Det hjelper ikke å blunke

Lene Ask Gyldendal 2016 72 anmeldelser

Lilly er stygg. Hun har et arr som deler leppa i to, dessuten er nesa skeiv. Men det bekymrer henne ikke så mye, hun trenger jo ikke være pen når hun er så flink til å løpe. Men så forelsker Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

sofie edvardsen

sofie edvardsen

Skrevet av 29. september 2016 av sofie edvardsen på Vikhammer ungdomsskole

Det hjelper ikke å blunke

Forfatter: Lene Ask

Sjanger: Drama

De Kommer Og Går

Ei jente som heter Lilly, har en skeiv nese, og et hakk i leppa. Hun er ikke helt fornøyd med seg selv, men kjempeglad i bestekompisen Are.

Plutselig en morgen begynte Lilly å få ømme pupper. Hun kjente at det gjorde vondt. Hun trengte noe som presset mot dem. Hun hadde ikke noen bher, så hun gikk i klesskapet til moren og prøvde en bh før hun gikk til skolen. Hun tok den på, og så seg i speilet en stund, og ristet på hodet. Det Lilly tenkte var at hun ikke kan å gå med en bh. Hun tok den så raskt som mulig av, og slengte den tilbake der den lå. Hun lette i skuffene i klesskapet til moren, fant et skjerf og knytet det rundt brystet. Dagen etterpå dro moren til Lilly og Lilly på bh shopping, det var noe Lilly virkelig ikke ville..

Personene i boken er: Lilly som er hovedpersonen, Are som er bestekompisen, Ismael som går i klassen deres og foreldrene til Lilly.

Min mening om boken er at jeg syntes boken var spennende i starten, men ble etter hvert mindre spennende. De første kapitelene handlet for det meste om Lilly, og senere var det om Are og Ismael. Det var mest spennende om Lilly og hennes problemer. Hun hadde så mange forskjellige problemer og det skjedde så mye med henne. Noen av de problemene Lilly hadde er ganske kjent for oss tenåringsjenter, så de kjente jeg meg igjen. Slutten var ikke så spennende, jeg kunne gjerne tenkt meg at den var litt bedre. Jeg savnet i slutten den spenningen som var i starten. Det kunne gjerne ha skjedd mer. Jeg syntes boken passer best for jenter siden det handler mest om hvordan det er å være jente og hvordan jenteproblemene er å takle.

Terningkast: 4


Andrine Arntsen

Andrine Arntsen

Skrevet av 29. september 2016 av Andrine Arntsen på Vikhammer ungdomsskole

Det hjelper ikke å blunke

Det går bra til slutt

Boken "Det hjelper ikke å blunke" er en dramabok for ungdommer.

Den handler om ei jente som heter Lilly som ble født med leppe- og ganespalte. Hun har en bestevenn som heter Are, nesten alle jentene på skolen liker han. Foreldrene til Alma er litt spesielle, moren er populær og er litt divalignende og faren drømmer om å bli rockestjerne.

I denne boken så skjer det mye spennende ting som får deg til å fortsette å lese. Når jeg begynte å lese på boken så var den skikkelig fengende og gripende. Det var vanskelig å legge boken i fra seg. Denne boken er kanskje mer jentebok siden boken handler om jenter og litt hvordan det er å være jente. Boken hadde en litt rar måte å slutte på. Den kunne hatt en litt mer spennende slutt.

Boken hadde lette ord og var lett å forstå. Men den kan ligne litt på andre ungdomsbøker. Den hadde både litt lange og noen korte setninger. Jeg liker at bøker har replikker, jeg synes at det er gøyere å lese da. Til bokas innhold passer språkbruken og hendelsene godt.

For å oppsummere så startet boka spennende og fengende og den var mye bedre enn den så ut til å være. Jeg vil anbefale denne boken til jenter på 14-17/18år fordi boken handler mer om jenteting og slike ting som jenter kan oppleve. Jeg synes at denne boken er definitiv en jentebok. Jeg vil gi boka terningkast en sterk 5 fordi den var veldig bra, men jeg ga ikke en 6 fordi den hadde litt rar slutt..


Kristine

Kristine

Skrevet av 26. september 2016 av Kristine på Lindås ungdomsskule

Godt førsteinntrykk, men…
Boken «Det hjelper ikke blunke» handler om en jente i ungdomsalderen, som forelsker seg i sin bestevenn. Det var en uventet og uakseptabel forelskelse, og vi følger Lilly sin hverdag og hvilke handlinger hun tar etter hun gjør noe hun absolutt ikke kunne gjøre.

Innhold i boken
Jeg oppfattet boken som en blanding mellom sjangerne drama og romantikk.
Boken startet med pangstart, den begynte ganske raskt inn i handlingen. Det tok litt tid før jeg ble kjent med karakterene i boken og hva sendebudet var, men når jeg hadde lest litt var det enkelt å forstå handlingen, fordi jeg kjente meg igjen i kulturen, hvordan noen av handlingene til hovedpersonen minnet meg om meg selv.

