Den gylne stjerne

I Den gylne stjerne av Lena Lindahl møter vi Harald som er medlem i NS sammen med resten av familien, og dette er han stolt av. En dag blir han tatt med til et steinbrudd av naboen som jobber for NS. Dette steinbruddet er en fangeleir for russiske soldater. Harald er kry og gleder seg, men ting skal snart endre seg.

Den gylne stjerne er en bok for alle. Historien er oppdiktet, men det virker realistisk og det gjør det lettere å føle med karakterene. Forfatteren forklarer skriveprosessen og hvor hun fikk inspirasjonen sin i ett eget «Takk» kapitel på slutten og det liker jeg. Boka er spennende og holder på nerven til siste side. Alle handlinger, personer og samtaler gir mening. Boka er rett og slett kjempebra skrevet og det var vanskelig å legge den fra seg når man hadde startet å lese.

Første kapitel gir ikke helt mening, men i de siste kapitelene faller puslebrikkene på plass og man blir glad over å ha skjønt alle sammenhengene. Det var lett å forstå hva som skjedde, og man følte med hovedpersonen, men også de rundt han.

Det er en god del setninger som er skrevet på tysk. De fleste blir oversatt, og er enklere å forstå. Noen er det kanskje meningen at vi – i likhet med hovedpersonen – ikke skal skjønne. Det synes jeg er en spennende detalj og gir boka ett ekstra dytt. Boka blir ikke like “flat” og den blir mer realistisk.

Jeg anbefaler Den gylne stjerne til alle, og den får 5 i terningkast av meg!

Vennskap i verdenskrig

«Den gyldne stjerne» av Lena Lindahl. Forlag er Cappelen Damm. En ungdomsroman med spenning for ungdom, som dreier seg om unge Harald i Narviks harde dager under 2. verdenskrig.

Innholdsreferat:

Harald bor i Narvik, når det plutselig utbryter krig og byen blir okkupert av tyskerne, der bor han sammen med foreldrene sine, som er aktive NS-medlemmer. Han får jobb sammen med naboen Pedersen som er et veldig tyskvennlig NS-medlem, der han jobber i steinbruddet i Narvik, og må passe på russiske fanger. Han blir svært upopulær blant elevene og læreren på skolen, og ikke minst Haralds beste venn, Einar. I steinbruddet legger han fort merke til grusomheten, og treffer på en gutt ved navn Viktor. Etter hvert bestemmer Harald seg for noe som kan koste ham livet, hvis han mislyktes.

Oppbygning:

Boka starter med et par sider i retrospektiv, altså at historien starter med slutten, og deretter begynner den fra starten av. Dette var litt forvirrende, men skapte en nysgjerrighet. Den første halvdelen av boka, kan oppfattes treg for noen, pga, spenningen er veldig sjeldent til stede, og denne «spenningstoppen» kommer ikke før langt uti boka. Men. Jeg syntes boka har noe mer, noe eget. For selv om spenningen ikke er til stede, så får man et enormt innblikk i omgivelser, følelser, og ikke minst i hovedpersonen Harald.

Store deler av boka handler om krigs-hverdagslivet til Harald, og mye av det som skjer, gjentar seg fra dag til dag, men det er noen hendelser innimellom som gjør det meget interessant å lese, som f. eks, NS-møte, som man lever seg spektakulært inn i, eller første innblikk i steinbruddet, som man også lever seg grufullt inn i. Skildringene i boka er veldig detaljerte, både personskildringer, og miljøskildringer er helt fenomenale, og skaper en enorm stemning og lyst til å lese videre. Og det gjør at man føler at man er blant omgivelsene selv, og føler seg selv som hovedpersonen Harald. Så det har forfatteren fått til veldig bra, men for min del, kunne spenningen begynt litt tidligere i boka, men oppbygningen til at noe er på gang, er bra.

Denne «spenningstoppen» i siste halvdel av boka er egentlig ikke ikke en veldig tydelig spenningstopp, det er mer det at hele denne «reisen» til Harald i slutten av boka er spennende, med god hjelp av gode skildringer. Slutten var egentlig ganske lang, men jeg opplevde at det hadde en effekt, for da vet man ikke hvordan historien ender, men jeg synes slutten var fin pga den skapte en helhet i historien.

Språket i boka:

Språket i boka er mangfoldig, synes jeg. Boka står på bokmål, men av og til er det faktisk tyske og russiske gloser som er fletta inn i teksten som gjør den mer interessant, engasjerende og ekte. Som sagt er skildringene veldig gode, både miljø og personskildringer, der du får et enormt innblikk i historien.

I tillegg har forfatteren brukt mange faktiske stedsnavn, som for eksempel: Taraldsvik, lasarettet i Beisfjord og Ørnneset, som er ekte steder i og rundt Narvik. Også mange fagbegreper som jeg noen ganger måtte søke opp, for eksempel: «lasarett» (militært sykehus) eller «bolsjevikene» (russisk politisk medlem). Dette var noe jeg synes var et godt grep, pga det skapte en nysgjerrighet og hos leseren og man lærte noe om temaet hvis man gransker fagbegrepene ordentlig. (Dette er også noe som forfatteren skriver om i slutten av boka, at hun takker for all fakta hun har fått tilgang på gjennom personer og arkiver).

Oppsummering:

For å summere opp er denne boka en ungdomsroman med spenning, og passer for lesere som er interessert i krigshistorie, eller liker en lengre skildrende tekst. Bokas budskap sier mye om hvordan forholdene og levekårene var under krigen, også hvordan noen følelser, avgjørelser og beslutninger som unge mennesker tok, kunne få enorme konsekvenser.

