Dødens spill

Dødens spill er en krim/grøsser bok av Anne Elvedal. Boka har 350 sider. Boka er spennende og vanskelig å legge i fra seg. Forlaget er Cappelen Damm

Boka handler om faren til Rebekka som har en låve der han hjelper ungdommer som har det vanskelig. En dag dør faren til Rebekka i en bliulykke på loven. Etter farens død finner Rebekka et åndebrettet på kontoret til faren. Hun prøver åndebrettet med søskenbarnet sitt. De kommer i kontakt med ånder og de finner ut farens død ikke var en ulykke. Denne sommeren får Rebekka et mysterie hun må løse.

Boka var ikke veldig vanskelig å lese. Det er ikke mye vanskelige ord. Det er passe lange setninger også, som gjør det lettere å lese . Det er mange plasser og personer så det kan være litt vanskelig å henge med i boka. Jeg vil anbefale denne boka til 14-16 år.

Jeg synes boka her var veldig bra. Den starter veldig rett inn i handlingen. Det liker jeg. Boka er spennende hele veien. Det kommer opp nye mysterier som gjør den bare mer og mer spennende Det var veldig lett å leve seg inn i handlingen og vare med i historien fordi det er gode beskrivelser. Jeg anbefaler alle som liker krim/grøss å lese denne boka. Jeg gleder meg til de to neste bøkene kommer

Terning kast 6

Forfatter: Anne Elvedal
Forlag: Cappelen Damm

Boken "dødens spill" er en krim/grøsser. Boken er først og fremst ment til målgruppen 13-16år. Dødens spill handler om en jente med navn "Rebekka" som hadde mistet faren sin i en plutselig ulykke. Etter farens død fant Rebekka et åndebrett. Etter hun fant åndebrettet begynte det å skje mange mystiske ting.

Boka var ganske spennende fra start til slutt fordi det var ganske mye som skjedde på en gang. Til tider var det litt slitsomt at det skjedde så mye på en gang fordi det hadde vart over en lengre periode. Man fikk veldig fort innblikk i livet til "Rebekka" og omstendighetene hun var i. Boken har veldig mange mystiske hendelser som gjør det mer intenst og gøy å lese. Det var mange vendepunkter som jeg ikke var forberedt på i det hele tatt.

Budskapet i teksten handler om hva og hvordan man føler etter en tragedie og hvordan man kan se fremover. Jeg ble hvertfall mer bevist på at det kommer til å gå bra til slutt.

Jeg er ikke så fan av å lese bøker, men denne boken fortener en terningkast 5 fordi jeg syntes at boken var spennende, men ikke så interessant at jeg ikke kunne legge fra meg boken.

Denne boken er en av de bedre jeg har lest. Den handlet om overnaturlig ting og ånder som jeg selv er veldig interessert i. Jeg klarte ikke legge fra meg boken ettersom det hele tiden dukket opp nye ting. Dette var veldig spennende og gjorde at jeg ble veldig interessert og fanget av boka. Jeg har bare positive ting å si om boka, og gleder meg masse til å lese de neste bøkene. Terningkast 6.

Tittel: Dødens spill
Forfatter: Anne Elvedal
Forlag: Cappelen Damm

Boka er en blanding av krim, grøsser og litt fantasi.

Boka handler om Rebekka og hennes venner. Hun finner et åndebrett som kan hjelpe henne med å løse et drapsmysterium som faren prøvde å løse, før han døde. Åndebrettet gjør at hun og vennene hennes kan få kontakt med de døde. Etter de har brukt åndebrettet skjer det veldig mye rare ting som at rommet til Rebekka blir rasert og kjolen som moren har sydd, er blitt revet i stykker. På samme tid som dette skjer blir hun godt kjent med Martin, en mystisk gutt som har kommet på besøk til en av venninnene hennes.

Boka begynner litt treigt fordi fortelleren kommer med veldig mye unødvendige beskrivelser, men etterhvert i boka blir det mye mer spennende og intenst. Det var det som gjorde at jeg ikke greide å legge boka fra meg. Jeg synes at det var fint å bli kjent med hovedkarakteren Rebekka sånn at jeg kunne forstå hvordan hun har det og tenker.

I teksten er det veldig mange vendepunkter og jeg var ofte helt sikker på hvordan det skulle gå, men jeg tok som oftest feil. Spenningskurven var ganske lav i starten og det var derfor jeg ikke syntes boka var så spennende i begynnelsen. Etterhvert i boka gikk den veldig opp og ned, og til slutt var den veldig høy, men alt endte veldig brått og uventet. Dette synes jeg var bra fordi da kunne jeg tenke på de mulige fortsettelsene på historien.

