Mathilde er fjorten, men møter sjelden opp på skolen. Hun orker ikke, tør ikke. Mamma er fjern og har nok med seg selv, så Mathilde vil ikke fortelle henne noe. Om jentene som mobber. I stedet sitter hun hjemme og Vis hele forlagsteksten
Mathilde er fjorten, men møter sjelden opp på skolen. Hun orker ikke, tør ikke. Mamma er fjern og har nok med seg selv, så Mathilde vil ikke fortelle henne noe. Om jentene som mobber. I stedet sitter hun hjemme og spiller på dataen.
Mathilde har ingen venner. Bortsett fra hunden Eddi. Og Xiu. Xiu er nicket til en avatar hun spiller sammen med på nett. Hun vet ikke hva han eller hun heter i virkeligheten. Mathilde er Molly der inne. I chatten blir de bedre kjent, og betror seg til hverandre.
Hvordan skrive en anmeldelse
william wickstrøm
Skrevet av 19. desember 2018 av william wickstrøm på Vadsø ungdomsskole
Ellers er jeg ikke noe menneske
Ellers er jeg ikke noe menneske er en bok skrevet av Agnar Lirhus. Boken er om Mathilde som er 14 år og hun sitter bare å spiller. Hun blir mobbet på skolen og hun gidder ikke å dra ut. Hun blir tvingt på skolen en dag.
Boken er skrevet i 1.person og er veldig lett lest. jeg likte boken veldig godt fordi den var skrevet på en god måte. den var spennende og jeg anbefaler andre å lese boken også.
Terningkast 5
Ida
Skrevet av 17. desember 2018 av Ida på Åkra ungdomsskole
Ellers er jeg ikke noe menneske
Boka handlar om tenåringsjenta Mathilde som blir mobba av jentegjengen I klassen, derfor foretrekker ho å være heime og spille på dataen I staden for å gå på skulen. Ho har nesten ingen venner, berre Eddi hunden hennar og Xiu som er ein avatar I eit spel ho speler. Mathilde veit ikkje korleis Xiu er fordi ho berre har spelt med han. Jentegjengen I klassen plagar Mathilde, men ho tørr ikkje og seie noko til mora si.
Eg synes starten av boka var veldig kjedeleg fordi det handla berre om når ho spelte. Dei kapitela som ikkje handla om når ho spelte var litt meir spennande. Men byrjinga av boka gjorde at eg ikkje fekk lyst til og lese den. Slutten var kjekk og den hadde meir spanande innhald.
Terningkast 3
Natalia
Skrevet av 14. desember 2018 av Natalia på Stuenes skole
Mathilde bor alene sammen med mammaen sin. Mathilde er 14, hun møter sjelden opp på skolen. Hun vil ikke fortelle om jentene som mobber. I stedet sitter hun hjemme og spiller på dataen. Mathilde har ingen venner. Bortsett fra hunden Eddi. Og Xiu. Xiu er kallenavnet til en avatar hun spiller sammen med på nett. Hun vet ikke hva han eller hun heter i virkeligheten. Mathilde er Molly der inne. I chatten blir de bedre kjent, og betror seg til hverandre. Xiu og Mathilde spiller alltid sammen. Xiu er alltid innlogget. De snakker veldig mye sammen og spiller hver dag.
Jeg synes at boka på starten var kjedelig, det skjedde ikke noe spesielt. Jeg syntes det var vanskelig å kjenne meg igjen i boka. Ellers er jeg ikke noe menneske passer best for ungdommer fra 12-16 år. Boka handler veldig mye om mobbing, nettmobbing og mobbing i virkeligheten. Likte at spenningen var mer på slutten. Forfatteren klarer å beskrive karakter godt, det likte jeg kjempe godt. Jeg synes det var litt kjedelig fordi noen av kapitlene handla om det hva som skjer i spille. Jeg likte slutten veldig godt, den gjorde at man kan tenke litt over det mann gjør med andre mennesker.
Jeg vil gi terningkast 3.
jamor
Skrevet av 14. desember 2018 av jamor på Bytårnet skole
Boka handler om 14 år gamle Matilde, som blir mobba på skolen en jentegjeng. Matilde foretrekker og være hjemme etter skolen og spille. Mathilde har bare en venn og det er Xiu og hunden hennes Eddi. Mathilde vet ikke hvordan xiu ser ut fordi hun har aldri møtt han. Mathilde foretrekker heller å snakke med xiu om problemene hennes en mor.
Jeg synes boka var interessant og trist. det er en trist historie fordi det handler om mobbing. Og jeg synes at det var veldig bra at man tok opp teama mobbing i boken. Jeg likte boken veldig godt det var vanskelig å legge den fra meg. Jeg likte slutten veldig godt. Jeg ville anbefalt boken til de som var 13-16 år. Jeg gir boken terningkast 5 fordi den var av og til litt kjedelig.
