De som ikke finnes

Simon Stranger Cappelen Damm 2014 47 anmeldelser

Overalt lever papirløse mennesker, de som ikke finnes. Samuel fra Ghana vet hva det vil si å ofre alt i håp om et nytt og bedre liv i Europa, da han flyktet til Gran Canaria. Den gangen forsøkte norske Emilie å Vis hele forlagsteksten

Les utdrag på txt.no

Hvordan skrive en anmeldelse

Elias Duesund

Barsakh - Boka som oppfordrar til menneskesmugling

Skrevet av 15. november 2019 av Elias Duesund på Teigar

Barsakh er den tredje boka skreva av den norske forfattaren Simon Stranger fødd og oppvaksen i Oslo. Boken er ein del av en trilogi med bøker som handlar om ungdommen Emilie. Denne boka handlar om Emilie som er på ferie i Gran Canaria. Der møter ho på ein båt full av immigrantar, ho skjuler dem i huset til ein gammal fisker. Så blir ho kjent med den andre hovudpersonen, nemleg Samuel. Han og dei andre har reist frå Afrika og søker eit betre liv i Gran Canaria.

Emilie er ein helt grei karakter ifølge meg. Hun er ikkje en helt perfekt tenåring, men det er også litt klisjé. Det er andre problem i livet hennar som setter andre viktigare handlingar/personar i fare. Emilie kan relatere til Samuel fordi dei har noko av dei sama problema, men det er heilt forskjellige grunnar. Dei har levd i to forskjellige verder og Samuel prøver å krysse, men som boka seier hamnar han i Barsakh, mellomstadiet mellom liv og død. Derfor trur eg at bodskapen er at vi skal sjå at personar på den andre sida av jorda er ganske like oss. Dei har nokon av dei sama problema sjølv om det er forskjellige grunnar, og man ser at dei er som de fleste, men har penge-, mat-, vann-problem og andre meir. Denne boka blei skrevet for å relatere med andre menneskjer og ikkje være redde. Spesielt når denne boka blei skrevet på ein tid når fleire flykta i verda. Eg vet ikkje heilt om denne boka er heilt original, fordi eg lesar ikkje så ofte bøker, men frå det eg veit er det ikkje alle bøker som tør å vera så politiske som denne. Spesielt sida dette er ein ungdomsbok, og i den alderen kan man lett bli influert av forskjellige media. Dette er jo sjølvsagt eit veldig kontroversielt tema, men eg synest at denne boka prøver berre å vise korleis dei har det. Og kor vanskeleg det er å hjelpe dem viss ikkje alle hjelper til. Sjølv om boka tar ein eigen side i ein kontroversiell sak, er den veldig viktig. Eg fant det i alle fall litt spennande når boka handla om disse sakane.

Det følast som om forfattaren har snakka med flyktningar frå Afrika. Du kan verkeleg føle følelsane som Samuel har på reisa over Middelhavet. Man kan forstå litt av det grufulle som desse menneskjene har opplevd. Alt følast veldig ekte og realistisk når man høyrer om bakgrunnen til Samuel, truverdigheita i boka dukkar litt ned rundt midten av boka, men eg synes at slutten var veldig realistisk. Eg følar meg litt mindre knytt med Emilie. Eg kan til og med bli litt irritert på ho fordi ho ikkje spisar mat, utan at det er noko grunn til det utanom at ho var litt lubben. Eg kunne likt å ha hatt litt meir karakterutvikling hos Emilie. Ho behandlar familien sin ganske dårleg, sjølv om hun er i ein alder kor ho vill ble meir sjølvstendig, tyder ikkje boka på noko sånt. Alt skal ha noko med eteforstyrringa hennar å gjere.

Til slutt og sist er dette ein interessant bok med nokon viktige beskjedar, spesielt for når den kom ut. Det det var ein veldig spennande build up, men det tok litt av på slutten. Hovudkarakteren Emilie var litt keisam og var en litt under-utvikla karakter i forhold til andre. Samuel derimot var veldig ekte og interessant. Man får høyre heile oppbygninga til før han møtte Emilie via masse tilbakeblikk til hans førre "liv", derfor kan man sjå kontrasten mellom dei to karakterane. Og etter alle tilbakeblikka, når Samuel og Emilie fortalte sin historie i same tid, var Samuel framleis den beste karakteren.
Alt i alt er boken veldig bra, men når hovedkarakteren er uinteressant får denne boka terningkast 4.


Serine

Serine

Skrevet av 11. desember 2015 av Serine på Sandfallet ungdomsskole

DE SOM IKKE FINNES
av Simon Stranger Cappelen Damm 2014

Den tredje boka av Simon Stranger om Emilie, en norsk jente, og Samuel, en flyktning fra Ghana. Etter sitt første møte på Gran Canaria har Emilie gått videre, Mens Samuel fortsatt tenker på henne. Samuel dukker plutselig opp utenfor vinduet hos Emilie.

