Det hjelper ikke å blunke

Lilly har et arr som deler leppa i to og en skeiv nese, men det bekymrer hun ikke så mye fordi hun er så flink til å løpe. Når Lilly forelsker seg i bestekompisen are, så går ikke alt som det skal. Lilly havner i problemer som hun ikke kan løpe fra og må å prøve å fikse dem, men alt går ikke som det skal.
jeg syntes at sjangeren i denne boka er drama, men også litt kjærlighet.
I starten av boka skjedde det ikke så mye, men jeg syntes ikke at den var kjedelig fordi den var skrevet ganske bra, og beskrivelsene var ganske bra. jeg syntes at boka ble mer og mer spennende etter hvert. jeg syntes slutten slutta ganske brått, og at slutten var ganske dårlig. Jeg syntes at boka kunne være litt vanskelig å legge fra seg noen ganger.
jeg syntes at boka var ganske lett å lese og heller ikke så lang. Det var litt banning i boka,men det er en ungdomsbok, så det syntes jeg passet bra inn.
Jeg likte boka, men den kunne være litt kjedelig til tider fordi det ikke skjedde så mye. jeg gir boka en sterk 4, men syntes at boka fortjener å bli nominert.

"Det hjelper ikke å blunke"

"Det hjelper ikke å blunke" er definitivt en dramabok. Hele tiden kommer hovedpersonen Lilly, i drama som hun helst vil slippe unna.

Boka handler om Lilly som blir forelsket i bestevennen hennes, Are. De drar på en klassefest med alkohol, og Are drikker seg skikkelig full. Muligheten benyttes og Lilly kysser Are. Hun forstår brått at hun har gjort noe galt, og alt dramaet er satt i gang.

Lilly opplever hendelser som er svært vanlige for ungdommer i dag. Man kan lære av hennes feil og også lære av avgjørelsene hennes og hvordan hun ordner opp i ting. Allikevel fikk ikke boka meg til å se på slike problemer annerledes da jeg allerede er ganske klar på hva som er rett og galt når det gjelder drikking av alkohol osv.

Starten på boka var ikke noe spesielt fengende. Ikke var den kjedelig, men man ble ikke dratt inn i en hendelse med en gang. Allikevel var det greit for å rekke å bli kjent med personene boka handler om. Boka har en del frampek til de mest spennende handlingene. Ingenting kommer brått på som i en krimbok, men man får heller tid til å undre over hva som skjer, frem til det som er mest åpenbart skjer.

Boka har en ganske åpen slutt. Det kan være vanskelig å forstå den, men ettersom jeg tolket den så er slutten ganske brå. Den var fin mot slutten, men den siste setningen vender det om.

Jeg synes boka var ganske lett å lese. Det var ikke så veldig mange sider så det gikk fort å fullføre den. Språket var helt passende, ikke for vanskelig og ikke for lett. Det var litt banning i boka, nor som er naturlig for en ungdomsbok.

Kort oppsummert: Boka er en ungdomsbok som jeg tror flere vil kjenne seg igjen i. Bra bok, med noen spenningstopper. Passer for både gutter og jenter, og har absolutt nomineres til Uprisen.

Boka starter bra, og man ser ting litt fra Ares perspektiv. Likevel skjønte jeg fort at det var Lilly som var hovedpersonen. Det var vanskelig å skjønne hvor gamle personene i boka var, og jeg ble sjokkert når Lilly og Are begynte å snakke om å drikke alkohol, fordi jeg trodde de var mye yngre.
Dramaet mellom Are og Lilly var ikke noe spennende i det hele tatt, fordi det egentlig aldri skjedde noe mellom dem, det gikk plutselig bare over. Det samme gjelder det som skjedde mellom Lilly og Ismael, alt fikk en veldig brå og rar ending.
Alt i alt synes jeg boka var helt grei, og at den passer til jenter i tolv-trettenårsalderen. Jeg gir boka terningkast 3.

Med et arr som deler leppa i to, med skeiv nese. Dette gjør Lilly stygg, men det å være stygg er jo ikke så farlig hvis man er god til å løpe. For da ser jo ingen hvordan en ser ut. Men det å forelske seg i sin bestevenn Are, er noe hun ikke kan løpe fra.

Lilly ser på seg selv som stygg, men en dag kysser hun sin beste venn på en fest. Etter det ble det kleint og hun begynte å bry seg mye mer om utseende sitt. Noe som jeg syntes blir litt for gjentagende. Det er også mindre fokus på den «selve» spennende handlingen, men ordbruket og teksten passer godt til sjangeren. Og som gutt med en veldig annerledes personlighet enn hovedpersonen, ble det vanskelig å leve seg inn.

Innholdet i boka kan forekomme i virkeligheten noe som er veldig positivt, og etter at jeg hadde lest boken tenkte jeg litt etter på hva som skulle skje videre. Dessverre var slutten ganske forutsigbar, noe som gjorde boken litt trøttende. Terningkastet jeg gir denne boken er 4.

Med et arr som deler leppa i to, med skeiv nese. Dette gjør Lilly stygg, men det å være stygg er jo ikke så farlig hvis man er god til å løpe. For da ser jo ingen hvordan en ser ut. Men det å forelske seg i sin bestevenn Are, er noe hun ikke kan løpe fra.

Lilly ser på seg selv som stygg, men en dag kysser hun sin beste venn på en fest. Etter det ble det kleint og hun begynte å bry seg mye mer om utseende sitt. Noe som jeg syntes blir litt for gjentagende. Det er også mindre fokus på den «selve» spennende handlingen, men ordbruket og teksten passer godt til sjangeren. Og som gutt med en veldig annerledes personlighet enn hovedpersonen, ble det vanskelig å leve seg inn.

Innholdet i boka kan forekomme i virkeligheten noe som er veldig positivt, og etter at jeg hadde lest boken tenkte jeg litt etter på hva som skulle skje videre. Dessverre var slutten ganske forutsigbar, noe som gjorde boken litt trøttende. Terningkastet jeg gir denne boken er 4.