Demonenes sang (villstjerne 1)

Chris Tvedt Cappelen Damm 2016 42 anmeldelser

Tretten år gamle Thorgil lever et helt vanlig liv i 1930-tallets Oslo. En dag snus alt på hodet. Thorgil får vite at han er halvt dverg, og at hans far, som han aldri har truffet, er dvergenes konge. I følge Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

Ole Andreas Årøen

Ole Andreas Årøen

Skrevet av 15. januar 2017 av Ole Andreas Årøen på Hovedgården ungdomsskole

Tittel: Demonens sang
Forfatter: Chris Tvedt
Forlag: Cappelen Damm
Første bok i villstjerne-trilogien
Sjanger: fantasy

Hører du demonens sang?

13-år gamle Thorgil er lei av mobbing og å være liten og rødhåret. Når to dverger dukker opp på kjøkkenet og tar ham med til Asia for å finne faren, endrer livet hans seg for alltid.

Tvedts fantasyrom starter i Oslo i 1936, og i Tyskland har Hitler kommet til makten. Thorgil bor sammen med moren sin, og en dag dukker det opp to fremmede menn på kjøkkenet. De to mennene er dverger og de forteller Thorgil at faren som han aldri har møtt bor i Asia. Thorgil drar med mennene til Asia. Dette er starten på en spennende reise der Thorgil ikke bare møter mennesker, men også yetier, dverger og hekser. Når han møter faren åpner de seg en ny verden av skikkelser og historier som vil forandre Thorgils liv for alltid. Faren er dvergenes konge i et eget rike, Tengri-La. Thorgil er dermed prins, og skal overta tronen.

Boken er bygd opp med en u-formet spenningskurve, og det er mange ting som skjer på forskjellige nivå gjennom hele boken. I starten av boka er det mye dramatikk, og jeg får som leser hele tiden lyst til å vite mer om hva som skal skje med Thorgil. Jeg liker spenningen i å ikke få vite hele handlingen med en gang, og at jeg må gjette meg til hva som vil skje videre. Det dukker opp mange dramatiske situasjoner som handler om liv og død. Etter hvert faller spenningskurven og det er mindre som skjer i den ytre handlingen. Jeg likte også språket i boken. Det er lett å lese samtidig som språket ikke er unyansert. Innimellom er dvergenes språk litt høytidelig og formelt, og dette viser også hvilken plass de har i hierarkiet.

Selv om spenningskurven kanskje faller mer og lenger enn hva jeg vanligvis foretrekker, blir boken likevel ikke kjedelig. Thorgils tanker og følelser rundt moren, faren og vennene kommer tydelig frem, og jeg kan lett leve meg inn i hans verden. Jeg ble gående og tenke på hvordan Thorgil hadde det når han var i slottet også når jeg la fra meg boken. En av scenene jeg likte spesielt godt var da Thorgils venninne, Linn, forteller om hvordan dvergene behandlet henne. Linn er heks og dvergene behandler henne annerledes fordi hun skiller seg ut. Hadde hun ikke vært Thorgils venn hadde hun ikke fått være i slottet.

Jeg likte også hvordan demonenes skrik har en dobbelt betydning. Når Thorgil reiser gjennom Tyskland i 1936 er dette på starten av andre verdenskrig, og på togstasjonen hører han Hitlers tale over høyttaleranlegget. For Thorgil og hans venner er det mer enn en tale. De hører bjeffing, knurring og gurgling, og det minner om lyden av ville dyr som rev hverandre i fillebiter. Thorgils venn kaller det ”skapninger som hater alt som lever.” Denne assosiasjonen dukker opp igjen når Thorgil kommer til slottet. Her er det en forhekset dør som står alene. Døren sender også ut demonaktige skrik, eller demonsang. Thorgil bruker mye krefter på å finne ut av hvor skrikene kommer fra og om de kan skade ham og fremtiden hans. Slik blir demonens sang et symbol både på Hitler og andre verdenskrig og på Thorgils frykt. Tvedt klarer å få meg til å lure på hva som vil skje med Thorgil videre og farens skjebne. Spenningen stiger igjen mot slutten av boka, og svik blir et viktig tema. Thorgil blir sviktet av noen han stolte på og dette får konsekvenser for Thorgils liv.

