Engel i snøen
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
En fin vei å gå
Skrevet av 13. mars 2023 av Ole på veiavangen ungdomskole
Jeg har gått meg vill mye før men når jeg gikk inn i et bibliotek og fant denne boken, gikk jeg meg aldri vill igjen.
Litt av en bok!!!
Skrevet av 24. september 2021 av William Ramsland på Løten ungdomsskole
Som en dysletiker i denne verdennen, likte jeg bøken. Den var lettlest for en som meg me nøtteerallergi. Jeg likte boken. Kall meg Rammy. Jeg ser etter gutter
Flyktning fra Irak
Skrevet av 25. januar 2021 av Abdelmuhaimen Omar på Grim skole, 8. klasse
Jeg snaker litt bra norsk. Språken på boket var litt rar. Men det var en litt bra boken å lese. Hadebra!
Engel i Snøen
Skrevet av 16. november 2020 av Per på Hovedgården ungdomsskole
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Malene
Skrevet av 23. august 2019 av Malene på Luster ungdomsskule
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Vis flere anmeldelser
Jade Brændsrud
Skrevet av 15. september 2016 av Jade Brændsrud på Gulskogen skole
Nydelig bok om sorg, smerte og død.
-Veit du kva eg synest er fint å tenka på?
Seier pappa
-Eg likar å tenka at menneska er som snøkrystallar
-Som snøkrystallar? Seier eg
-Som snøkrystallar, seier pappa
-Dei kjem liksom ut av ingenting
og svevar gjennom verda
ei kort stund, uendeleg vakre
og heilt spesielle.
Denne boka fikk meg virkelig til å oppleve hvordan det er å vente på at døden skal komme. Den var gripende fordi den satte spor og er en bok jeg kommer til å huske. Den var forvirrende fordi man aldri vet hvem man leser om. Den er skrevet i jeg-form, og jeg-personen ble det aldri fortalt noe særlig om. I starten hadde jeg ingen anelse om denne personen var gutt eller jente. Jeg tolket personen som en gutt, men det kan være at andre tolker det annerledes, det syntes jeg var utrolig interessant.
Jeg har aldri lest en så kort bok med et så sterkt budskap. Historien er noe helt for seg selv, ved måten den er skrevet på og hvordan den rører. Den åpnet øynene mine for hvordan en kan ha det på et sted der folk dør.
Jeg falt helt for hvordan boka var utført. Den hadde en nydelig forside og jeg elsket de små, men betydningsfulle illustrasjonene for hvert kapittel. Jeg likte også hvor kort boka og kapitlene var, det gjorde den enkel å lese. Forfatteren er kjempegod til å skrive så lite med så mye mening. Historien var også skrevet på nynorsk noe som gjorde den mye vakrere å lese. Jeg syntes det var en god kombinasjon av dialog og fortelling. Det eneste som jeg kan trekke ned er at bok kunne ha utvidet øyeblikkene mer, slik at jeg virkelig kunne føle på hvordan personen hadde det.
Dette tror jeg er en bok som mange vil like fordi den er god på en vond måte. Historien treffer og jeg er veldig glad jeg leste den. Takk til Anders Totland for en fantastisk bok.
Jeg anbefaler denne boken på det sterkeste og håper at den vil bli nominert.
Terningkast: 5
LESDET-Gulskogen skole