Den svartkledde jenta

BOKA
Boka heter den svartkledde jenta og er en Grøsser og en spenningsbok, Den handler om Hanna som har en hemmelig kjæreste, Leo. Hun møter han ofte, når hun går hjem er møter hun et gjenferd. Det gjentar seg og Leo blir ikke snill mot Hanna.
Boken er en grøsser og spenningsbok. Det er noe man legger godt merke til fordi det er blant annet på kirkegård , det handler om et gammelt presthus og et skummelt gjenferd.
SPRÅK
Boka er på nynorsk, så hvis man kan det godt er det en lettlest bok. Adjektiv er blitt godt brukt i boka. Det gjør det lettere for leseren å se for seg hva som skjer. Karakterene banner også litt av og til. Da blir boka mer realistisk. Språkbruken passer boken, eksempel så banner Leo mye, det sier også litt om hvordan han er som person.
ORIGINALITET
Det er typisk grøsserbøker og krim at det er med spøkelser eller gjenferd. Det er det jo i denne boken også, men den handler også om trusler og voldtekt. Det gjør det litt mer moderne, det er tema som blir tatt opp mer nå enn før. Alle grøsserbøker har en likhet, som sagt føler jeg at den er en typisk krim og grøsser og det er ikke noe nytt. Noe av det som skjer er forventet som at hun møter den svartkledde jenta flere ganger. Boken er samtidig overraskende, plutselig tar det en vendig. Det gjør at leseren blir mer nysgjerrig på hva som skjer videre
OPPLEVELSEN AV BOKA
Boka starter rett på sak og en introduksjon av karakterene. Den går raskt inn til handling. Det var vanskelig å legge fra seg boka fordi det var noe spennende eller interessant som skjedde hele tiden. Jeg tror det er mange ungdommer som kan kjenne seg igjen i boken, iallefall det med trusler, press og voldtekt. Boken bruker mange beskrivende ord og da bli det lettere å se for seg og leve seg inn i boken. Boka sluttet veldig brått og uforventet. Den var vanskelig å legge fra seg fordi spenningen var på topp hele tiden. De var lett å leve seg inn i boka. Forfatteren har vært veldig god på å beskrive handlingen og personene. Når de banner gjør det det mer realistisk. Det var en seriøs og spennende bok. Med tanke på at den handlet om voldtekt,trusler så blir den veldig seriøs.

FORFATTEREN
Forfatteren heter Anne Audhild Solberg. Hun debuterer i grøss og krim. Forfatteren har tidligere skrevet superbitchene som ble en stor suksess. Hun har også skrevet Harpa som også er på nynorsk. Forfatteren har holdt på spenningen hele tiden. Det skjer hele tiden nye ting og det kommer ny informasjon. Jeg må innrømme at jeg datt ut av og til, men klarte å hente meg fint inn igjen. Jeg mener forfatteren gjorde en god jobb og lyktes med boka.
TOTALVURDERING
Jeg synes denne boken var veldig spennende. Forfatteren prøver å få frem et viktig tema, som når hun skriver at Leo voldtar Hanna. Det kan skje hvor som helst og med hvem som helst, det er sikkert mange som kan kjenne seg igjen i boken. Jeg mener denne boken vil passe for jenter og gutter fra 12+. Den passer ikke for mindre barn fordi boken inneholder stygge ord og noen ekle “scener”. Denne boken vil jeg virkelig anbefale hvis du er glad i spenning og grøsser.

Terningkast: 5

Forfatter: Anne Audhild Solberg
Boktittel: Den svartkledde jenta
Sjanger: Grøsser

bokas tittel er Den svartkledde jenta og er den del av serien grøss og gru.
Boken handler om en jente som heter hanna og hun har en hemmelig kjæreste som heter leo (han er en voldtektsmann). Hanna opplever mye rart når hun går hjem fra leo, hun møter på et gjenferd som hun tror er Bettina (som er søskenbarnet til jonas og jonas er Hennes beste venn ).Det er ikke bettina finner hun ut lenge etterpå. Gjenferdet var også sammen med en i familien til leo hun ble også voldtatt.

Språk
Jeg leste jo ikke boka ( det var læreren ) men jeg skjønte mye av hva de mente med fortellingen, men tror den har vært lett å lese. Det var mye banning, men banningen passet godt inn i fortellingen. Teksten i seg selv var spennende og overraskende, egentlig en ganske bra bok. Boka er definitivt skrevet på en måte som gjør den interessant

Originalitet
Det er mange andre bøker som inneholder grøss, så det er ikke noe nytt. Tror ikke det kommer til å bli en ny trend, den ligner ikke på noen andre bøker jeg har lest, jeg leser for det meste romantiske/kjærlighets bøker. Jeg synes denne boken er kreativ og er veldig stolt over forfatteren som klarer å skrive så utfyllende og bra.

