Den siste dragerytter

Den siste dragerytter er den siste boken i triologien De svarte skipene. Siden jeg ikke har lest de to første bøkene så var det litt vanskelig å forstå alt som skjedde i starten. Boken handler om et rike som er i borgerkrig. Det er egentlig tre hovedpersoner Lum, Berta og Husam. De tre kjemper sammen mot sarganerne og de skjønner snart at det ikke bare er Rikets skjebne som står på spill, men også menneskehetens videre eksistens.

Boka hadde ganske mange hovedpersoner. Derfor var det litt vanskelig å følge med på hvem som gjorde hva. Den var ganske spennende innimellom, men den gikk litt treigt. Man klarte ikke helt å forutsi hva som kom til å skje, som ofte er bra, men den hadde en ganske uventa slutt som ikke passet helt inn.

Personlig så liker jeg Fantasy bøker, så jeg vil gi den terningkast 4.

Boka “Den siste dragerytter” er den siste boka i ein trilogi. Det er ei fantasybok. Boka handlar i hovudsak om tre personar Lum, Berta og Husam og den blir fortalt frå deira synsvinklar. Saman kjempar desse tre og mange andre mot sarganarane, men det viser seg å vere veldig vanskeleg.

Boka startar rett inn i handling, men ganske treigt. Sidan boka er den siste i ein serie blir det ekstra vanskeleg å kome inn i starten visst du ikkje har lese dei to første bøkene. Boka har ikkje så mange spenningskurver. Mesteparten av boka går til å byggje opp til ei stor spenningskurv, men det er mange vendepunkt i den. Du klarer ikkje å forutsi boka for den har så mange. Boka slutta på ein uventa måte, noko eg ikkje heilt likte. Den var ikkje så vanskeleg å leggje fra seg fordi starten og ein god del av midtpartiet ikkje fanga meg så godt.

Dersom du har fantasi går det ann å leve seg ganske godt inn i boka. Karakterane er veldig godt skildra, men forfattaren kunne ha jobba meir med å skildre miljøet rundt karakterane. Eg synst det var vanskeleg å forstå kven som var kven fordi det var veldig mange karakterar å følgje med på i boka. Noko anna eg vil trekkje fram er at eg synst karakterane har litt for mykje flaks. Sjølv om boka er ei fantasybok har den derfor akkurat litt for lite truverdigheit. Romantikken i boka er veldig rar og der synst har eg forfattaren har bomma litt. Boka inneheld mykje tortur og groteske torturmetoder, og etter mi meining vart dette litt for grotesk.

Når det kjem til språket i boka, synst eg det var litt rart. Forfattaren omtalte mange av karakterane som “denne”, og fleire av setningane i boka var kompliserte. Det vart då veldig vanskeleg å skjøne kven som sa kva. Ein av personane banna mykje. Slikt språk passa veldig bra inn i handlinga, og eg likte det. Eg skulle ønske at fleire av karakterane hadde eit slikt språk.

Alt i alt har boka ei god historie, og eg trur den hadde vore betre dersom ein har lese bok nummer ein og to. Eg vil tilrå denne boka til andre dersom dei ønskjer å lese ei underhaldande fantasybok. Boka får terningkast 3 av meg.

Boken "Den siste dragerytter" er det siste boken i triologien de svarte skipene.
Denne boken handler hoved saklig om forskjellige skapninger og "personer" som vill beskytte riket sitt mot Saraganerne. Etter hvert skjønner de planen til Saraganerne og mye mer blir satt på spill.
I denne boken var det lett og knytte seg til karakterer og få et forhold til dem, dette likte jeg veldig. Et problem jeg har med den er bare litt hvordan den er skrevet for en person med lesevansker som liker å lese. Da blir det ofte vanskelig når det er lange setninger og sånt, når det er sånn blir jeg demotivert til og lese boka.
Utenom dette er det en spende bok som jeg anbefaler om man liker Fantasy eller noe lignende.
Terning kast: 3,5

Boken «den siste dragerytter» er den siste i triologien De svarte skipene. I boken møter vi mange skapninger som ønsker å beskytte riket og folket sitt mot Saraganerne. Etter hvert som de finner ut mer om saraganernes plan, skjønner de at det ikke bare er Rikets skjebne som står på spill, men selve menneskehetens videre eksistens.
Dette er en bok for de som liker fantasi og spenning. Personlig synes jeg boka var litt treig, men den ble bedre jo lenger inn i boka du kom. Jeg var ikke den største fanen av alle karakterene, men noen gjorde slik at du blir bedre kjent med hovedpersonene sin bakgrunn. I boken er det flere hovedkarakterer, som gjør at det til tider kan bli litt forvirrende. Jeg tror boken ville vært litt mer forståelig om det hadde vært færre hovedkarakterer. Lum var min favorittkarakter, fordi han var ung, og jeg følte det var han som det var enklest å kjenne seg igjen med.
Jeg likte hvordan forfatteren skrev skildringene, og følte jeg kunne se for meg dette fantasi- universet.
Denne boken er nok mer et pusterom fra realiteten, noe du sitter med i mens du fantaserer deg inn i en verden full av fjorder, store skip og uvanlige skapninger. Men den inneholdte også noen mørke viktige problemstillinger vi møter i dagens samfunn også. Som slavearbeid, tortur, seksuell trakassering og døden.
Alt i alt synes jeg boka var ganske fin og spennende til tider.
Terningkast: 4