Boka var ganske lett å legge fra seg, men noen ganger var det ganske vanskelig. Årsaken til dette er at den har veldig mange spenningskurver. Deler av handlingen er ganske relaterende og jeg kan kjenne meg litt igjen i fortellingen. Hendelsene i boka var heller ikke for urealistiske og derfor greide jeg å leve meg mer inn i historien.

Jeg synes starten og slutten hang sammen men jeg følte at det var veldig lite oversikt om hvor de var
og når de var der. Jeg synes at de har beskrevet og plassert inn de riktige personene, men synes det var litt for mange folk i historien på slutten, og derfor fikk jeg ikke helt oversikt der heller.

Historien er realistisk men til tider var det veldig usannsynlig. Boka har litt fantasi i forhold til åndebrettet og bruken av den. Språket i boka var ganske lett å forstå, med ikke for lange eller for korte setninger. Det kunne være litt stygge ord men det var ikke for mye og det ga litt bedre beskrivelse av hvordan personene sitt humør var. Bannskap er et eksempel på at forfatteren er veldig god på å forklare hvordan humør, spesielle ting og områder ser ut. Boka har ingen bilder, men jeg synes det er bra sånn at jeg kan bruke fantasien til å forestille meg hvordan ting ser ut.

Jeg tenker at budskapet til boka er at ting du gjør har konsekvenser, for eksempel at du må passe på når du er på fest, hva du gjør mot andre og hva du gjør mot deg selv og lignende. Dette budskapet er viktig i dagens samfunn.

Det er første gang jeg har lest en slik type bok og jeg gir den terningkast 4 fordi den er spennende og at det vanligvis er vanskelig å legge den fra seg. Jeg kan likevel falle litt av noen ganger og det kan være litt vanskelig å ha oversikt over hele historien. I boka står det at dette er den første boka i en triologi og jeg ser frem til å lese de to neste bøkene. Ellers så er dette en veldig fin bok og jeg vil gjerne anbefale den for de fleste ungdommer.

Boken «Dødens spill» er en grøsser for ungdom. Den handler om en 16 år gammel jente som får kontakt med døde mennesker. Mennesker som ikke har fått seg over til «den andre siden». Sett fra ett kristent perspektiv opplevde jeg boken ubehagelig å lese. Dette fordi jeg tror som forfatteren fremstiller, at det finnes mer mellom himmel og jord enn det øyet kan se.

«Dødens spill» handler om Rebecca som mister faren sin. Dette ser ut til å være en ulykke, men da Rebecca får kontakt med sin døde far, begynner ting å skje. Samtidig prøver hun å finne ut hva som egentlig skjedde. Rebecca innser også at det var mye ved faren hennes hun ikke visste.

Jeg likte ikke denne boken. Den var skrevet med kronologisk oppbygning, og det tok lang tid før spenningen sette i gang. Boken var langtrukken. Det var litt spennende i slutten av hvert kapittel, men så fort jeg begynte å lese videre på neste kapittel, ordnet problemet seg. Som jeg allerede har nevnt syntes jeg det var ubehagelig å lese enn slik bok. Jeg ble ukomfortabel og ikke minst redd når jeg leste om onde ånder og besettelser. Boka inneholdt veldig mye direkte tale. Forfatteren brukte mye samme setningsstarter, flere setninger etter hverandre startet ofte helt likt. Når hun skildret både følelser, personer og miljø brukte hun ofte ufullstendige setninger, der hun manglet både verbal og subjekt. Flere setninger i boka var skrevet med bare ett adjektiv, noe som opplevdes rart mens jeg leste. Dette gjorde det også vanskelig å forstå, og jeg opplevde det vanskelig å se det for meg. Jeg syntes ikke at språket alltid passet til karakterene. Boken inneholdt litt banning, men jeg mener at ordene kom fra feil person.
Selv om jeg ikke likte boka, inneholdt den også noen bra trekk. Handlingen var ikke en klisje, jeg visste aldri hva som skjedde videre. Boken var original, og ulik alle andre bøker jeg har lest. Karakterene passet med handlingen. Jeg vet at mange syntes tema rundt overnaturlige fenomen er interessant, disse vil finne både indre og ytre spenning i boken. Handlingen var også troverdig, noe som gjorde det enda mer skremmende og ekkelt å lese den. Jeg kjente meg ikke igjen i hovedpersonen, men jeg er sikker på at mange vil det.

Jeg anbefaler ikke andre å lese denne boken, med mindre de synes det er spennende med åndebrett og okkulte krefter. «Dødens spill» er ikke en bok jeg håper blir nominert til Uprisen. Den var skremmende. I tillegg var den skrevet på en måte som forvirret meg mens jeg leste.
Jeg gir boken terningkast 2.