Boka var lett å lese og realistisk, men starten var lang og kjedelig og jeg klarte ikke å leve meg inn i boka. Jeg likte at boka vekslet mellom hovedpersonene, da fikk begge fortalt sin historie, men samtidig gjorde dette det vanskelig å skille tid og sted fra hverandre. Jeg syns skildringene var for enkle og dårlige.

Alt i alt syns jeg boka var så lite interessant å lese at jeg nesten ikke klarte å lese den ferdig.

Terningkast 3


Kenneth Bergerud

Kenneth Bergerud

Skrevet av 12. november 2015 av Kenneth Bergerud på Varteig skole

Et evig mørket
Jeg opplevde boka som en spennende og litt trist bok.
Det som gjør boka så bra er spenningen, skildringene og historien som boka forteller.
Jeg synes andre bør lese boka fordi den var vanskelig å legge fra seg og den er veldig spennende.
Denne boka er nok et drama, spennings bok.
Hovedpersonen, Samue, må gjøre masse fælt for å komme til Europa.
Han skulle rømme til Nederland, også dro han til Norge.
Til en adresse han hadde fått av en jente han møtte for mange år siden på Grand Canaria.
Spenningstoppen var da de rømte fra kakao plantasjen og tok livet av ‘’sjefen’’ der, ifølge meg da.
Det er noen overraskelser i boka og noe som er litt forutsigbart.
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare slutten på boka.
Boka var veldig vanskelig og legge fra seg fordi det skjedde så mye spennende.
Det var mest ytre spenning i boka.
Jeg synes den passer for gutter og jenter som er 12 år eller oppover.
Jeg gir den terningkast 5


Ole berrefjord riisøen

Ole berrefjord riisøen

Skrevet av 10. november 2015 av Ole berrefjord riisøen på Rothaugen skole

DE SOM NÅ BLIR SETT
«De som ikke finnes» er en bok skrevet av Simon Stranger og er oppfølgeren til «Barshak». Boken går over 175 sider og er ganske lettlest. Den er utgitt i 2014 på forlaget Cappelen Damm.
Den første boken «Barshak» handler om Emilie som er på ferie på Grand Canaria. En dag hun er ute og jogger på stranda ser hun en fiskebåt fylt med flyktninger. Noen av dem er så vidt i live og Emilie bestemmer seg for å hjelpe båten inn til land.
Etter at alle er kommet i land finner hun et forlatt hus til flyktningene og kommer innom hver dag med mat og andre nødvendigheter. Hun blir godt kjent med Samuel og Emilie og har gode samtaler med dem. Samuel forteller Emilie mange historier fra Ghana og reisene sine. Emilie og Samuel begynner å få sterke følelser for hverandre, men dette får en brå slutt når politiet oppdager flyktningene. Samuel blir lagt i håndjern og sendt tilbake til Ghana med kun en lapp med Emilies adresse.

«De som ikke finnes» begynner fire år senere. Emilie har begynt å komme over opplevelsene på Grand Canaria. Hun hadde en stund vært med i en gruppe som kalte seg for «Verdensredderne». Der møtte hun Antoni som var lederen for gruppen og Emilie hadde det fint helt til en morgen når hun våkner av at noen banket på ruten hennes. Det var Samuel som hadde greid å komme seg til Norge. Han var da tilbake i Emilie sitt liv. Hva skulle hun gjøre nå?
Jeg liker veldig godt måten boken er fortalt på. At forfatteren bytter på å fortelle historien gjennom Samuel og Emilie, gjør at vi får to ulike fortellinger. Mens du leser får du historien om flyktningen og historien om jenten som bare prøver å hjelpe, men som ikke helt vet hva hun skal gjøre. For å si det på en enkel måte gjorde dette at historien ble mer komplett. Jeg har bare lest et par bøker der historien er fortalt på denne måten, men jeg må si at jeg elsker det.
Boken er skrevet på en veldig dyster måte. Det at den er realistisk og grotesk gjorde at jeg av og til fikk lyst til å legge bort boken, men den var så gripende og spennende at jeg alltid måtte plukke den opp igjen. I tillegg fikk boken meg til å bry meg om karakterene, noe svært få andre bøker har fått meg til å gjøre.
For eksempel har jeg aldri brydd meg så mye om en Harry potter karakter døde eller ble skadet, men hver gang noen av karakterene i denne boken sto i fare satt jeg ytterst på stolen.
Jeg synes at dette er en svært god bok med mange gode poenger og en god historie. Boken passer godt for ungdom fra 13 til 16. Dersom jeg skulle gitt boken en karakter blir det en sterk 5+.


