Den svartkledde jenta

Boka:
Boka heter “Den svartkledde jenta” og er en bok i serien Grøss&Gru av A. Audhild Solberg. Boka er en grøsser, krim og den er veldig spennende. Boka handler om ei jente som heter Hanna, hun har en kjæreste som heter Leo. En kveld da hun var med Leo, så hun en svartkledd jente i skogen, jenta følger etter Hanna og plutselig forsvinner hun, men lite vet Hanna at det ikke er det eneste skumle i denne kalde byen.

Språk:
Var den enkel å lese?
Boka virket ganske enkel å lese, skriftstørrelsen var ganske stor og valget av skrifttypen var bra. Boka var skrevet på nynorsk, det kan være en utfordring for mange, men ordbruk og setningsoppbygningen var bra og gjorde det enklere å lese.
Var det mye banning eller dialektord i boka?
Det var en del banning i denne boka, men det passet godt inn i forhold til bokas tema og det viste frem personligheten til flere av karakterene.
Det var dialektord i denne boka, siden den ble skrevet på nynorsk, men ikke sånne ord som er helt umulige å forstå for oss som ikke snakker nynorsk. Det var bare de vanlige ordene som er lette å forstå for de fleste.

Originalitet:
Etter Twilight ble det veldig populært med bøker/filmer om vampyrer og varulver, er denne boka en slik trend i tiden?
Denne boka er jo en grøsser som handler om gjenferd og lignende. Det er ikke noe nytt, det finnes mange historier og skrifter fra langt tilbake i tiden om gjenferd og spøkelser. Så jeg vil ikke si at denne boka/serien er starten på noen trend, men er et godt eksempel på en bok i denne sjangeren.
Ligner den på andre bøker du har lest eller hørt om, er den kreativ og fantasifull eller er den klisjefylt?
Den ligner litt på andre typiske grøssere, men har en original måte å ta opp temaer som er gjenkjennbare og viktige for ungdom. Boken har ikke en typisk lykkelig slutt og jeg synes ikke den er spesielt klisjefylt. Den er ganske kreativ men samtidig litt lik andre grøssere.
Får den deg til å se på vanlige hendelser med nye øyne?
Jeg tror ikke jeg ble spesielt mye rammet av det jeg leste, men kanskje jeg tenker litt mer når jeg går forbi et gammelt hus eller går alene i skogen i mørket osv. Jeg er ikke spesielt overtroisk eller noe lignende, men det kan godt hende at andre som leser boka kan bli mer rammet og lettere redde enn meg.

Opplevelsen av boka:
Hvordan starter boka?
Boka starter rett inn i en handling, og den handlingen er ganske spesiell, men spennende. Man blir litt kjent med karakterene og hvilket forhold de har til hverandre. Det ble en spenningskurve ganske rett på starten, så man kan ikke helt si at den er kjedelig. Det starter såpass spennende at man vil fortsette å lese for å finne ut hva det er som skjer videre.
Var boka vanskelig å legge fra seg?
I mitt tilfelle trengte jeg ikke å legge fra meg boka fordi den ble lest opp høyt i klassen, men hvis jeg hadde lest den selv tror jeg det ville vært litt vanskelig. Boka var såpass spennende ganske ofte så det skjedde alltid noe. Det ville nok vært vanskelig å bare stoppe mitt inni boka når man blir trekt inn i den og det som skjer der. Boka er heller ikke så fryktelig lang så det tar ikke så lang tid å få lest den ferdig.
Provoserer forfatteren med vilje?
Det er jo en grøsser, og når man skriver en grøsser vil man jo at leserne skal føle frykt og bli redde. Det er jo det som er meningen med grøssere, de fremkaller sånne følelser som kanskje får kroppen til å produsere mer adrenalin sånn at man ikke kjeder seg, men kanskje føler seg litt ekstra levende. Forfatteren har nok provosert med vilje.
Hvordan er spenningskurven og høydepunkt/vendepunkt?
Det er spennende ganske ofte siden det er en grøsser. Den er aldri helt nede på spenningskurven, det er alltid noe som skjer, men noen steder i boka er det mer spennende enn andre. Man skjønner litt hva som kommer til å skje senere i boka, det er ikke helt uforventet, men det er mange overraskelser i boka. Det er en litt vanlig handling samtidig som at det er ting som ikke skrives om så ofte, mange av handlingene passer bra til ungdom.

Er boka lett å kjenne seg igjen i?
Det er kanskje flere ungdom som kjenner seg litt igjen i noe av det som skjer, men det er også en del ting som det er ganske vanskelig å kjenne seg igjen i. Det er mange bra beskrivelser som gjør at man kanskje kjenner seg litt mer igjen i det som skjer og ser det for seg enklere.
Hvordan slutter boka?
Boka slutter veldig brått og uventet, det skjer noe som man ikke tenkte at skulle skje i det hele tatt. Boka slutter ikke med en typisk lykkelig slutt, den er mer uventet og merkelig, så det er verdt å lese boka helt ut. Man skjønner at historien er over og at det ikke kommer noen toer av denne boka.

Forfatteren:
Forfatteren av boka heter A. Audhild Solberg. Hun har skrevet én bok i denne Grøss&Gru serien, men hun er også kjent for andre bøker. A. Audhild Solberg har skrevet en bokserie som heter “superbitchene”, den første boka hun skrev “kampen mot superbitchene” fikk ARKs barnebokpris i 2014.

Totalvurdering:
Jeg synes denne boka var ganske spennende og interessant. Forfatteren prøver å få fram et viktig tema i denne boka, med det som foregår mellom Hanna og Leo. Det er viktig at sånne ting blir tatt opp, fordi det er mange som sliter med det i virkeligheten. Boka passer nok for de fleste over ca 12 år, siden den har noe innhold som ikke passer for de minste. Boka kan være vanskelig å lese for noen, fordi den er skrevet på nynorsk. Det var grei bruk av ord, og setningsoppbygningen var bra, så det skal nok gå fint for de fleste.
Ut ifra dette vil jeg nok gi denne boka terningkast 5 og anbefale den til de fleste.