Opplevelsen av boka
Boka startet oppslukende og rett inn i handlingen, boka var lett å legge fra seg men jeg gledet meg til Trude (lærer) skulle fortsette å lese den. Boka hadde spenningspunkt litt midt i, når hanna skulle hjem fra leo den natten og hun møtte på Gjenferdet hun trodde var Betina. Jeg synes selv at boka sluttet litt brått, det var litt dumt at den sluttet så brått jeg ville vite noe mer om alt.

Forfatteren
Forfatteren til Den svartkledde jenta er Anne Audhild Solberg, hun har også skrevet bøkene “Kampen mot Superbitchene”. Jeg har selv lest bøkene Kampen mot superbitchene, jeg liker de sånn helt passe. Forfatteren har tatt et godt valg med denne boken og hun har lyktes med å skrive så utfyllende og bra som hun gjorde. Hun kunne ikke gjort noe annerledes som gjør boken bedre, jeg synes den var helt perfekt.

Totalvurdering
Boken handler vel egentlig om en jente som har en hemmelig kjæreste, og alle sier at hun må holde seg unna han, men hun hører ikke på dem. Leo som er kjæresten hennes har voldtatt Hanna (hovedpersonen). Jeg vil anbefale denne boken til folk som i alle fall er over 12 år fordi den kan ha noen ekle scener, som kanskje blir litt ekle å leve seg inn i. Jeg vil gi denne boken terningkast 4 fordi det var ikke det beste jeg har lest, men ikke det verste heller.

“Den svartkledde jenta” er en bok i Grøss og Gru-serien. Da sier det seg kanskje selv at den er i sjangeren “skrekk”. Boka handler om ei femten år gammel jente som har vikla seg inn i et forhold med en mann oppe i tjueårene. Hun innser at dette forholdet ikke er bra for henne når mannen begynner å true henne. Hun må finne en måte å komme seg ut av dette forholdet, men plutselig en kveld hun må gå hjem fra mannen dukker det opp en merkelig jente kledd i svart. Hun kommer med underlige skrik og oppfører seg rart. Det viser seg at det er mer ved denne jenta en man først skulle tro.
Boka er en helt passe lettlest bok. For folk med leseproblemer kan det selvfølgelig være litt vanskeligere, men det er ingenting med teksten som gjør denne boka til en spesielt vanskelig bok. Utfordringen lå nok mer i språket i og med at boka var skrevet på nynorsk. Det var en del banning i boka, det er tross alt en tenåringsbok så man må kanskje forvente seg det. Forfatteren kommer med beskrivelser av miljøet som gjør at jeg klarer å se for meg ting, men det er ikke noe spesielt med språklige bilder etc.
Boka ligner ikke på Twilight, men mer på en vanlig skrekkfortelling. I starten av boka hadde forfatteren nærmest kopiert enkelte setninger fra andre bøker, men etterhvert som historien kom i gang ordentlig ble den mer original og ganske bra egentlig. Boka starter heller ikke som en grøsserbok. Det ligner mer en litt forstyrrende kjærlighetsroman. Etterhvert skjønner man at dette faktisk er en grøsserbok fordi forfatteren som sagt kopierer typiske setninger som blir skrevet i skrekkbøker. I starten er den på kanten til at man har lyst til å legge fra seg boka, men forfatteren har vært flink til å legge ut små ting underveis som får leseren til å ville gi boka en sjanse til. Etterhvert gav ting som ikke gav mening i starten plutselig mening og ting fikk en sammenheng. Boka hadde en ordentlig slutt, men enkelte problemer kunne blitt løst annerledes. På slutten virket det litt som om forfatteren var lei av å skrive, så hun tok en enkel utvei og knerta personen det gjelder. Jeg tror det kommer flere bøker i “Grøss og gru”-serien, men ikke som handler om den svartkledde jenta.
Dette er ikke debutboka til forfatteren. Forfatteren har skrevet en bokserie som heter Superbitchene, en serie hun er mer kjent for enn Den svartkledde jenta. Jeg har lest noen av bøkene i debutserien hennes, og jeg kan forstå at det var disse bøkene som slo an best og ikke Den svartkledde jente. Allikevel vil jeg si at forfatteren klarte å dra i land denne boka, men hun kunne nok jobbet litt mer med starten for å få den litt mer unik.
Det er kanskje litt vanskelig å tyde akkurat hva som er meningen med boka, for etterhvert kommer det frem flere gode poeng. I all hovedsak ville jeg kanskje sagt at meningen er at man skal være forsiktig med hvem man vikler seg inn i og at de færreste ting er som det ser ut i starten. Dette er helt klart en tenåringsbok, og jeg kunne godt anbefalt den til tenåringer. Jeg føler boka setter litt ord på usikkerheten mange ungdommer føler på og at mye pga denne usikkerheten er det lett å ta feil valg. Boka handler i hovedsak om ei jente, så boka referer kanskje mest til jentene, men jeg tror også at gutter kunne hatt godt av å lese den.

