Draumar betyr ingenting

Sorg, kjærlighet, men hva skjer nå?
Tittel: Draumar betyr ingenting
Forfatter: Ane Barman
Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2019
Antall sider: 192 sider

Draumar betyr ingenting er en nynorsk bok skremte av Ane Barmen. Hovedpersonene i boka er 17 år gamle Louise, som bor på hybel i Ålesund. Hun har hatt noen vanskelige perioder der hun blant annet mistet kjæresten sin, en veldig nær person dør og hun flyttet vekk fra vennene sine. Hun vil starte på nytt og komme seg landet vekk sånn at hun kan glemme alle de vonde minnene. Louise kommer hjem igjen til Ålesund for sommeren, og da får hun seg en sommerjobb på sykehjemmet. Noen temaer som kom fram i bok var sorg, depresjon, død, kjærlighet, familie konflikter og å finne den gode gamle lykken igjen.

Ane Barmen ble født i 1984 og er utdanna skuespiller og hun har gått på Gyldendal skriveskole. Hun jobber som skuespiller og skribent. Ane Barmen utga en ungdomsroman som heter Draumar betyr ingenting i 2019 og hun fikk også Brageprisen for best barne- og ungdomsbok.

Boka var ganske rolig i starten og det tok litt tid før jeg skjønte hva boka egentlig handlet om. Itilegg er den på nynorsk, som gjorde at noen ord var litt forvirrende. Jo lenger jeg leste, jo mer forsto jeg og fikk mer forståelse for situasjonen Louise var i. Jeg hadde aldri tenk over hvor mye en hente på 17 kunne oppleve og gjennomgå så mye sorg og ensomhet og denne boka fikk meg til å innse at det faktisk er noen der ute som har det sånn. Boka hadde ikke så mange overraskelser og det gjorde at jeg ikke ble så engasjer å lese akkurat denne boka, som de andre bøkene jeg har lest.
Selve boka var skrevet på nynorsk og det gjorde sånn at det tok lenger tid å lese og få en ordentlig forståelse av boka, enn hvis den var på bokmål. Forfatteren bruker mange korte setninger, noe som gjør at leseren blir litt nysgjerrig på hva som kan skje videre. Forfatteren bruker et språk som ungdommer vanligvis bruker i hverdagen og det innholdet ganske mye banning. Språket og innholdet i boka passer ganske bra sammen og det får det til å være litt mer realistisk.

Jeg anbefaler ikke den boka, fordi det tok ganske lang tid før det begynte å skje noe spennende. Starten på boka ganske treig og det tok lenger tid å skjønne hva boka faktisk handler om. Boka var skrevt med et språk som ungdommer faktisk bruker, så det er hvertfall noe positiv. Boka tok opp noen temaer som kan relatere seg til ungdom. Det var nesten ingen spenningstopper i boka og hvis det var noen så ville jeg ikke ha kalt det en spenningstopp. Måten forfatteren valgte å bruke skildringer, gjorde at jeg ikke ble engasjer og følte at jeg ikke var der hendelsene pågikk. Generelt er bøkene som er med i Uprisen rettet mot ungdom, men jeg følte denne boka passet best for unge voksene, fra 19 år til 22 år. Derfor gir jeg denne boka en terningkast 2.

Aisha Israr (14), Løkenåsen skole

God nok bok- Men nedadgående spenning

Boka er på nynorsk og handler om Louise i et typisk dramatisk hverdagsliv. Det handler om sorg, døden og finne gleden. Man kjenner seg i igjen i teksten, men samtidig ikke. Spenningen i boken er veldig flat, og det gjør boka noe uinteressant. Det blir litt sånn at det fortelles om alle de små detaljene Louise gjør.

Noe jeg velger å kritisere boken på er måten den er skrevet. Det blir nesten mer som om forfatteren ramser opp alle de unødvendige tingene Louise gjør. Personlig likte jeg ikke dette og følte det tok fokuset vekk fra budskapet som var Louises sine problemer. Ellers var det mye bra nynorsk som satte karakter på boken.

Det er en veldig filosofisk bok som får dine egne tanker til å trille rundt temaer som kanskje blir sett på som litt tabu i dagens samfunn. Det er en ganske lettlest bok og siden den ramser opp ganske detaljert med hva som skjer med Lousie er det ikke vanskelig å skjønne hva som skjer i historien.

Jeg vil gi denne boken terningkast 4 fordi jeg syntes den var helt grei, men ikke noe som stakk seg ut fra det litterære universet.

Louise kjem heim og jobbar på sjukeheimen. Vennane hennar føler ho ikkje at ho har noko til felles med. Ho har og missa broren, Tormod. Korleis skal ho overleve å arbeide på sjukeheimen hjå ho der som ikkje hugsar nokon ting?

Eg skjønar kvifor denne boka er stemt inn i "Brageprisen", ho har gode skildringar, det er ein slags "kvardags roman" viss ein kan kalle boka det. Det er ikkje så mykje spenningstoppar, eg likar boka godt for det, men det skjer mykje likevel. Eg skulle ønske det var litt meir om Eskil og Isa, korleis alt med dei hende osv.

Terningkast 5/6

Eg synest at boka var ganske treig i starten, og eg følte ikkje at det var spennande nok.
Det var for mykje beskriving, og eg fann nokre skrivefeil. Som for eksempel i byrjinga da begynte det med mørk, tykk skrift. Men litt seinare i boka, blei det vanleg skrift att.
Hovudpersonen heiter Louise, og er 18 år. Men det som skjedde i boka var at Louise kjem heim, til mora og systera si, for sommaren. Louise får tilbakeblikk frå da ho var liten. Boka kunne ha vore betre viss den hadde vore på bokmål, fordi det var ikkje like spennande når de var på nynorsk. Men elles syns eg den var bra i slutten, fordi det skjedde meir der enn i byrjinga. Eg gjev den terningkast 2.

Boka er skrevet av nynorskforfatteren Ane Barmen. «Drøymar betyr ingenting» handler om en jente som heter Louise. Hun er 17 år og bor i Ålesund til vanlig. I sommerferien reiser hun hjem til moren sin, fordi bestemoren har gått bort. Tormod gikk bort for et år siden og ting har blitt vanskelig for Louise. Jeg synes boka ikke var gøy å lese. Det skjer ikke noe spesielt. Samtidig er ikke jeg så glad i å lese om ungdomsproblemer. Problemer som å drikke før du er 18 og å miste en nær slektning. Dette var ikke min type sjanger så det er definitivt en grunn for at jeg ikke likte boka. Jeg vil ikke anbefale denne boka til en aldersgruppe, men jeg vil anbefale den til de som liker drama og ungdomsproblemer. Jeg gir boka terningkast 3.