Ellers er jeg ikke noe menneske

Ellers er jeg ikke noe menneske:
Denne boken handler om en jente som heter Mathilde. Hun har kun en venn i denne verden, og han/hun kaller seg Xiu. De har aldri møtt hverandre på ekte, men snakker sammen på et spill som kalles FoM. Mathilde har en hund som kalles Eddi, og Eddi er en snill og god hund.
Mathilde blir mobba av en jentegruppe, hvor lederen heter Janne. Dette er en av grunnene til at hun nesten aldri går på skolen.
Boka er bra skrevet, men noen ganger kan man bli forvirre, for når Mathilde spiller FoM, så fortelles det på en måte slik at man kunne trodd at det er hun som gjør handlingene selv når det egentlig bare er hun som styrer en karakter.
På forsiden av boka så ser vi Mathilde sitte på en bro sammen med hunden, dette er en ganske bra fremside, for den broa er viktig.
Moren til Mathilde vet ikke hva Mathilde opplever, fordi hun har sine egne problemer.
Og alt blir bare verre når Jentegjengen blir regnet som helter når de redder Mathilde rett etter de gjorde en alvorlig handling mot henne.
Vi følger også Xiu og hans opplevelser når de blir fortalt til Mathilde.

Jeg gir denne spenningsfylte fantasiboka 8.5/10

Ellers er jeg ikke noe menneske.

Boka er en Fantasy bok som handler om en jente som heter Mathilde som bare har en venn som hun kaller Xiu. Mathilde vet ikke om Xiu er en gutt eller jente, eldre eller yngre, eller hva Xiu egentlig heter. Likevel er det hennes eneste venn.
Ellers er jeg ikke noe menneske er en bok med mye innlevelse, og den er interessant. Den har en fin forside som går igjen i boka. Den har lange rare ord som er vanskelige å uttale, som er irriterende når du må stoppe opp i boka for å prøve og uttale det riktig. Boka har tilbakeblikk som gjør det vanskelig å følge med. Kapitlene henger ikke sammen, som gjør at du ikke helt vet hva du leser om og hvor du er.

Karakter.3

Ellers er jeg ikke menneske
Denne boken er en ungdomsroman som handler om en 14 år gammel jente som heter Mathilde. Hun er nesten aldri på skolen. Istedenfor liker hun å bare forsvinne i sin egen verden i et dataspill. I spillet snakker hun med Xiu. Hun har aldri møtt han men han er den enste vennen hun har så hun liker godt å chatte med han. En kveld når hun skal gå tur med hunden sin Eddi, får hun en melding på mobilen hvor det står «I kveld skal du dø!» Hun har blitt plaget av jentene i klassen veldig lenge men moren har nok med seg selv å gjøre så det er ikke noen vits å si det til noen uansett.
Denne boken kan gå veldig fort fra kjedelig til spennende. Når du først setter deg ned for å lese den er det vanskelig å legge den fra seg igjen. Språket og tankene er veldig godt formulert til å virke som om det kommer fra en ungdom, så det virker veldig realistisk at noe ganske likt kanskje skjer i virkeligheten med mange andre folk.
Boken er ganske spennende mesteparten av tiden men det kan bli litt kjedelig når hun spiller med Xiu for det er ikke særlig interessant å lese om.
Boken er overraskende, trist og ganske bisarr. Hvis det hadde vært litt mindre om spillingen hadde jeg syntes at den hadde vært kjempebra men siden det ikke er det gir jeg boken terningkast 5.

Maria

jeg synes boken er bra oppbygd, fordi den er bygd opp på en rar måte. boken er ikke så lett å leve seg inn i synes jeg. boken burde ikke vinne uprisen fordi temaet forfatteren tar opp er alt for overdrevent, mange kan nok skjenne igjen seg selv om det ikke hadde vært i en så stor grad.

Ellers er jeg ikke noe menneske

Ellers er jeg ikke noe menneske er en ungdomsroman. Boken handler om en jente som heter Mathilde. Mathilde er 14 år, hun er sjelden på skolen og tilbringer dagene sine foran dataen. Det er der hun snakker med Xiu, det er den eneste vennen hun har og hun kjenner han egentlig ikke. Hun blir mobbet av noen jenter i klassen, det er derfor hun ikke er på skolen. Hun snakker ikke med moren om det, moren har nok med seg selv å gjøre. Kjenner du deg igjen?
Starten på boken er treig og ikke spennende å lese, det starter med at Mathilde forteller om Xiu og spillet. Når hun snakket om spillet, ville jeg bare stoppe å lese boka. Minecraft? Ikke det beste å skrive om. Men etter hvert ble det bedre, når Mathilde fortalte om jentene og livet sitt ble det plutselig mer spennende. Slutten på boken var trist, og var som forventet. Etter hvert klarte jeg å leve meg inn i boken. Det som gjorde at jeg klarte å leve meg inn i boken var handlingene, hvordan Mathilde følte seg og hvordan jentene var mot henne.
Boken var original. Karakterene og språket passet sammen. Boka fikk meg til å gå i dybden på mobbing, og hvor ille det kan være uten at noen griper inn, eller vet hva som skjer. Dette er jo det som skjer på ekte, hvordan kan barn være så slemme mot hverandre? Boken er absolutt realistisk, dette kan være noe som skjer med barn og ungdom i hele verden, hver dag.
Boken var lettlest og fin å lese. Språkbruken passer til bokens innhold.
Hovedtemaet i boken er mobbing. Det som er så viktig med denne boken er at vi får gå i dybden på mobbing, og den forteller hva som kan skje med barn og ungdom. Bokens styrke var spenning, forfatteren har klart å skrive på en veldig spennende måte. Bokas svakhet er når Mathilde og Xiu spilte Minecraft. Fryktelig kjedelig. Boka burde absolutt nomineres til uprisen. Boken får en terningkast 4 av meg, det var noen steder det ikke var spennende og det trakk litt “poeng” (For eksempel, spillet og Xiu) Jeg anbefaler boken til de som liker litt spill og liker spennings bøker.
Terningkast: 4