Terningkast: 4

Boka:
Boka heter “Den svartkledde jenta” og er en bok i serien Grøss&Gru av A. Audhild Solberg. Boka er en grøsser, krim og den er veldig spennende. Boka handler om ei jente som heter Hanna, hun har en kjæreste som heter Leo. En kveld da hun var med Leo, så hun en svartkledd jente i skogen, jenta følger etter Hanna og plutselig forsvinner hun, men lite vet Hanna at det ikke er det eneste skumle i denne kalde byen.

Språk:
Var den enkel å lese?
Boka virket ganske enkel å lese, skriftstørrelsen var ganske stor og valget av skrifttypen var bra. Boka var skrevet på nynorsk, det kan være en utfordring for mange, men ordbruk og setningsoppbygningen var bra og gjorde det enklere å lese.
Var det mye banning eller dialektord i boka?
Det var en del banning i denne boka, men det passet godt inn i forhold til bokas tema og det viste frem personligheten til flere av karakterene.
Det var dialektord i denne boka, siden den ble skrevet på nynorsk, men ikke sånne ord som er helt umulige å forstå for oss som ikke snakker nynorsk. Det var bare de vanlige ordene som er lette å forstå for de fleste.

Originalitet:
Etter Twilight ble det veldig populært med bøker/filmer om vampyrer og varulver, er denne boka en slik trend i tiden?
Denne boka er jo en grøsser som handler om gjenferd og lignende. Det er ikke noe nytt, det finnes mange historier og skrifter fra langt tilbake i tiden om gjenferd og spøkelser. Så jeg vil ikke si at denne boka/serien er starten på noen trend, men er et godt eksempel på en bok i denne sjangeren.
Ligner den på andre bøker du har lest eller hørt om, er den kreativ og fantasifull eller er den klisjefylt?
Den ligner litt på andre typiske grøssere, men har en original måte å ta opp temaer som er gjenkjennbare og viktige for ungdom. Boken har ikke en typisk lykkelig slutt og jeg synes ikke den er spesielt klisjefylt. Den er ganske kreativ men samtidig litt lik andre grøssere.
Får den deg til å se på vanlige hendelser med nye øyne?
Jeg tror ikke jeg ble spesielt mye rammet av det jeg leste, men kanskje jeg tenker litt mer når jeg går forbi et gammelt hus eller går alene i skogen i mørket osv. Jeg er ikke spesielt overtroisk eller noe lignende, men det kan godt hende at andre som leser boka kan bli mer rammet og lettere redde enn meg.

Opplevelsen av boka:
Hvordan starter boka?
Boka starter rett inn i en handling, og den handlingen er ganske spesiell, men spennende. Man blir litt kjent med karakterene og hvilket forhold de har til hverandre. Det ble en spenningskurve ganske rett på starten, så man kan ikke helt si at den er kjedelig. Det starter såpass spennende at man vil fortsette å lese for å finne ut hva det er som skjer videre.
Var boka vanskelig å legge fra seg?
I mitt tilfelle trengte jeg ikke å legge fra meg boka fordi den ble lest opp høyt i klassen, men hvis jeg hadde lest den selv tror jeg det ville vært litt vanskelig. Boka var såpass spennende ganske ofte så det skjedde alltid noe. Det ville nok vært vanskelig å bare stoppe mitt inni boka når man blir trekt inn i den og det som skjer der. Boka er heller ikke så fryktelig lang så det tar ikke så lang tid å få lest den ferdig.
Provoserer forfatteren med vilje?
Det er jo en grøsser, og når man skriver en grøsser vil man jo at leserne skal føle frykt og bli redde. Det er jo det som er meningen med grøssere, de fremkaller sånne følelser som kanskje får kroppen til å produsere mer adrenalin sånn at man ikke kjeder seg, men kanskje føler seg litt ekstra levende. Forfatteren har nok provosert med vilje.
Hvordan er spenningskurven og høydepunkt/vendepunkt?
Det er spennende ganske ofte siden det er en grøsser. Den er aldri helt nede på spenningskurven, det er alltid noe som skjer, men noen steder i boka er det mer spennende enn andre. Man skjønner litt hva som kommer til å skje senere i boka, det er ikke helt uforventet, men det er mange overraskelser i boka. Det er en litt vanlig handling samtidig som at det er ting som ikke skrives om så ofte, mange av handlingene passer bra til ungdom.

