De som ikke finnes

De som ikke finnes

Jeg synes dette var en fin og spennende bok. Jeg som egentlig ikke leser bøker men vis jeg leser bøker leser jeg bare faktabøker! Jeg synes han Simon Stranger er en dyktig forfatter etter hva jeg har sett hittil. Jeg likte sånn sirka alt uten om når han skrev hvor mange som er hjem løse i verden og sånt, jeg synes det hadde vært greit vis han hadde skrevet et lite avsnitt men når han skriver to sider mister man ganske fort lysta på å lese videre! Jeg selv måtte stoppe for å ta meg en pause før jeg kunne begynne igjen. Men ellers likte jeg spesielt måten han skriver på måten han skriver i nå tid med også ser tilbake og får med seg hvordan alt har skjedd og sånt. Måten han beskriver omgivelsene og menneskene.
Jeg synes at andre burde lese boka på grunn av at det er en bok verdt å lese vis du liker litt spenning.

En viktig bok med et viktig tema

«De som ikke finnes» er bok nummer tre i serien om Emilie som bor rett utenfor Oslo. Bøkene er skrevet av Simon Stranger og er gitt ut av Cappelen Damm.
I bok nummer en blir vi kjent med Emilie som er på ferie på Gran Canaria. Der møter hun båtflyktningen Samuel og de blir venner. Før Emilie reiser hjem til Norge igjen gir hun Samuel en lapp med adressen sin på. Det er det eneste den Vest-afrikanske båtflyktningen har igjen fra Emilie, sammen med en drøss av minner. Minner om et kyss og synet av Emilie før hun satte seg inn i bilen og ble kjørt vekk. Vekk fra Samuel og vekk fra asylmottaket hvor Samuel satt innesperret før han skulle tvangsreturneres tilbake til hjemlandet sitt.
«De som ikke finnes» er en roman som tar opp noen veldig viktige temaer, nemlig flukt, fattigdom og flyktningpolitikk.

Historien i bok tre begynner med en bandasjert hånd som banker på vinduet til norske Emilie. Klokken er bare kvart over seks om morgenen og Emilie ligger og sover mens den bandasjerte hånden fortsetter å banke på soveromsvinduet hennes. Til slutt våkner Emilie og ser ut av vinduet sitt. Der står han. Det er Samuel, Samuel som hun sist så på Gran Canaria sperret inne ved asylmottaket, inngjerdet som et villdyr. Sist gang de var sammen var for tre år siden da han sto bak et gjerde av piggtråd og det siste hun ga ham var et kyss og lappen med adressen hennes. Adressen til rekkehuset hennes som befant seg like utenfor Oslo.

Min opplevelse av boka er at den er spennende fra første side. Med en gang man har lest de første fem sidene er man allerede oppslukt av historien. Dette er en av de bøkene du bare ikke klarer å legge fra deg. Det er med andre ord noe spennende, trist eller morsomt for hver side som går og sånn synes jeg egentlig at den fortsetter også helt til siste side. Jeg leste ut denne boka på en dag, men jeg synes allikevel ikke at den var for kort fordi det hele tida var noe nytt som skjedde. Boka var på 175 sider og det at Simon har klart å dytte inn en så fantastisk historie er veldig godt gjort. Boka bevarer faktisk spenningen fra start til slutt og det er en gripende og troverdig historie man bærer ut på når man begynner å lese denne boka.

Jeg vil anbefale denne boka for trettenåringer og oppover. Det er en del ting i boka du må være moden nok for å lese. Blant annet får den deg til å tenke over hva slags flyktningpolitikk den rike vesten driver med og hvordan mennesker blir behandlet. Boka er skrevet med et godt språk som ikke er for vanskelig for ungdom, men heller ikke for lett. Jeg synes at både gutter og jenter BØR lese denne boka. Det er ikke en typisk jente eller guttebok, men en bok for de som er engasjert i det som skjer rundt i verden. Boka fikk meg til å tenke over hvor vanskelig det må være å være på flukt, og hvordan det er å leve under konstant sult mens resten av verden har det bra. Det får meg til å tenke på at vi i den rike verden lever livene våre fullt ut uten å ofre en tanke til dem som ikke har like godt som oss. Jeg tror Simon Stranger har skrevet denne boka for å informere oss ungdom og andre som leser denne boka om hvordan det egentlig er å drømme om et bedre liv og om hvordan det faktisk går med mange av de som drømmer.Kanskje ønsker han også at vi ungdommer skal engasjere oss.

Jeg vil gi boka terningkast 5 fordi boka er gripende, spennende og troverdig. Det er en bok med et viktig budskap, som det er vanskelig å legge fra seg. Skulle gjerne gitt boka terningkast 6, men synes den slutter litt skuffende og brått.

Det er synd dette var siste bok om Samuel og Emilie, men det er heldigvis ikke siste bok av Simon Stranger!