Liv Müller Smith-Sivertsen

Liv Müller Smith-Sivertsen

Skrevet av 26. oktober 2015 av Liv Müller Smith-Sivertsen på Rothaugen skole

En sursøt opplevelse
“De som ikke finnes” av Simon Strangler er en veldig trist og “ekte” bok. Det er den andre boken i en serie, men du kan lese boken uten å ha lest den første. Boken handler om en papirløs gutt, eller en flyktning, som heter Samuel som møtte den norske jenten Emilie i Spania. Før han ble sendt hjem ga hun han en lapp med adressen hennes, og nå etter 2 år står han utenfor døren hennes. Boken er for det meste tilbakeblikk fra Samuels andre forsøk på å komme til Europa, men også i nåtiden da de er hjemme hos Emilie i Oslo.
Starten var ikke særlig fengende, den var litt forvirrende, men det var nok fordi jeg på den tiden ikke visste at jeg leste andre boken i en serie. Gjennom boken skjer det mange forferdelige ting med Samuel, og tanken på at det skjer med ekte folk andre steder i verden er forferdelig men også en av faktorene som gjør at denne boken er så interessant. Du må nok forberede deg for mye elendighet og sterke følelser i boken, kanskje noen tårer og.

Strangers ordbruk og formulering av ordene var ikke det beste jeg har lest. Han brukte fryktelig enkelt og “ungdommelig” språk i boken, og for meg personlig er ikke dette noe som ofte faller i smak hos meg. Siden temaet er såpass alvorlig syntes jeg at han burde skrevet mer voksent. Boken er jo en ungdomsbok, så han burde ikke skrevet den som en voksenbok, men han burde hatt en mindre språklig tekst. Teksten gir en følelse av at du bytter på å være inne i hodet til Emilie og Samuel som virkelig gir en opplevelse at du faktisk er tilstede. Og dette var en av de få tingene jeg likte med skrivemåten hans i denne boken.

Boken kan være litt langsom, og siden dette ikke kan relatere til mange her i Norge kan det være vanskelig for mange å komme inn i boken. Men, hvis du ikke gir lett opp på bøker og liker en skikkelig tankevekker vil jeg garantert anbefale denne. Etter du kommer inn i boken blir den mye mer fengende, og jeg syntes den var vanskelig å legge fra meg. Klimakset vil jeg si varer fra ca. side 40 og egentlig resten av boken. Samuels mange og ekstremt forskjellige opplevelser gjør at boken aldri blir kjedelig og får virkelig mesteparten av boken til å være et eneste stort klimaks og det er en av tingene jeg virkelig liker med denne boken

Jeg føler jeg kan kjenne meg litt igjen i Emilie, det er egentlig derfor jeg liker henne best. Men egentlig hadde jeg ikke noen sterke følelser for noen av karakterene. Jeg verken hatet eller elsket noen, de var ok, men ikke så veldig interessante. Stranger fokuserer på å gi hovedpersonene, Emilie og Samuel, litt personlighet, mens de andre karakterene da blir glemt. Antonio, som er kjæresten til Emilie, blir helt enkel, som om han bare er der for å fylle inn en plass og du får egentlig aldri vite hvordan han er som en person. Det betyr derimot ikke at de er dårlige eller dårlig skrevet. Samuel var kanskje en av dem jeg likte minst, men grunnen til det er at livet og tingene han har opplevd påvirker personligheten hans en del, og det er jo veldig forståelig. På slutten kan du legge merke til at det meste av personen han var i starten av boken er helt borte. Karakterutviklingen for Samuel er ekstremt stor og god, men Samuel er egentlig den eneste som virkelig utvikler seg. Grunnen til dette er jo at en stor del av boken er et tilbakeblikk på Samuels fortid. Det gjør at dette er et ganske opplagt trekk av forfatteren.
Boken er ikke særlig lang, sammenlignet med andre bøker men jeg føler at lengden virkelig passer inn i historien. Og jeg tror nok at boken ikke ville vært like bra hvis den hadde vært kortere eller lengre. Hvis du er en person som leser fort og har noen få timer ledige, er dette en bok man kan lese hele på en gang.