Demonens sang er en fantasyroman, men likevel en troverdig historie. Romanen er full av skjebner, fantasivesener, dramatikk og følelser. Spenningen i boken varierer fra ytre drama med reiser og krig, til indre drama med både glede og frykt. Jeg er spent på de neste bøkene triologien, og også nysgjerrig på om Thorgils opplevelse av Hitlers taleskrik og dørens skrik får betydning videre. Jeg anbefaler boken til deg som liker fantasybøker med godt språk der handlingen er uforutsigbar og ikke bare action.


Vilde Kristiansen

Vilde Kristiansen

Skrevet av 16. desember 2016 av Vilde Kristiansen på Rørvik skole

Ærre hærre et dvergeparty!!!
Boka handler om en liten gutt som heter Thorgil. Han er ikke så populær på skolen og blir mobba av to gutter i klassen, men en dag endrer det seg når Thorgil blir hentet av to dverger som skal føre han til et kongerike som ligger i Tien Shans ville fjell hvor hans far er Konge. Thorgil blir helt sånn «what er jeg halvt dverg lissm og har jeg en konge som pappa. Holy shiiiiit!». Det blir en farefull reise dit, men når han kommer fram finner Thorgil ut at det er mer en et besøk for og si hei til pappaen sin. Thorgil har plutselig gått fra å være e liten brikke til å være selve spillet.
Vi har jo en liten hyggelig karaktet som het Balto i denne boka. Han minte meg litt om en annen hyggelig karakter som het Bilbo. Er ikke mye likheter men at han går uten sko og har en litt sær men grei holdning blir veldig lik vår kjære Bilbo, men usikker om dette var ren tilfeldighet eller ikke så er bare en sånn nøye lest bit hvor jeg overtenkte ting synes jeg for det er ikke lett merkelig. I begynnelsen av boka er det fin flyt og behagelig å lese, men litt senere blir det veldig mye snakk om hvor vondt det er å gå og hvor sliten Thorgil er, men føler ikke at det trekker boka ned. Noe som gjør at boka går sakte. Senere igjen blir det litt mere futt i boka og det popper inn mye action og uventede handlinger. Det blir litt sånn at det er vanlige dager i denne boka og ikke bare sånne hei sjo hei nå skal vi sloss-dager og det er helt greit at det er sånne dager med i boka. Dette gjør at boka blir koselig å lese og du føler ikke at det er noe du har misset eller sett over når du leser. Du får liksom lest «hele» boka.
Slutten av boka synes jeg er fantastisk. Alt som om skjer er veldig uventet. Spesielt det med onkelen. Det er en bok som overrasker deg på måter du ikke trodde var mulig i boken. Det minste av detaljer og ting som du skulle tro hadde ingenting og si ble plutselig det største i hele boka. Dette gjør boken helt fantastisk og jeg vil definitivt skaffe meg bok nr 2 når den kommer ut.
Det var ingenting jeg følte ødela noe av tekstene og derfor gir jeg terningkast 6.


Nina

Nina

Skrevet av 15. desember 2016 av Nina på Håvåsen skole

Tittel: Demonenes sang, Villstjerne-Trilogien 1
Forfatter: Chris Tvedt (62).
Fortellingen er satt i 1936, Adolf Hitler sitter med makten i Tyskland og i verden.og handler om 13 år gamle Thorgil som bor alene med moren sin i Oslo, og han vet ikke noe om faren sin. Thorgil er en vanlig gutt med vanlige problemer. Han blir mobbet, han har ikke mange venner og han er heller ikke spesielt flink på skolen. Plutselig skjer det noe. En dag kommer han hjem og ser to underlige menn på kjøkkenet, og alt blir forandret. De to mennene fører Thorgil ut på en reise til Tien Shan, hvor skal møte faren sin for første gang.
For meg var boken ganske kjekk og spennende å lese, men det tok en stund før spenningen virkelig begynte. Forfatteren har brukt veldig bra skildringer som gjorde boken kjekk å lese, fordi at det gjorde det lett å forestille seg det som skjedde. Jeg anbefaler boken til ungdommer, som liker fantasi og mysterier.
Terningkast: 5


