Det hjelper ikke å blunke

Boka “Det handler ikke å blunke” handler om ei jente i ungdomsalderen, som forelsker seg i sin egen bestevenn, Are. Vi følger Lilly sin hverdag og hvilken handlinger hun tar etter hun gjør noe hun absolutt ikke skulle gjøre.
Sjangeren på denne boken er en blanding av romantikk og drama. Handlingen startet raskt inn, så det tok litt tid før jeg ble kjent med karakterene i boken. Etter jeg har lest litt var det lett å forstå handlingen, fordi jeg kjente meg igjen i kulturen, hvordan noen av handlingene til hovedpersonen minnet meg om meg selv.
Boken var fengende og lett å lese, men da jeg var halvveis i boken, fanget den ikke oppmerksomheten min helt. Historien ble helt vridd, og det var ikke så vanskelig å legge den ifra seg.
Synes ikke at dramaet mellom Lilly og Are var så spennende, det skjedde egentlig aldri noe med dem, og gikk plutselig bare over. Slutten var ikke så bra. Den sluttet sånn plutselig, uten å vite hva som skjer med kjærlighetslivet til Lilly. Synes det var en god del ting forfatteren ikke burde ha blandet inn i historien, fordi dette ikke passet inn.
Jeg vil gi boken terningskast 4

Ungdomsbok
Lilly hater kroppen sin, hun har skeiv nese og et arr som deler leppen i to. Foreldrene kaller henne for mirakel jenta, men det liker ikke Lilly fordi hun mener selv hun er kjempe stygg og de prøver bare å muntre henne opp.
Hun går på masse fester og greie ikke å holde seg unna alkoholen. Hun har blitt større og det er vanskelig å unngå lovbrudd og si stygge ord. Foreldrene blir beskymret og prøver å hjelpe henne, men da blir hun enda mer irritert på dem.
Men hva skjer når hun kommer litt nærme en god venn…?

Denne boken synes jeg startet litt treigt og kjedelig men hentet seg god inn. I begynnelsen var det mye indre og yttre kjennetegn, men det var veldig bra.
Spenningen synes jeg var kjempe bra fordi de zoomet så godt inn på spenningen og dramaet. Forfatteren forklarte hvordan Lilly så og hvordan hun hadde det i den sitvasjonen, som gjorde det litt kjekkere å lese.
Denne boken synes jeg har en veldig uventet slutt, fordi jeg trodde det kom til å skje noe annet enn det gjorde. Og det var ikke den beste slutten jeg hadde lest fordi den sluttet sånn plutselig.
Jeg synes denne boken var veldig vanskelig å legge fra seg når jeg hadde kommet inni det fordi dette er noe av de beste beskrivelsene jeg har lest. Jeg synes det var så bra og så nøyaktig skrevet. Jeg levde meg skikkelig inn i denne boken fordi, det føltes litt ut som det var meg.
Denne boken fungerer som helhet, det vil si at alt henger sammen den hopper ikke men holder seg på den samme handlingen hele veien. Lilly passer til den beskrivelsen forfatteren forteller om og alle ordene hun sier. Denne boken synes jeg er skrevet på en kreativ måte fordi dette kunne skjedd i virkeligheten og da er det kjekt å høre om hvordan den personen opplevde det. Boken gir oss på en måte tips.
I forhold til språkbruk var denne boken helt grei fordi, det er ikke greit å bruke banneord men i dette tilfelle gjør det at boken blir lit mer spennende og gøy å lese. Forfatteren tror jeg bruker banneord for å vise hvordan noen ungdommer snakker til hverandre.

Denne boken handler om hvordan ungdommer nå opplever hverdagene og hvor opptatt de er av utseende og kropp. Det er det jeg synes er det beste med boken, at forfatteren får frem det. Dette er derfor en bok jeg anbefaler og den bør bli nominert til uprisen 2016/2017.
Terningkast: 5
Jeg gir terningkast fem fordi denne boken ikke traff helt på innledning og slutten. I starten var den litt treg med å komme i gang, men så ble det bedre og bedre helt til slutten som jeg ikke synes var noe bra fordi jeg ville gjerne hørt mer. Men det var også masse bra med boken som jeg likte veldig godt.

Det hjelper ikke å blunke
Forfatter: Lene Ask
Boken handler om en jente som heter Lilly. Hun føler seg annerledes og ikke like fin som de andre jentene. Hun er ikke fornøyd med seg selv. Alt har liksom forandret seg. Nå har hun blitt stor og helt andre ting skjer. Hun blir forelsket i bestevennen hennes Are og gjør en ting hun angrer på. Klarer hun og Are bare å være venner? Hvordan føler Are seg?