Jeg likte godt boken, og den var ganske fengende. Men den fanget ikke oppmerksomheten min helt, det var ikke så vanskelig å legge boken fra seg. Når jeg hadde lest litt mer enn halve boken skjedde det noe som jeg absolutt ikke forventet. Det kom en ganske rar og uforventet vri i historien, og det fikk meg til å like boken mye mindre. Jeg mener at forfatteren puttet inn noe som ikke passet i det hele tatt.

Bokens styrke: Den var lett å lese. Ordene var formulert ganske lett, og setningene var ikke så lange. Boken var delt inn i mange små kapitler, noe som gav bedre oversikt på hvor det skjedde, hvem det gjaldt og hva poenget var. Språket i boken minner meg litt om hvordan språket til ungdommer er i dag, noe jeg syntes var bra for en bok som er med i uprisen.

Mitt syn på boken som ungdom
Boken gav meg mye å tenke på. Hvordan hovedkarakterer ser på seg selv får meg til å tenke over hvordan enkelte kan ha det i dag. Jeg tror et av budskapene med denne boken er å vise ungdommer hvordan enkelte tenker om seg selv. Forfatteren viste meg hvor stor forskjellen kan være på to vanlige ungdommer i samme alder.
Boken var veldig troverdig, og det var ikke usannsynlig at dette kunne skjedd i virkeligheten.

Jeg vil gi boken terningkastet 4, en svak en.
Jeg syntes boken passer godt som en nominasjon i uprisen pga. handlingen, men jeg syntes det var en god del ting forfatteren ikke burde blandet inn i historien, fordi det ikke passet inn.


madelen

madelen

Skrevet av 23. september 2016 av madelen på Verket skole

Å løpe fra kjærligheten?
Denne boka er en bok om kjærlighet. Den heter ‘Det hjelper ikke å blunke’.
Boka handler om Lilly, som liker å løpe. Hun og bestevennen hennes Are løper sammen. De drar på fest, og det skjer noe som egentlig ikke burde ha skjedd.
Jeg synes det var lett å komme inn i handlingen, selv om den starter med litt beskrivelser. Jeg synes boka var lett å lese, og de stedene der spenningen var på topp klarte jeg ikke legge fra meg boka.
Slutten var litt vanskelig å skjønne, for vi fikk aldri vite hvordan det gikk helt til slutt. Jeg tror forfatteren gjorde det for at vi skal kunne tenke selv hvordan det kunne ha slutta.
Når jeg leste boka tenkte jeg at det kunne ha skjedd med meg. Jeg forestilte meg selv som hovedpersonen, bare med et annet navn og et litt annet utsende. Begynnelsen på boka, og midten av boka passet bra sammen, men som sagt sluttet boka litt åpent.
I boka står det akkurat som om det kunne skjedd i virkeligheten.
Boka er veldig lett å lese, fordi den hadde ikke så mye tekst. Jeg synes den kunne forklart litt mer. I starten på boka fikk jeg inntrykk av at de var på vår alder. Rundt 14-15 år, men lenger utover i boka står det at de er på fest og drikker alkohol. Da blir jeg forvirret. Hvor gamle er de egentlig?
Det blir brukt banneord i boka, men ikke så mange. Det er sikkert fordi det handler om ungdommer, og mange ungdommer bruker banneord til vanlig. Jeg tror de har brukt banneord for at vi skal kunne kjenne oss igjen. Boka er skrevet på en slik måte at det blir spennende, og man lurer ofte på hva det neste som kommer til å skje er.
Jeg tror forfatteren har skrevet boka for å vise at alle er forskjellige. Hovedpersonen i boka, Lilly, har et annerledes utsende enn andre. Leppa hennes er delt i to, og nesa er skeiv. Jeg tror forfatteren vil få fram at selv om man gjør en feil, betyr ikke det at andre blir sinte på deg for alltid. Det er ikke sikkert de er sinte i det hele tatt.
Til meg sa boka at ikke alle er like, og at en feil ikke nødvendigvis må endre noe.
Boka forteller litt om hvordan det er å være ungdom, og hvordan folk med et annerledes utsende har det. Det beste med boka er den gangen hovedpersonene snakker sammen, og får rettet opp i det som har skjedd. Det som irriterte meg var at vi ikke fikk vite hvor gamle hovedpersonene er, og at den sluttet så rart.
Jeg synes boka anbefales til andre, men advarer mot at slutten kan komme litt brått. Jeg ville gitt terningkast 4 på grunn av slutten, og fordi den var litt forvirrende. Jeg synes også at det var en litt typisk jentebok, med kjærlighet og typiske jenteproblemer. ellers var boka helt grei. jeg ville ikke anbefalt den for gutter.


Nikoline

Nikoline

Skrevet av 23. september 2016 av Nikoline på Finnsnes ungdomsskole

Typisk jentebok

Denne boken er en typisk jentebok, den handler om kjærlighet og puberteten og hvordan det er å bli ungdom. Hovedpersonene er Lilly og Are, Lilly er den som er JEG personen i denne boken, vi får høre om hennes tanker og hvordan hun har det.
Boken er skrevet bra, og det er lett og leve seg inn i denne boken fordi boken er realistisk. I begynnelsen kan den være litt kjedelig fordi det ikke skjer så mye men den blir bedre utover.
Denne boken passer mellom alderen 12-16år.
Terning kast 4

Vis flere anmeldelser

Til toppen