Den siste dragerytter

Den siste dragerytter er en fantasy-bok, det er også den siste boken i trilogien De svarte skipene. Boka handler om at saragnerene kom og startet krig i landet og hvordan hovedkarakterene skulle stoppe krigen.

Jeg synes selv at boka egentlig var ganske kjedelig, men dette er nok mest fordi jeg ikke hadde lest de 2 bøkene som kom før denne boka og fordi at boka var ganske treg.

Jeg synes det var en ganske lang, treg og kjedelig bok så jeg likte den ikke så veldig mye, men jeg tror at hvis du liker fantasy-bøker vil du kanskje like den mer. Derfor vil jeg gi den terningkast 3/6.

Boken " Den siste dragerytter" er den siste boken i trilogien De svarte skipene.

Boken handler om at det er borgerkrig i landet. Krigen i landet river riket i stykker. Opprørerne kjemper mot Sarganerne. Etter hvert som Sarganernes plan skrider fram, blir det klart for Berta, Husam og Lum at det ikke bare er riket som star på spill, men også selve menneskeheten.

Jeg likte ikke boken så godt, jeg syntes at den var veldig tung og komplisert. Den var tung fordi det gikk så sakte fram uten så mye spenning. Vi ungdommer liker litt mer fart og enda mer spenning. Den var komplisert fordi jeg skjønte ikke at vi byttet synspunkt for hvert kapittel så jeg ble veldig overrasket og skjønte ikke hva som skjedde. Etter 10 kapitler så skjønte jeg det endelig, men da hadde jeg mistet all motivasjonen siden jeg skjønte jo ingenting.

Sånn egentlig så liker jeg Fantasy, så denne boken trodde jeg jo at jeg skulle elske, men så startet jeg å lese. Jeg mistet alle forhåpningene mine med en gang. Jeg leste først bak på boken og hadde store forhåpninger før jeg startet å lese. Det var litt tungt i startet, men det pleier det jo så jeg leste mer og mer, men det ble ikke bedre syntes jeg i hvertfall. Hvis jeg hadde lest de to andre bøkene først tror jeg at boken hadde gitt mer mening og at jeg hadde likt den bedre.

Jeg gir denne boken et terningkast: 3

Det er krig, det er opprørere, det er drager! Det er død og det er kjærlighet, action og spenning. Den siste boka i trilogien «De svarte skipene» heter «den siste dragerytter» og forteller om Riket som dessverre er blitt rammet av krig, kaos og vold. Og hovedkarakterene våre som kjemper med alt de har for å vinne.

Når jeg fikk boka i hånda, merket jeg med en gang at jeg ikke hadde så veldig lyst til å lese den. Det eneste jeg så var en tjukk bok med et kjedelig, livløst cover. Til at boken er i fantasy sjangeren synes jeg forsiden var veldig grå og fantasiløs. Jeg hadde nok ikke valgt den fra en av hyllene på ark. Jeg så for meg at dette var en lang og kjedelig bok, det tok fra meg leselysten min med en gang! Boka har et kart over landet historien handler om, dette er en skikkelig kul men også hjelpsom detalj. Det hjalp meg med å se for meg hvordan det så ut og hvordan det var på den tiden.

En av de første tingene jeg la merke til i boka var skildringene, både skildringer om områder og følelser eller tanker. Gjennom hele boka merket jeg hvor ekstremt gode skildringene var, og det hele tiden. Overalt er det skildringer, og jeg så hvordan det hjalp med å gjøre øyeblikk hvor det ikke skjer særlig mye om til noen av de beste delene av historien. De fikk meg til å ordentlig se for meg det som skjer i boka. Spesielt elsket jeg følelses skildringene, de fikk meg til å føle alt det karakterene følte. Alle følelsene og problemene til karakteren gjorde hele realiteten mye mer human. Et godt eksempel på menneskelige skildringer er språket, det er et stort land og man snakker forskjellig fra sted til sted. Forfatteren får karakteren til å snakke dårligere på noen språk og bedre på andre språk, dette syntes jeg var veldig briljant! Flere ganger i boka var jeg nær å begynne å gråte eller frustrert for en av karakterene, og det er en ting jeg ikke finner så mye av i andre bøker.

Etter å ha lest de første kapitlene var jeg veldig forvirret, dette er jo siste bok i en trilogi og jeg har ikke lest de første bøkene. Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde eller skulle skje på starten. Det var også ekstremt mange forskjellige karakterer, som var litt vanskelige å huske på starten, men etterhvert som jeg kom meg inn i boka og historien kunne jeg huske alle sammen. Noen steder i boka er det også ganske grove beskrivelser av vold eller tortur, ikke så mange steder men noen steder. Og ettersom at skildringene er så gode kan man godt føle og se for meg det som blir skrevet. Jeg har ikke noe i mot dette og synes det gjør alt sammen litt mer variert, men kanskje også ekte vil jeg si!

Alt i alt er dette en fantastisk bok, på starten var jeg veldig sikker på at jeg skulle gi boka en 3-er, men jo mer jeg leste jo mer ville jeg gi. Har vært litt fram og tilbake mellom terningkast 5 og 6, men det blir nok et terningkast 6 fra meg. Denne boka har alt, et originalt og spennende plot, godt skrevet karakterer og ekstremt bra skriving med nydelige skildringer. Finner virkelig ikke noe jeg syntes er dårlig, jeg hadde nok hatt en kjappere start hvis jeg hadde lest de forrige bøkene, men på tross av det elsket jeg denne fantasy romanen

Den siste dragerytter

Den siste dragerytter er en fantasi bok. Og den siste boka i bokserien.
Boka handler om to dronninger som kriger om riket, det er ein hard kamp. Lum og Gulli kjemper med opprørerne mot Serganerne. Berta blir gitt mye ansvar og innser at hun har fått vann over hodet. Det blir senere klart at det ikkje bare er rikets skjebne som er i fare, det er hele menneskeheten.