Kristin Paasche

Kristin Paasche

Skrevet av 15. desember 2016 av Kristin Paasche på Rørvik skole

Forventet ikke dette

Boken handler om Thorgil som er et mobbeoffer, han har ikke hørt så mye om sin far, men en dag møter han to menn som skal føre Thorgil til faren.
Jeg er veldig kresen når det gjelder bøker, enten er de for trege, eller så er de rare, uforståelige for klisje, eller de kommer aldri til en spenningskurve, men dette er en bok jeg faktisk liker. Jeg har ikke lest så mange bøker hvor karakterene er som dukker som forfatteren styrer, hvis du skjønner hva jeg mener, jeg har for det meste bare lest jeg-bøker.
Det er mye enklere å skildre når man skriver en jeg-fortelling, så jeg synes det var veldig bra at forfatteren fikk til dette i denne boka. Boken er ikke en del av en serie. Det tok en liten stund før vi kom til hoveddelen, men heldigvis satte forfatteren inn noen små spenningskurver fram til vi kom til den store. Uten de små spenningskurvene hadde nok boken vært treg så det synes jeg andre forfattere bør ta til seg.
Dette er en fantasy bok, og jeg er ikke akkurat den største fan av fantasy bøker, men denne synes jeg var bra. Den var ikke forutsigbar i det hele tatt, jeg hadde aldri forutsett det meste av tingene som skjedde i denne boka. Jeg synes ikke boken var lett å legge fra seg, noe som er rart siden jeg med andre bøker vil legge den fra meg nesten med en gang etter jeg har startet å lese.
Boken er ikke akkurat lettlest, men siden språket i boken var så enkel å forstå, og ikke noen vanskelige ord eller setninger, så gjorde den boken mye enklere.
Jeg vil anbefale den til de fleste ungdommer, til dem som ikke liker fantasy også.
Terningkast: 5


Stian ZAKARIASSEN

Stian ZAKARIASSEN

Skrevet av 14. desember 2016 av Stian ZAKARIASSEN på Søndre Land ungdomsskole, 9B

Demonenes Sang
Av Chris Tvedt

Villstjerne-trilogien 1

Bokas utseende kan allerede fortelle mye om bokas innhold, og vil også kjøpe leseren’s oppmerksomhet. Boken er stor og har en del innhold, så det er en bok for lesere som er raske til å lese og tar seg tid til å forstå hva som skjer. For min del var boka helt grei, både fordi den har en skrive måte jeg liker, og har et godt innhold.
Boken handler om en tretten år gammel Oslo gutt, med navn Thorgil, som bor med sin Mor.
Thorgil er en gutt med noen hverdags problemer, og på tanke at faren hans ikke kan være tilstede for han hver dag, ødelegger han litt. Bestevennen hans Albert, er hans beste venn, og kan fortelle alt til. Utenom hverdags problemene til Thorgil, venter det en mystisk overraskelse. En overraskelse som Thorgil ikke kan tro. Thorgil møtte to mystiske dverger på kjøkkenet hans, og som en overraskelse skulle han få møte faren sin, en far som Thorgil alltid har trudd var død. Reisen kan være ganske slitsom, varm og kald, noe som Thorgil ikke er vant med.
Jeg gir denne boken en 4’er for sitt utseende og innhold. Chris Tvedt skal få ros for sitt jobb av detaljer.

