Ellers er jeg ikke noe menneske

Jeg har lest boka "Ellers er jeg ikke noe menneske" av Agnar Lirhus.
Boka handler om en jente som heter Mathilde. Hun er 14 år gammel og blir mobbet av en vennegjeng på skolen. Mathilde har bare en venn her i verden, og det er Xiu. De har blitt kjent med hverandre over internett, og spiller mye sammen. Mathilde og Xiu spiller et spill som heter FoM nesten hele dagen, hver dag. En dag ba moren til Mathilde henne om å gå ut med Eddi, som er hunden hennes. Hun får plutselig en melding fra en ukjent person som sa "Du skal dø!". Mathilde blir redd og får øye på noen som kommer ut av buskene. Hun løper mot brua, og det er da det fæle skjer.

Jeg syntes boka var spennende og fin å lese. Boka hadde et veldig sterkt innhold.

Jeg syntes boka var lettlest selv om jeg ikke liker å lese, så likte jeg boka.

Jeg anbefaler dere å lese denne boka, fordi den var spennende og jeg likte at det var så
mange beskrivelser.

Jeg likte ikke at det gikk på et HELT annet tema for hvert kapittel, fordi da var det ikke alltid så lett å henge med.

Jeg likte hvordan forfatteren fikk meg til å føle meg som karakteren i spillet til Mathilde.

Slutten på boka var overraskende.

Jeg gir boka terningkast: Sterk 5.

Ellers er jeg ikke noe menneske
Skrevet av Agnar Lirhus
Boken ellers er jeg ikke noe menneske handler om en jente som heter Mathilda, hun er et adoptivbarn som ikke har det så bra på skolen og blir mobba. Hun tilbringer mesteparten av dagen inne på rommet sitt på pcen. En dag møter hun en annen i spillverdenen og de to blir venner. Boka er spennende og ganske godt skrevet. Den er litt morsom og man blir revet med i den, men den er ikke veldig realistisk.
Terningkast: 5

Boka handler om Mathilde, som blir mobba. Skulen gjer ingenting for å hjelpe, ikkje nokon andre heller. Mathilde er mykje heime, ho kan ikkje reise på skulen, tørr ikkje. Da brukar ho tida til å spele dataspelet FoM. Der møter ho Xiu.

Eg likte boka. Mobbing er eit svært aktuelt tema. Språket er bra, det er ikkje så mange rare ord. Det var nokså stor skrift og korte kapittel, som gjorde boka lett å lese. Eg vart sendt rett inn i spelet, for forfattaren skreiv så realistisk. Eg vart veldig irritert på nokon av personane, fordi dei ikkje gjorde noko for å hjelpe. Det var ein fin slutt.

Eg gjev boka terningkast 5. Fyrst i boka blei det nokon gonger litt kjedeleg, men når eg kom lenger ut i boka var det vanskeleg å legge ho fra seg.

Ellers er jeg ikke noe menneske

Forfatteren er Agnar Lirhus

Ellers er jeg ikke noe menneske handler om en 14 år gammel jente som heter Mathilde, som blir mobba av noen jenter i klassen men sier det ikke til noen. Mathilde vil heller være hjemme å spille FoM enn å dra på skolen. En dag møter hun en gutt som heter Xiu når hun spiller FoM. En dag finner hun ut at Xiu er veldig syk.

Jeg opplevde at boka var veldig bra. Jeg syns at boka var lettlest . Den hadde en blanding av korte og lange setninger, og jeg syns at språkbruken passer til boka.

Jeg syns at slutten på boka var både overraskende og som forventa.

Jeg mener at i boka var det noen steder som var veldig spennende men noen steder var det ikke like spennende, men jeg syns boka var vanskelig å legge fra seg.

Jeg mener at boka er god fordi det er en bok som handler om mobbing og gir det et perspektiv om hvordan mobbing kan påvirke en person. Det gir også et perspektiv om de voksne i boka som ikke gjør nok for å stoppe mobbingen. Jeg syns at andre skal lese boka fordi det er en blanding av en trist og fin fortelling og jeg mener alle burde lese den.

