Demonenes sang (villstjerne 1)

Chris Tvedt Cappelen Damm 2016 42 anmeldelser

Tretten år gamle Thorgil lever et helt vanlig liv i 1930-tallets Oslo. En dag snus alt på hodet. Thorgil får vite at han er halvt dverg, og at hans far, som han aldri har truffet, er dvergenes konge. I følge Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

Ole Andreas Årøen

Ole Andreas Årøen

Skrevet av 15. januar 2017 av Ole Andreas Årøen på Hovedgården ungdomsskole

Tittel: Demonens sang
Forfatter: Chris Tvedt
Forlag: Cappelen Damm
Første bok i villstjerne-trilogien
Sjanger: fantasy

Hører du demonens sang?

13-år gamle Thorgil er lei av mobbing og å være liten og rødhåret. Når to dverger dukker opp på kjøkkenet og tar ham med til Asia for å finne faren, endrer livet hans seg for alltid.

Tvedts fantasyrom starter i Oslo i 1936, og i Tyskland har Hitler kommet til makten. Thorgil bor sammen med moren sin, og en dag dukker det opp to fremmede menn på kjøkkenet. De to mennene er dverger og de forteller Thorgil at faren som han aldri har møtt bor i Asia. Thorgil drar med mennene til Asia. Dette er starten på en spennende reise der Thorgil ikke bare møter mennesker, men også yetier, dverger og hekser. Når han møter faren åpner de seg en ny verden av skikkelser og historier som vil forandre Thorgils liv for alltid. Faren er dvergenes konge i et eget rike, Tengri-La. Thorgil er dermed prins, og skal overta tronen.

Boken er bygd opp med en u-formet spenningskurve, og det er mange ting som skjer på forskjellige nivå gjennom hele boken. I starten av boka er det mye dramatikk, og jeg får som leser hele tiden lyst til å vite mer om hva som skal skje med Thorgil. Jeg liker spenningen i å ikke få vite hele handlingen med en gang, og at jeg må gjette meg til hva som vil skje videre. Det dukker opp mange dramatiske situasjoner som handler om liv og død. Etter hvert faller spenningskurven og det er mindre som skjer i den ytre handlingen. Jeg likte også språket i boken. Det er lett å lese samtidig som språket ikke er unyansert. Innimellom er dvergenes språk litt høytidelig og formelt, og dette viser også hvilken plass de har i hierarkiet.

Selv om spenningskurven kanskje faller mer og lenger enn hva jeg vanligvis foretrekker, blir boken likevel ikke kjedelig. Thorgils tanker og følelser rundt moren, faren og vennene kommer tydelig frem, og jeg kan lett leve meg inn i hans verden. Jeg ble gående og tenke på hvordan Thorgil hadde det når han var i slottet også når jeg la fra meg boken. En av scenene jeg likte spesielt godt var da Thorgils venninne, Linn, forteller om hvordan dvergene behandlet henne. Linn er heks og dvergene behandler henne annerledes fordi hun skiller seg ut. Hadde hun ikke vært Thorgils venn hadde hun ikke fått være i slottet.

Jeg likte også hvordan demonenes skrik har en dobbelt betydning. Når Thorgil reiser gjennom Tyskland i 1936 er dette på starten av andre verdenskrig, og på togstasjonen hører han Hitlers tale over høyttaleranlegget. For Thorgil og hans venner er det mer enn en tale. De hører bjeffing, knurring og gurgling, og det minner om lyden av ville dyr som rev hverandre i fillebiter. Thorgils venn kaller det ”skapninger som hater alt som lever.” Denne assosiasjonen dukker opp igjen når Thorgil kommer til slottet. Her er det en forhekset dør som står alene. Døren sender også ut demonaktige skrik, eller demonsang. Thorgil bruker mye krefter på å finne ut av hvor skrikene kommer fra og om de kan skade ham og fremtiden hans. Slik blir demonens sang et symbol både på Hitler og andre verdenskrig og på Thorgils frykt. Tvedt klarer å få meg til å lure på hva som vil skje med Thorgil videre og farens skjebne. Spenningen stiger igjen mot slutten av boka, og svik blir et viktig tema. Thorgil blir sviktet av noen han stolte på og dette får konsekvenser for Thorgils liv.

Demonens sang er en fantasyroman, men likevel en troverdig historie. Romanen er full av skjebner, fantasivesener, dramatikk og følelser. Spenningen i boken varierer fra ytre drama med reiser og krig, til indre drama med både glede og frykt. Jeg er spent på de neste bøkene triologien, og også nysgjerrig på om Thorgils opplevelse av Hitlers taleskrik og dørens skrik får betydning videre. Jeg anbefaler boken til deg som liker fantasybøker med godt språk der handlingen er uforutsigbar og ikke bare action.