Boka har en brå start, det var rett inn i handlingen, for meg som ikkje har lest de andre bøkene var dette ein vanskelig bok å leve seg inn i helt i starten. Når eg begynte å bli litt meir kjent med de ulike rollene forstod eg handlingen meir og boka blei veldig spennande. Boka var veldig spennende og eg visste ikkje alltid kva som skulle skje, det var visse ting som var forutsigbart men ikkje mykje. Midt i handlingene var det ofte eg ikkje kunne legge fra meg boka for eg måtte finne ut av kordan det kom til å ende. Eg synes boka hadde en bra slutt, som var langt fra forventet då eg starta på boka. Boka var som sagt lett å leve seg inn i etter eg hadde blitt meir kjent med dei ulike rollene, det er ei bok som mange kan kjenne seg igjen i basert på tankegang og moral. Selve handlingen er ikkje noko som hadde skjedd i virkeligheten. Noko som hjalp med å leve seg inn i boka var at tankene var godt forklart og personene, eg leste akkuratt som eg kjente de forskjellige rollefigurene. Boka er ei tung bok å lese om du ikkje har lest lange bøker før, men den er satt opp på en måte som gjør det litt enklere, med mye overraskende hendinger og gode beskrivelser.
Boka er skrevet med ein unik penn, den er ikkje som noko eg har lest før. Fra følelse beskrivelser til spenning. Flere samtaler i boka kunne også skjedd i virkeligheten. Den måten rollene behersket seg selv og kordan de håndterte konflikt fikk meg til å se på visse ting i eit anna lys.
Boka er skrevet med en god blanding av korte og lange setninger, og har ikkje mange vanskelige ord. Dette gjorde boka komfortabel å lese og at det er ei bok dei fleste kan komme seg gjennom. Språkbruken kan være litt tung i forhold til kor lang boka er men
Eg meiner boka er unik og er verdt å lese, sjølv om eg ikkje er så glad i fantasy likte eg denne boka og gir den terningkast 4/6.

Det er en strid i riket mellom de to dronningene som begge mener å ha rett til å styre riket. Husam, Berta og Lum har en stor oppgave å må prøve å redde riket når sarganerne angriper, men kjemper de egentlig mot den rette fiende? Klarer de å befri rike fra de mørkhuda sarganerne med snøhvitt hår og klarer de å redde riket fra undergangen?

Boken er en fantasy bok med masse spenning og action hele tiden. Boken er den siste i triologien de svarte skipene. Det skjer veldig mye i boka og hele tiden er det noe som får deg til å bare måtte lese mer og når du leser er det sånn om du bare må finne ut hva som skjer videre. Boken var forvirrende i starten og siden noen folk inkludert jeg ikke hadde lest de tidligere bøkene i triologien så var det veldig vanskelig å forstå det som har skjedd og det ma leste på starten av boka, men boka er veldig bra skrevet og når jeg har lest ferdig så kan jeg forstå mer om hvordan de ulike karakterene har utviklet seg ikke i bare den siste boken, men gjennom hele serien. Det er så bra skrevet at det er mulig å forstå reisene til de ulike karakterene og hva de har hvert gjennom helt til slutten. Det jeg likte aller best var skildringene som var så realistiske og så virkelighetstro at jeg nesten trodde boken var ekte og at det ikke lenger var en fantasy bok. Forfatteren benytter seg av flere ulike skildringer og man føler at man kan sette seg inn i karakterens liv og hvordan de har det. Han bruker sterke følelser og hvordan karakterene oppfører seg før et livsviktig oppdrag.

Egentlig så er boken veldig trist. Hovedkarakterene i boken mister mye av seg selv og mister andre som står dem veldig nært.. Etter slag så er det veldig trist stemning og man kan føle at karakterene bare vil at krigen skal stoppe og at de bare kan leve i fred. Spenningskurven til boken var som en berg og dal bane, noen ganger veldig spennende og andre ganger ganske rolig. Noe jeg syns forfatteren brukte veldig mye og som gjorde boken mer spennende var at etter kapittelet så var det alltid midt i en veldig spennende hendelse så slutten han kapittelet og lot oss henge som en cliffhanger. Noen ganger ble jeg litt irritert, fordi neste kapittel handler om en annen person og da tar det ganske lang tid til å kunne lese fortsettelsen på det spennende. Slutten var forventet, men også uforventet fordi jeg visste at det kom til å bli en seier til de gode, men hvordan de kom til slutten og hva de har opplevd. Til slutt vil jeg snakke om budskapet, det kommer ikke veldig sterkt frem og det er ikke veldig tydelig, men jeg tror det kan være at livet svinger du har gode og dårlige øyeblikk. Du må huske at tiden leger sår og at når du er lei deg så har du noen som er der for deg og som du kan snakke med.

Denne boken er ihvertfall ikke for sarte personer. Det er mye blod og tårer gjennom hele boken så de som ikke tåler det burde ikke lese boken. Jeg vil anbefale denne boken for 14 eller 15 åringer. Fordi det er mange ting som skjer og veldig viktig at man forstår sammenhengen i boken og da tenker jeg at man må være gammel nok, men ikke altfor gammel. Jeg gir boken terningkast 5 fordi jeg føler at det er en bok med veldig sterke følelser og det er en bok jeg personlig likte veldig godt å lese. Den får ikke en 6er fordi jeg tenker det er litt for forvirrende med tidligere hendelser før boken og at det forvirrer når du er
ferdig med et kapittel så får du plutselig en annen person som du leser om.