Andra Elena Ionica
Skrevet av 14. desember 2018 av Andra Elena Ionica på Bytårnet skole
Ellers er jeg ikke noe menneske handler om ei jente som heter Mathilde. Hun er 13 år. Mathilde er ei jente som var mobbet på skolen. For å glemme om hennes problemer hun beinet å spille på PC med en gut som heter Xiu. Første som hun motet han inn i spile, hun var ikke syker vis han var en gud eller ei jente. Etter de greiene med spille på skolen hun var mobbet av noe jenter. Mamma hennes hadde ikke ideen at Mathilde var mobbet på skolen. Hun hadde en hadde som heter Eddi og hun bor med mora hennes.
Jeg synes om boka at det er bra men lit kjedelig at de kapitlene som snaker om hva har hun gjort inn i spile. Kanskje boka var mer spennende hvis Agnar Lirhus skrivet mer om hva har skjedd på skole og ikke inn i spile, eller hvis han skrivet litt om hvordan ser ut henne. Jeg synes at denne boka passer også for aldrene.
Terningkast: 4
Vis flere anmeldelser
Hedda
Skrevet av 3. oktober 2018 av Hedda på Ruseløkka skole
Brutal mobbing, blinde voksne
Agnar Lirhus tar oss med på en sår reise gjennom livet til den fjorten år gamle jenta Mathilde. Boken har to tydelige temaer – mobbing og naturvern. Disse to alvorlige utfordringene fletter forfatteren sammen på en fin og klok måte og gir oss muligheten til å se ting i perspektiv.
Fjorten år gamle Mathilde sitter ikke foran skolebenken, men foran datamaskinen sin. Dagene alle de andre ungdommene i bygda Lia er på skolen, er Mathilde hjemme og spiller dataspill. Hver dag spiller hun med hennes eneste venn, Xiu, i kampen mot de onde kreftene i denne virtuelle eventyrverdenen.
Men det er ikke kun i en virtuell eventyrverden hun kjemper mot onde krefter. Også i det virkelige liv blir hun daglig utsatt for ondt og vondskap. Av klassevenninnene får hun hetsende og truende meldinger. Hun blir stengt utenfor og trakassert. Mathilde blir verken hørt eller sett av de voksne rundt seg, og må derfor kjempe utallige kamper for seg selv.
En dag skal klassevenninnene gå over streken, og Mathilde ender på sykehuset.
Fortellermåter og litterære virkemidler
Agnar Lirhus tar i bruk flere fortellermåter, både tanke- og handlingsreferat, scener med replikker og dialoger, miljø- og personskildringer. Men det er nok gjennom miljøskildringene forfatteren særmerker seg mest: ”Det var merkelig mørkt i smuget. Knapt noe sollys nådde inn. Veggene lutet inn over oss. Bare en smal stripe av himmel kunne skimtes oppe mellom takene.”
Vi kan finne er en del tilbakeblikk. Dette er et eksempel: ”Jeg liker ikke skolen, har aldri likt skolen, men jeg likte Tore, naturfagslæreren vi hadde i fjor. Det året var det beste året på skolen, selv om det skjedde mye rart da også. Men noe var bra, nemlig Tore. Så sluttet han uten å si et ord, jeg aner ikke hvorfor. Siden har jeg knapt vært der.”
Lettlest, men noe treig
"Ellers er jeg ikke noe menneske" har et nokså lett språk. Det flyter greit og gjør det lett å lese ferdig boken. Bokens handling blir mer virkelig ved at forfatteren bruker flere velkjente ord hos ungdom. Et eksempel på et slikt ord er ”likes”.
Selv opplevde jeg flere setninger som litt kronglete formulert som førte til at boken ble noe treig iblant.
To alvorlige livs-utfordringer
”… Vi må bry oss om hverandre. Først da kan vi bry oss om sjøfugler og hvaler på ordentlig”, sier Mathilde.
Det er fint hvordan forfatteren har greid å flette disse to alvorlige livs-utfordringene sammen– naturvern og mobbing. Dette får oss til å se ting i perspektiv.
Gjennom hele boken manifesterer tanken seg om at en ikke skal stole på de voksne. Det er fint at makten i boken ligger hos ungdommene selv, men for min del blir det litt for enkelt å fremstille alle voksne som uforståelige, og legge skylden kun på dem og ikke direkte på mobberne. Selv om disse mobberne er sviktet av sine voksne, blir det fortsatt feil at de nærmest unnskyldes for dette.
"Ellers er jeg ikke noe menneske" var fin, men sår å lese. Det er en brutal bok om mobbing og om voksne som er blinde for alt som skjer, men det er godt at boken bærer på verdien av å ha en venn en kan betro seg til. Jeg tror boken passer best for ungdom mellom elleve og tretten år grunnet dens lette språk, men viktige tema. Den rører ved noe allment i oss, nemlig å føle seg usynlig og ensom. Dette tror jeg er med på å sette spor i leseren.
Terningkast: 4