Vilde Kristiansen

Vilde Kristiansen

Skrevet av 16. desember 2016 av Vilde Kristiansen på Rørvik skole

Ærre hærre et dvergeparty!!!
Boka handler om en liten gutt som heter Thorgil. Han er ikke så populær på skolen og blir mobba av to gutter i klassen, men en dag endrer det seg når Thorgil blir hentet av to dverger som skal føre han til et kongerike som ligger i Tien Shans ville fjell hvor hans far er Konge. Thorgil blir helt sånn «what er jeg halvt dverg lissm og har jeg en konge som pappa. Holy shiiiiit!». Det blir en farefull reise dit, men når han kommer fram finner Thorgil ut at det er mer en et besøk for og si hei til pappaen sin. Thorgil har plutselig gått fra å være e liten brikke til å være selve spillet.
Vi har jo en liten hyggelig karaktet som het Balto i denne boka. Han minte meg litt om en annen hyggelig karakter som het Bilbo. Er ikke mye likheter men at han går uten sko og har en litt sær men grei holdning blir veldig lik vår kjære Bilbo, men usikker om dette var ren tilfeldighet eller ikke så er bare en sånn nøye lest bit hvor jeg overtenkte ting synes jeg for det er ikke lett merkelig. I begynnelsen av boka er det fin flyt og behagelig å lese, men litt senere blir det veldig mye snakk om hvor vondt det er å gå og hvor sliten Thorgil er, men føler ikke at det trekker boka ned. Noe som gjør at boka går sakte. Senere igjen blir det litt mere futt i boka og det popper inn mye action og uventede handlinger. Det blir litt sånn at det er vanlige dager i denne boka og ikke bare sånne hei sjo hei nå skal vi sloss-dager og det er helt greit at det er sånne dager med i boka. Dette gjør at boka blir koselig å lese og du føler ikke at det er noe du har misset eller sett over når du leser. Du får liksom lest «hele» boka.
Slutten av boka synes jeg er fantastisk. Alt som om skjer er veldig uventet. Spesielt det med onkelen. Det er en bok som overrasker deg på måter du ikke trodde var mulig i boken. Det minste av detaljer og ting som du skulle tro hadde ingenting og si ble plutselig det største i hele boka. Dette gjør boken helt fantastisk og jeg vil definitivt skaffe meg bok nr 2 når den kommer ut.
Det var ingenting jeg følte ødela noe av tekstene og derfor gir jeg terningkast 6.


Nina

Nina

Skrevet av 15. desember 2016 av Nina på Håvåsen skole

Tittel: Demonenes sang, Villstjerne-Trilogien 1
Forfatter: Chris Tvedt (62).
Fortellingen er satt i 1936, Adolf Hitler sitter med makten i Tyskland og i verden.og handler om 13 år gamle Thorgil som bor alene med moren sin i Oslo, og han vet ikke noe om faren sin. Thorgil er en vanlig gutt med vanlige problemer. Han blir mobbet, han har ikke mange venner og han er heller ikke spesielt flink på skolen. Plutselig skjer det noe. En dag kommer han hjem og ser to underlige menn på kjøkkenet, og alt blir forandret. De to mennene fører Thorgil ut på en reise til Tien Shan, hvor skal møte faren sin for første gang.
For meg var boken ganske kjekk og spennende å lese, men det tok en stund før spenningen virkelig begynte. Forfatteren har brukt veldig bra skildringer som gjorde boken kjekk å lese, fordi at det gjorde det lett å forestille seg det som skjedde. Jeg anbefaler boken til ungdommer, som liker fantasi og mysterier.
Terningkast: 5


Kristin Paasche

Kristin Paasche

Skrevet av 15. desember 2016 av Kristin Paasche på Rørvik skole

Forventet ikke dette

Boken handler om Thorgil som er et mobbeoffer, han har ikke hørt så mye om sin far, men en dag møter han to menn som skal føre Thorgil til faren.
Jeg er veldig kresen når det gjelder bøker, enten er de for trege, eller så er de rare, uforståelige for klisje, eller de kommer aldri til en spenningskurve, men dette er en bok jeg faktisk liker. Jeg har ikke lest så mange bøker hvor karakterene er som dukker som forfatteren styrer, hvis du skjønner hva jeg mener, jeg har for det meste bare lest jeg-bøker.
Det er mye enklere å skildre når man skriver en jeg-fortelling, så jeg synes det var veldig bra at forfatteren fikk til dette i denne boka. Boken er ikke en del av en serie. Det tok en liten stund før vi kom til hoveddelen, men heldigvis satte forfatteren inn noen små spenningskurver fram til vi kom til den store. Uten de små spenningskurvene hadde nok boken vært treg så det synes jeg andre forfattere bør ta til seg.
Dette er en fantasy bok, og jeg er ikke akkurat den største fan av fantasy bøker, men denne synes jeg var bra. Den var ikke forutsigbar i det hele tatt, jeg hadde aldri forutsett det meste av tingene som skjedde i denne boka. Jeg synes ikke boken var lett å legge fra seg, noe som er rart siden jeg med andre bøker vil legge den fra meg nesten med en gang etter jeg har startet å lese.
Boken er ikke akkurat lettlest, men siden språket i boken var så enkel å forstå, og ikke noen vanskelige ord eller setninger, så gjorde den boken mye enklere.
Jeg vil anbefale den til de fleste ungdommer, til dem som ikke liker fantasy også.
Terningkast: 5


