En nesten endelig liste over verste mareritt

Boken "En nesten endelig liste over verste mareritt" skrevet av Krystal Sutherland handler om en jente som står på bussholdeplassen og bli ranet av en gammel klassekamerat. Kapittelet starter med at jenten står foran et rehabiliteringssenter og får beskjed av moren, at hun ikke kan hente henne fordi en katt lå på panseret til bilen, som betydde ar noe mørkt kom til å hindret henne i å kjøre. Hun er livredd for uflaks og de andre i familien har også alle mulige frykter. Så jenten, som heter Esther Solar bestemmer seg for å ta bussen hjem. Der møter hun på en gråtende gutt, med skader i ansiktet, som ser ut til å være en gammel klassekamerat.
Etterhvert spørr gutten Esther plutselig om penger. Hun gir ham pengene og etter at han er forsvunnet igjen skjønner hun at hun hadde blitt ranet av ham son før engang hadde spurt henne om å være sin valentin.

Jeg synes boken har en overraskende vending. Jeg liker ikke at boken går litt sakte frem og at det ikke skjer allverdens ting. Jeg synes boken egentlig var litt kjedelig og forfatteren brukte litt rar humor. Dette utdraget vekker ikke leserens oppmerksomhet. Jeg gir boken terningkast 3.

Tekstutdraget av boka "en nesten endelig liste over verste mareritt" handler om en jente som lever i en familie som får angst av alt, og derfor må Esther Solar dra hjem med bussen alene fra skolen. på buss stasjonen ser hun en gutt som gråter og har sår, hun går bort til ham og blir uten at hun merker det ranet av hennes tidligere bestevenn.

Boken er veldig kjedelig skrevet, det er ingenting som skjer i utdraget som vekker oppmerksomhet, istedenfor blir en merkelig humor brukt som ingen jeg kjenner lo av. Forfatteren greier delvis å redde seg, ved at hun skriver veldig fint ned tankene til Esther, men det hjelper ikke veldig når det tilslutt ender nokså merkelig og hun blir frastjålet nesten alt hun hadde med, imens hun sto i et rødhette-kostyme!
terningkast: 2

Boken handler om en jente som gikk til en buss station hvor en gutt som gråter sitter. Esther spør hva som kjede og han sier at han har blitt ranet. De snakker litt sammen og finner ut at de kjenner hverandre. På slutten raner gutten jenten. Jeg syntes starten av boken var ok. det ble litt mystisk men hvordan familien var. Forfatteren prøvde å være morsom men det gikk ikke veldig. Men jeg syntes at slutten var forivrende, at han klarte å stjele alt fra henne. Jeg hadde gitt denne boken treningkast 4, fordi man kunne jobbe med slutten.

Jeg syntes boken ikke var så spennende. Den hadde ingen spenning oppbygning.
Boken tilsammen var halvveis bra. Jeg hadde ønsket spenningsoppbygging og litt bedre forklart.

Jeg synnes at den bok var ikke bra. Det var ikke noe spenningsoppbygging. Det var egentlig ganske sjerdelig. Liksom at han Joanh stjal tingene til henne jente men det er jo ikke spennende. Det var også ganske rolig forklart så jeg synnes at bøken ikke var spenende så menningen min til bøken er at den er dårlig.