Er boka lett å kjenne seg igjen i?
Det er kanskje flere ungdom som kjenner seg litt igjen i noe av det som skjer, men det er også en del ting som det er ganske vanskelig å kjenne seg igjen i. Det er mange bra beskrivelser som gjør at man kanskje kjenner seg litt mer igjen i det som skjer og ser det for seg enklere.
Hvordan slutter boka?
Boka slutter veldig brått og uventet, det skjer noe som man ikke tenkte at skulle skje i det hele tatt. Boka slutter ikke med en typisk lykkelig slutt, den er mer uventet og merkelig, så det er verdt å lese boka helt ut. Man skjønner at historien er over og at det ikke kommer noen toer av denne boka.

Forfatteren:
Forfatteren av boka heter A. Audhild Solberg. Hun har skrevet én bok i denne Grøss&Gru serien, men hun er også kjent for andre bøker. A. Audhild Solberg har skrevet en bokserie som heter “superbitchene”, den første boka hun skrev “kampen mot superbitchene” fikk ARKs barnebokpris i 2014.

Totalvurdering:
Jeg synes denne boka var ganske spennende og interessant. Forfatteren prøver å få fram et viktig tema i denne boka, med det som foregår mellom Hanna og Leo. Det er viktig at sånne ting blir tatt opp, fordi det er mange som sliter med det i virkeligheten. Boka passer nok for de fleste over ca 12 år, siden den har noe innhold som ikke passer for de minste. Boka kan være vanskelig å lese for noen, fordi den er skrevet på nynorsk. Det var grei bruk av ord, og setningsoppbygningen var bra, så det skal nok gå fint for de fleste.
Ut ifra dette vil jeg nok gi denne boka terningkast 5 og anbefale den til de fleste.

Tittelen til boka er: Den Svartkledde Jenta. Boken er en del av en serie som heter Grøss og Gru, men er ikke en del av en historie. Bokens sjanger er grøssere, selv om den ikke er så skummel. Hovedpersonen heter Hannah, og Hannah er i et hemmelig forhold med en slem slem fyr som heter Leo. Leo liker å tafse på småbarn like godt som han liker å tafse på Hannah. Hannah går hjem fra leo en dag på en skogsvei, men så møter hun en svartkledd jente som løper etter henne med noe som skriker. Hannah er nysgjerrig og vil finne ut mer om den svartkledde jenta, men hun finner noe forferdelig.

Boka var ikke lett å lese, fordi den var veldig typisk, og hadde lange setninger, men jeg slapp å lese den siden læreren leste den høyt. Boken hadde veldig mye banning. All den banningen passet ikke med sjangeren til boka. Boka ble skrevet på nynorsk og det gjør et enda kjedeligere å lese den.

Boka var ganske klisjefylt, og det hjalp til med å gjøre den kjedeligere. Den er ikke noe særlig kreativ. Den ligner ikke noen andre bøker jeg har lest. Den har ikke gitt meg et nytt syn på noe som helst og den er litt kjedelig.

Boka startet med en helt grei innledning. Ikke akkurat så veldig fengende. Litt beskrivende, men også litt handling. Innledninga var ikke gripende i det hele tatt. Den var deprimerende. Boka var så langt i fra spennende som det går an. Høydepunktet var like deprimerende som innledninga. Spenningskurven var ikke så bra. Boka sluttet ikke uforventet. Slutten var også deprimerende. Jeg tror ikke og håper ikke at det kommer flere bøker.

Forfatteren har ikke skrevet flere bøker. Forfatteren er rar. Jeg syns at forfatteren ikke burde lykkes med boka. Boka var ikke bra. Forfatteren klarte ikke å fenge interessen min så mye. Det jeg syns at forfatteren kunne gjort annerledes er å skape mer spenning ved å ha flere stressende situasjoner. Forfatteren kunne også gjøre boka mer uforutsigbar.

Boka handler egentlig om at en slem fyr som heter Leo er slem mot Hannah, men Hannah merker det ikke, og etter hvert så merker hun det og oppdager noen dårlige ting. Boka virket ikke som om den hadde noe viktig å si til meg eller noen andre som leser boka. Boka hadde ikke noe moral eller budskap annet enn at men skal holde seg unna voldelige menn som er godt inn i 20-årene når man er en 15 år gammel. Boka kan fortelle noe om å være ung. Det er ingen grunn til at noen burde lese denne boka akkurat nå. Målgruppen ville vært folk i tenårene, uansett kjønn tror jeg.