Stian ZAKARIASSEN

Stian ZAKARIASSEN

Skrevet av 14. desember 2016 av Stian ZAKARIASSEN på Søndre Land ungdomsskole, 9B

Demonenes Sang
Av Chris Tvedt

Villstjerne-trilogien 1

Bokas utseende kan allerede fortelle mye om bokas innhold, og vil også kjøpe leseren’s oppmerksomhet. Boken er stor og har en del innhold, så det er en bok for lesere som er raske til å lese og tar seg tid til å forstå hva som skjer. For min del var boka helt grei, både fordi den har en skrive måte jeg liker, og har et godt innhold.
Boken handler om en tretten år gammel Oslo gutt, med navn Thorgil, som bor med sin Mor.
Thorgil er en gutt med noen hverdags problemer, og på tanke at faren hans ikke kan være tilstede for han hver dag, ødelegger han litt. Bestevennen hans Albert, er hans beste venn, og kan fortelle alt til. Utenom hverdags problemene til Thorgil, venter det en mystisk overraskelse. En overraskelse som Thorgil ikke kan tro. Thorgil møtte to mystiske dverger på kjøkkenet hans, og som en overraskelse skulle han få møte faren sin, en far som Thorgil alltid har trudd var død. Reisen kan være ganske slitsom, varm og kald, noe som Thorgil ikke er vant med.
Jeg gir denne boken en 4’er for sitt utseende og innhold. Chris Tvedt skal få ros for sitt jobb av detaljer.

En anmeldelse av:
Stian Zakariassen

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
Inga

Inga

Skrevet av 6. desember 2016 av Inga på Volda ungdomsskule

Boka Demonenes sang (villstjerne 1)

Den handlar om Torghil som er 13 år gammal og bur med mora si i Oslo. Han har aldri møt far sin, men det er i ferd med å endre seg. To uvanlege menn kjem for å ta han med seg til faren . Dessverre er det mange som vil soppe han frå komme fram. Det heile skjer i 1936, men ein gløymer fort at det er så lenge sidan.
Eg syntes boka er spennande og på ein måte levande. Den er skriven slik at i starten trur du du veit kva som vil skje. Etter kvart verkar det som det motsette kjem til å skje, men slutten overraskar. Det kan nesten virke litt klisjé i starten, men det vert betre. Spenningskurva er lit lav i starten, men så bygger den seg opp med fleire mindre spenningstoppar.

Det er ei fantasifull bok og sjølv og du veit at det ikkje er mogleg er boka truverdig. Og at handlinga skjer for så lenge sidan gløymer ein fort. I starten var eg lit skeptisk fordi hovudpersonen var yngre enn meg, men etter kvart viska han nesten eldre. Og noko som skjer i starten av boka fekk meg nesten til å ville slutte å lese boka fordi det var noko som skjer i mange fantasibøker, men så skjedde det noko eg aldri har lest i nokon andre bøker. Det første eg tenkte då eg såg det var at det var ein slik fantasibok om ikkje var særleg original.

Den heiter jo Demonenes song villstjerne 1 så då rekna eg mad at det var ein serie. Det tenkte eg kanskje var litt dumt sidan berre den første boka er med i U-prisen. Men då eg las boka var den delt inn i tre hovuddelar som eg då lurte litt på om då var villstjerne 2 og villstjerne 3. Men på innsida av omslaget står det at andre bok kjem ut i 2017. Eg trur nok eg vil lese den då. Men denne forvirringa er kanskje den størst svakheita i boka for dert er jo mange som berre begynner rett på og ikkje les slike ting.

Sjølv likar eg best fantasibøker og det var nok derfor eg valde og lese den. Grunnen til at eg likar fantasi best er nok at det på ein måte er lettare å leve seg inn i og gløyme alt det vanlege og kvardagslege. Men ein gone eg var ferdig å lese boka var eg ikkje heilt sikker på om eg likte den, men etter kvart når eg fekk tenkt igjennom alt lite deg den veldig godt. Derfor gir eg boka terningkast 5.

Til toppen