For å konkludere vil jeg si at “De som ikke finnes” definitivt er en bok du bør lese, men det er ikke en av de beste bøkene jeg har lest. Grunnen til dette er hovedsakelig at måten han skrev teksten på ikke var helt etter min smak, men dette varierer jo fra person til person. Men selv om boken ikke var skrevet på den beste måten var temaet veldig viktig og originalt. Boken viser hvordan mennesker i andre deler av verden har det og det viser også at det er en enorm forskjell mellom oss her i nord og andre nærmere ekvator. Det er veldig viktig at ungdom lærer mer om det, og det vil denne boken være perfekt til. Boken åpner virkelig øynene dine og den tar opp et helt utrolig viktig tema. Alt i alt vil jeg si at nei, boken var ikke fantastisk, men boken var verdt timene jeg brukte på den og den har et tema som er så utrolig viktig og relevant for mennesker i alle aldre. «De som ikke finnes» er en bok du kan nyte men også lære noe av, og det er ikke en ting som kommer opp så veldig ofte. Jeg vil gi boken 3/5 stjerner ettersom måten Simon Stranger skrev boken på irriterte meg litt, men handlingen og temaet var fantastisk genialt. Sett deg ned og les boken, den er kun litt over 150 sider, jeg kan garantere at du ikke vil angre etterpå.

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
marius Lund

marius Lund

Skrevet av 25. september 2014 av marius Lund på Løkenåsen skole

En viktig bok med et viktig tema

«De som ikke finnes» er bok nummer tre i serien om Emilie som bor rett utenfor Oslo. Bøkene er skrevet av Simon Stranger og er gitt ut av Cappelen Damm.
I bok nummer en blir vi kjent med Emilie som er på ferie på Gran Canaria. Der møter hun båtflyktningen Samuel og de blir venner. Før Emilie reiser hjem til Norge igjen gir hun Samuel en lapp med adressen sin på. Det er det eneste den Vest-afrikanske båtflyktningen har igjen fra Emilie, sammen med en drøss av minner. Minner om et kyss og synet av Emilie før hun satte seg inn i bilen og ble kjørt vekk. Vekk fra Samuel og vekk fra asylmottaket hvor Samuel satt innesperret før han skulle tvangsreturneres tilbake til hjemlandet sitt.
«De som ikke finnes» er en roman som tar opp noen veldig viktige temaer, nemlig flukt, fattigdom og flyktningpolitikk.

Historien i bok tre begynner med en bandasjert hånd som banker på vinduet til norske Emilie. Klokken er bare kvart over seks om morgenen og Emilie ligger og sover mens den bandasjerte hånden fortsetter å banke på soveromsvinduet hennes. Til slutt våkner Emilie og ser ut av vinduet sitt. Der står han. Det er Samuel, Samuel som hun sist så på Gran Canaria sperret inne ved asylmottaket, inngjerdet som et villdyr. Sist gang de var sammen var for tre år siden da han sto bak et gjerde av piggtråd og det siste hun ga ham var et kyss og lappen med adressen hennes. Adressen til rekkehuset hennes som befant seg like utenfor Oslo.

Min opplevelse av boka er at den er spennende fra første side. Med en gang man har lest de første fem sidene er man allerede oppslukt av historien. Dette er en av de bøkene du bare ikke klarer å legge fra deg. Det er med andre ord noe spennende, trist eller morsomt for hver side som går og sånn synes jeg egentlig at den fortsetter også helt til siste side. Jeg leste ut denne boka på en dag, men jeg synes allikevel ikke at den var for kort fordi det hele tida var noe nytt som skjedde. Boka var på 175 sider og det at Simon har klart å dytte inn en så fantastisk historie er veldig godt gjort. Boka bevarer faktisk spenningen fra start til slutt og det er en gripende og troverdig historie man bærer ut på når man begynner å lese denne boka.

Jeg vil anbefale denne boka for trettenåringer og oppover. Det er en del ting i boka du må være moden nok for å lese. Blant annet får den deg til å tenke over hva slags flyktningpolitikk den rike vesten driver med og hvordan mennesker blir behandlet. Boka er skrevet med et godt språk som ikke er for vanskelig for ungdom, men heller ikke for lett. Jeg synes at både gutter og jenter BØR lese denne boka. Det er ikke en typisk jente eller guttebok, men en bok for de som er engasjert i det som skjer rundt i verden. Boka fikk meg til å tenke over hvor vanskelig det må være å være på flukt, og hvordan det er å leve under konstant sult mens resten av verden har det bra. Det får meg til å tenke på at vi i den rike verden lever livene våre fullt ut uten å ofre en tanke til dem som ikke har like godt som oss. Jeg tror Simon Stranger har skrevet denne boka for å informere oss ungdom og andre som leser denne boka om hvordan det egentlig er å drømme om et bedre liv og om hvordan det faktisk går med mange av de som drømmer.Kanskje ønsker han også at vi ungdommer skal engasjere oss.

Jeg vil gi boka terningkast 5 fordi boka er gripende, spennende og troverdig. Det er en bok med et viktig budskap, som det er vanskelig å legge fra seg. Skulle gjerne gitt boka terningkast 6, men synes den slutter litt skuffende og brått.

Det er synd dette var siste bok om Samuel og Emilie, men det er heldigvis ikke siste bok av Simon Stranger!

Til toppen