Innholdet i boken
Jeg syntes boken var litt rar i begynnelsen siden du forsto ikke helt hvem det handla om. Det begynte med en pangstart og du måtte lese videre for å forstå hva som egentlig skjedde. Det var bra de brukte mange skildringer på begynnelsen slik at det var enklere å forstå hvordan det så ut. Jeg følte jeg fikk et bra inntrykk over hvordan det var der og hvordan området så ut. Innholdet i selve teksten var litt rart. Bak så sto det liksom ikke noe om at hun var bekymret for å vokse og slik. En stor del av boka handler liksom om puberteten osv… Det er greit at dere forteller litt om det siden det er en ungdomsbok, men jeg syntes det var veldig mye det akkurat skulle handler om det. Boken handlet nokså mye om romantikk, men det var også litt drama.
Boken var ikke så spennende og jeg vil ikke akkurat lese den om igjen. Jeg fikk liksom ikke den følelsen at jeg ikke klarte å slutte og lese den. Følte ikke det kom så mange spenningstopper og det gjorde boken litt kjedelig. Jeg mener en bok burde ha mange spenningstopper. Du får flere bilder i hodet om hva som egentlig skjedde hvis det hadde kommet mye spenning. Jeg følte også at du ikke fikk vite så mye hvordan Are følte seg og hva som skjedde i mellomtida mens Lilly var lei seg. Jeg syntes heller ikke det skjedde noen spesielle handlinger som jeg kjenner meg igjen i, derfor ble den ikke like interessant. Jeg syntes boka var bra skrevet, men det kom noen rare setninger av og til.
Positive:
Jeg syntes navnet på boken gjorde et spesielt inntrykk slik at jeg fikk lyst til å lese den. Jeg følte at overskriften gir et budskap om at hvis du har gjort noe dumt, noe du angrer på så hjelper det ikke bare å prøve å glemme det, du må gjøre noe med det. Jeg syntes boka var passe lang. Det jeg likte aller best med boka var skildringene og hvordan Lilly tenkte det inni seg. Det ble skildra masse på nesten hver side og det gjorde det enklere å få teksten med seg. Jeg fikk jo også vite hvordan Lilly hadde det hele tiden og hva hun selv tenkte enten hun var trist, glad eller sur. Boka var enkel å lese og det syntes jeg var bra. I mange ungdoms bøker i dag er det mange vanskelige ord og det gjør det vanskelig å følge med. Måten Lilly tenkte og snakket på minner meg veldig mye om oss i dag. Vi ungdommer vet ikke helt hva vi vil og vet ikke helt hva vi skal gjøre i vanskelige situasjoner. Jeg syntes boken passer til de som er 12-14 år.

Jeg gir boken terningkast 4.

Spennende drama
Lilly er en tøff, usikker og redd jente som ikke er fornøyd med seg selv. Hun krangler mye og lengter tilbake til barndommen da hun ikke hadde så mange problemer som nå. En dag oppdager hun noen nye følelser, er det forelskelse? Dette blir ganske komplisert og fører til nye utfordringer, flere tanker og større problemer.
Dette er en spennende dramabok. Jeg synes at forfatteren har ganske mange bra beskrivelser og forklaringer som for eksempel da hun skriver: «Han tygger tyggegummi. Kjevene jobber mens tunga fører tyggisen rundt i munnen» Det gjør at handlingene er realistiske og kunne skjedd i virkeligheten.
Jeg synes boka passer best for ungdommer mellom 13-15 år. Boka har et språk som passer for ungdom, og forfatteren bruker en del banning og andre uttrykk vi kjenner oss igjen i. Handlingene er også spennende og det er en bok som er vanskelig å legge fra seg.
Personlig likte jeg ikke slutten fordi jeg synes at boka sluttet litt uventet. Jeg fikk ikke svar på alle spørsmålene jeg har gått og ventet på gjennom boka. Jeg hadde kanskje ønsket at forfatteren skrev litt hva som skjedde videre og at jeg fikk svar på de spørsmålene jeg lurte på.
Jeg gir terningkast 5, fordi det var en spennende bok og den passet godt for meg. I starten var den litt tregt og uten spenningstopper. Men den bygget seg mer opp lengre ut i boka når jeg ble litt kjent med jeg personen og de andre som var med.
Alt i alt likte jeg boka veldig godt, så jeg håper på en oppfølger. Jeg synes boken «Det hjelper ikke å blunke» bør bli nominert til UPrisen.

LØPE FRA PROBLEMER

«Det hjelper ikke å blunke» er en drama/kjærlighetsbok.
Boken handler om en jente som heter Lilly. Lilly tror hun kan løpe fra problemer. Hun hater puberteten. Det er nesten som at puberteten tar over kroppen hennes. Hun forelsker seg i sin bestevenn, noe som skaper problemer i hverdagen hennes.
Boken passer for dem som liker å lese, men som ikke liker altfor tykke bøker. Det er litt banning og perverse ord, men det passer til bokens innhold.
Boken er grei å forstå siden det er en del beskrivelser som f.eks. «Han tygger tyggegummi, kjeven jobber og tungen fører tyggisen rundt i munnen». De gode beskrivelsene gjør så at du skjønner poenget.
Boken starter rett inn i handlingen og er spennende fra første side. Og den slutter litt uventet og overraskende.
Jeg liker boken veldig godt siden den er lettlest med gode beskrivelser, og det er mye som skjer i hvert kapittel.
Jeg syntes boken «det hjelper ikke å blunke» bør bli nominert til UPrisen!
Det er mye som skjer og det er lett å kjenne seg igjen i personenes hverdag og problemer. Jeg levde meg virkelig inn i boken, så det var ikke lett å legge den fra seg. Jeg gir boken terningkast 5.