En anmeldelse av:
Stian Zakariassen

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
Dina I. Bertheussen

Dina I. Bertheussen

Skrevet av 28. oktober 2016 av Dina I. Bertheussen på Verket skole

En reise til døden?
Sjangeren denne boken tilhører er fantasy. Boken består av tre bøker og er en trioligi. Da jeg leste slutten på boka hørtes det ikke ut som om den var i en serie fordi slutten rundet veldig godt av, men med tanke på at jeg elsket første bok anbefaler jeg å lese alle noe jeg selv skal. Boken handler om Thorgil som lever i år 1936. Han bor kun med moren sin, men en dag kommer det to litt merkelige og korte menn som sier de skal ta han med til faren, i landet Tien Shan. Det ikke Thorgil vet er at reisen han begir seg ut på er den farligste og mest krevende han noen gang har og kommer til å være på. Gjennom hele reisen undrer han og maser om hvem faren er, hva han jobber med og hvordan han ser ut, men det han møter er helt uforventet.
Boka fanger oppmerksomheten til leseren allerede i forordene og starten er like spennende og oppslukende. Det begynner beskrivende, men etter kun få sider starter handlingen forsiktig og utvikler seg til en av hovedhandlingene. Det kommer mange overraskelser i boka som både er oppslukende og uforutsigbare. Bokens slutt er uforventet, men forventet fordi ting som kom i begynnelsen av boka som plutselig dukker opp i slutten som gir en veldig spennende og dramatisk slutt i denne bokens tilfelle. Denne boka var vanskelig å legge fra seg til tider, men vanskelig å ta opp når spenningskurven var på det laveste, men ellers var dette en veldig spennende bok. Når man leste boka fikk man en følelse å sitte på «sidelinjen» og se og føle handlingene, mens noen ganger så ble det litt vanskeligere å leve seg inn på grunn av mangel på gode beskrivelser fra hvordan handlingen føltes, så og hørtes ut. Det var mange gode beskrivelser av handlingene, men det kunne vært litt mer beskrivende i noen av handlinger noe som kunne vært mer spennende for leseren. Dette er en bok for seg selv kan man si. Jeg har aldri lest en bok som er mer fantasifull og kreativ noen gang, og det morsomste er at denne boken foregår i år 1936 altså fortiden.
De fleste fantasibøker skaper et bilde for fremtiden (dystopi) eller nåtiden som er ganske vanlig så dette var en bok for seg selv på mange måter. Jeg har aldri hørt om bøker som denne så den er ikke en del av en spesiell trend og er som sagt, noe for seg selv. Det oser av originalitet fra denne boken kan man si. Bokas troverdighet til sjangeren er god fordi det dukker opp magi og andre fantasifigurer her og der som spiller en stor rolle i boka. Boka var generelt lett å lese, men det var litt vrient noen ganger å skjønne handlingen, så man må lese setningene ett par ganger for å forstå det eksakt hvis man tviler litt om man har skjønt det riktig.
Jeg la ikke merke til noen spesielle banneord eller banning i seg selv, men noen få ord kan høres ut som banning, ellers var språket uten spesielle dialekt trekk og overraskende pent for å være en ungdomsbok, noe som er veldig bra. Ungdommer forstår setninger uten utallige banneord, og banneord gjør ikke boka automatisk bra eller spennende, så pent språk og ordbruk er selve nøkkelen til gode bøker mener jeg. Språkbruken passer veldig godt til boka fordi dette skjer på 1900 – tallet og da bannet de svært lite.
Ut ifra handlinger og hvem Thorgil er og utvikler seg til å bli handler denne boken egentlig om det å være liten og uviktig å utvikle seg til å bli noen folk ser opp til og elsker. Baktanken jeg tror forfatteren hadde da han skrev boka er at selv om man er eller føler liten og nærmest usynlig og ubetydelig blir man stor og synlig og en viktig person etter hvert. Motivasjon til ungdommer som føler seg uviktige på noen måter. Det beste med boka var at den endte så godt, men samtidig i en forbindelse som var så vondt at det var uforventet. Det som irriterte meg litt var at noen få handlingene som nevnt før hadde få beskrivelser. Tenker på hvor spennende og oppslukende de handlingene kunne ha vært. Dette er en bok som passer for alle og jeg anbefaler og håper folk leser denne spennende, morsomme, oppslukende og uforutsigbare boken. Denne boken bør nomineres til årets upris.

Til toppen