesse med en gang. Utover i boka beveger spenningskurven seg lite, men "kjensleskurven" seg mye. Vendepunktet er mot slutten og slår nesten pusten ut av meg, og får meg til å tenkje; "tenk hvis dette hadde skjedd med meg." Slutten er rørande og uventa og viser at alle er gode innvendig, og at alle trenger nokon.
Vanskelig å legge frå seg boka når det er så lite som blir røpt underveis og så mykje som står mellom linjene. At det står så mykje mellom linjene gjør at du må tolke mykje sjølv og lettare klarer å identifisere deg sjølv i det her. Eg har ikkje lest nokke liknande før og boka er virkeleig ein tankevekkjar.
Boka har fine, oppbygde setningar som gjorde det heile veldig rørande. Språket var alvorleg og trist med sterke metaforar som fekk fram den dystre stemninga på eit sjukehus. Lite dialog fekk også fram kor einsam han var. Lett og lese og en god muligheit for alle å komme seg igjennom boka.
Bokas tema og bodskap, slik eg tolkar det, er; døden rammar oss alle, bare noen litt før, ta vare på folk når du enda har dei. Dette er nok mykje av grunnen til at forfattaren har skrevet boka, for å få fram dette bodskapet og fordi han har eigne erfaringar med dette. Det sterke bodskapet og at boka virkeleig er ein tankevekkjar er bokas desidert sterkaste side og den anbefales til alle på det varmaste. Eg gir boka terningkast 6.
Marie