Terningkast 5

Brutal mobbing, blinde voksne

Agnar Lirhus tar oss med på en sår reise gjennom livet til den fjorten år gamle jenta Mathilde. Boken har to tydelige temaer – mobbing og naturvern. Disse to alvorlige utfordringene fletter forfatteren sammen på en fin og klok måte og gir oss muligheten til å se ting i perspektiv.

Fjorten år gamle Mathilde sitter ikke foran skolebenken, men foran datamaskinen sin. Dagene alle de andre ungdommene i bygda Lia er på skolen, er Mathilde hjemme og spiller dataspill. Hver dag spiller hun med hennes eneste venn, Xiu, i kampen mot de onde kreftene i denne virtuelle eventyrverdenen.

Men det er ikke kun i en virtuell eventyrverden hun kjemper mot onde krefter. Også i det virkelige liv blir hun daglig utsatt for ondt og vondskap. Av klassevenninnene får hun hetsende og truende meldinger. Hun blir stengt utenfor og trakassert. Mathilde blir verken hørt eller sett av de voksne rundt seg, og må derfor kjempe utallige kamper for seg selv.
En dag skal klassevenninnene gå over streken, og Mathilde ender på sykehuset.

Fortellermåter og litterære virkemidler
Agnar Lirhus tar i bruk flere fortellermåter, både tanke- og handlingsreferat, scener med replikker og dialoger, miljø- og personskildringer. Men det er nok gjennom miljøskildringene forfatteren særmerker seg mest: ”Det var merkelig mørkt i smuget. Knapt noe sollys nådde inn. Veggene lutet inn over oss. Bare en smal stripe av himmel kunne skimtes oppe mellom takene.”

Vi kan finne er en del tilbakeblikk. Dette er et eksempel: ”Jeg liker ikke skolen, har aldri likt skolen, men jeg likte Tore, naturfagslæreren vi hadde i fjor. Det året var det beste året på skolen, selv om det skjedde mye rart da også. Men noe var bra, nemlig Tore. Så sluttet han uten å si et ord, jeg aner ikke hvorfor. Siden har jeg knapt vært der.”

Lettlest, men noe treig
"Ellers er jeg ikke noe menneske" har et nokså lett språk. Det flyter greit og gjør det lett å lese ferdig boken. Bokens handling blir mer virkelig ved at forfatteren bruker flere velkjente ord hos ungdom. Et eksempel på et slikt ord er ”likes”.
Selv opplevde jeg flere setninger som litt kronglete formulert som førte til at boken ble noe treig iblant.

To alvorlige livs-utfordringer
”… Vi må bry oss om hverandre. Først da kan vi bry oss om sjøfugler og hvaler på ordentlig”, sier Mathilde.
Det er fint hvordan forfatteren har greid å flette disse to alvorlige livs-utfordringene sammen– naturvern og mobbing. Dette får oss til å se ting i perspektiv.

Gjennom hele boken manifesterer tanken seg om at en ikke skal stole på de voksne. Det er fint at makten i boken ligger hos ungdommene selv, men for min del blir det litt for enkelt å fremstille alle voksne som uforståelige, og legge skylden kun på dem og ikke direkte på mobberne. Selv om disse mobberne er sviktet av sine voksne, blir det fortsatt feil at de nærmest unnskyldes for dette.

"Ellers er jeg ikke noe menneske" var fin, men sår å lese. Det er en brutal bok om mobbing og om voksne som er blinde for alt som skjer, men det er godt at boken bærer på verdien av å ha en venn en kan betro seg til. Jeg tror boken passer best for ungdom mellom elleve og tretten år grunnet dens lette språk, men viktige tema. Den rører ved noe allment i oss, nemlig å føle seg usynlig og ensom. Dette tror jeg er med på å sette spor i leseren.

Terningkast: 4