Terningkast: 4

Begrunnelser:

Bokas styrker:

Meget gode skildringer.
Faguttrykk og fagbegreper, (interesserer leseren).
Kommer tett på interessante karakterer.
Forfatteren setter meget godt ord på følelser i boka.

Bokas svakheter:

Tok lang tid før handlingen ble ordentlig spennende.
Mange gjentakelser i første halvdel av boka, (altså at det skjedde det samme fra dag til dag).

Jeg råder andre til å lese «Den gyldne stjerne» og gå dypt inn i boka, å leve seg inn i handlingene og omgivelsene.

Etter min mening er derfor «Den gyldne stjerne»
verdig til å nomineres til årets Upris.

«Den gylden stjerne» er ei bok om en gutt som heter Harald og er 15 år. Han lever under andre verdenskrig i Narvik. Han blir mobbet av klassekamerater fordi han er en del av Nasjonal Samling. Boka er både bra og dårlig. En bra ting er det viktige tema om andre verdenskrig. Det var noen bra deler fra historien om andre verdenskrig. Som når han møtte russefangen Viktor, i et steinbrudd.

I starten forsto jeg ikke mye av historien. Det var også litt vanskelig å leve seg inn i boka, fordi det var vanskelig å vite hvor handlingen foregår og det skifter fort. Den var ikke så interessant fordi det skjedde ikke så mye og kunne hatt litt mere spenning. Den kunne også hatt litt flere skildringer som gjorde at vi fikk mere medfølelse for Viktor. Jeg gir boken et terningkast tre🎲🎲🎲.

Jeg har lest boka, den gylne stjerne. Forfatteren til boka er Lena Lindahl. Cappelen Damm er forlaget, og boka er en dramabok.
Det handler mye om hvordan det var å leve under andre verdenskrig. Hovedpersonen i boka er Harald. Han er 15 år og er med i NS. Han blir kjent med flere av fangene fra Russland.
Boka starter litt sakte, det tar litt tid før første spenningskurve kommer. Når den første kommer blir det mer og mer spennende, til flere spenningstopper skjer. Boka slutter forventet fordi at det blir en slutt jeg forventer, når jeg leser slutten. Boka slutter også litt uforventet for meg, for helt på slutten skjer det noe jeg ikke hadde forventet. Jeg trodde at boka skulle slutte forventet, men det ble en blanding av forventet og uforventet. Høydepunktene for meg, er når Harald prøver å hjelpe fanger uten å bli sett, og når han skal svømme for første gang.
Jeg syns at boka var litt vanskelig å legge fra seg, for på slutten skjedde det mye spennende. Boka var lett å leve seg inn i, for det handler litt om gruppepress, føler jeg. Det som gjorde at jeg levde meg inn i boka, var fordi det var spennende å følge Harald gjennom det siste året av krigen. Jeg syns at starten kan gjøres bedre, for den passer ikke helt til midten og slutten av boka. Hadde det vært mer spenning i starten, hadde boka fungert bedre som helhet.
Jeg har ikke lest bøker som ligner på denne, men den er spennende og kreativt laga. Boka får meg til å se på den med nye øyne, for dette er noe som har skjedd i virkeligheten. Jeg mener denne boka er veldig realistisk, og den forteller om et spennende tema. Jeg synes at det er veldig kult at forfatteren forteller om hvordan det var å leve under andre verdenskrig.
Boka var lett å lese, for det var ikke vanskelige ord i boka. Det er ungdomsspråk. Det er korte og lange setninger i boka. Det er litt banning, men det syns jeg det kan være i en ungdomsbok.
Jeg tror forfatteren har skrevet boka fordi hun syns det er fint å skrive om andre verdenskrig, og kanskje er veldig interessert i temaet. Boka forteller om hvordan det var å være ung under andre verdenskrig.
Det beste med boka er at forfatteren greier å fortelle ganske bra med ord om boka. Det som var svakheten med boka, var et det var en skrivefeil. I boka står det «enhver norsk gutt eller gjente(!) skal for sin nasjonale oppdragelses skyld og for å tjene sitt folk og fedreland tjenestegjøre i N.S. Ungdomsfylking.» Det irriterte meg litt.
Jeg mener andre bør lese boka, for den ble veldig spennende på slutten.
Jeg vil gi boka terningkast 4.

I denne boka følger vi 15 år gamle Harald som vokser opp under andre verdenskrig. Foreldrene hans er medlem av NS, og derfor blir Harald møtt med mobbing fra andre barn på hans alder.

Den gylne stjerne var helt ok med få deler som traff meg sånn at jeg fikk lyst til å lese videre. Andre kan synes den var bedre, men for meg måtte jeg ofte tvinge meg selv til å lese videre. Jeg fikk sjeldent følelsen av at jeg ikke kunne legge fra meg boka, som var ganske skuffende fordi mange bøker som handler om andre verdenskrig pleier å være ganske spennende.

Jeg gir denne boka terningkast 3. Det er fordi boka var helt ok, men med veldig få steder hvor jeg fikk ordentlig følelsen av at jeg fikk lyst til å lese videre, men at den kunne vært mye verre. I tillegg synes jeg hvordan karakterene snakket var kleint og rart. Jeg skjønner at det kanskje var sånn de snakket under krigen, og at forfatteren trodde at det kunne vært et fint innspill, men siden det var så fremmed for meg likte jeg det ikke noe særlig. Jeg fikk ikke mye medfølelse med hovedkarakteren Harald, og det førte til at jeg ikke håpet noe særlig at det skulle gå bra med han. Denne boka var bare ikke helt min smak, men kanskje noen andre øyne kunne tenkt noe annet.