Compis

Kan kulhet læres bort?

I år 2058 blir den første 100% menneskelignende roboten, kalt Compis, lansert. Ensomheten blant unge har aldri vært et større problem, og roboten skal hjelpe til med å gi de personene som trenger det en venn. Han har alle de positive egenskapene til et menneske, han er vennlig, hjelpsom, en god lytter, han er til og med i stand til å elske, men han har en stor feil. Han er verdens største nerd, og ingen vil henge med han.
Det blir bestemt at Compis skal begynne på skolen for å lære seg kulhet av skolens kuleste fyr, Leo Kreutzberg. På Litago Tropical Høyskol er det nemlig slik at det er en kulhetsindeks som gir deg en kulhetsscore som viser hvor kul du er, og Leo topper denne listen. Han får derfor det umulige oppdraget med å få Compis opptil 100 i score på kulhetsindeksen, som er den høyeste scoren noensinne. Men det er ikke så lett, og byr på mange utfordringer ettersom ingen kan få vite at Compis er en robot.

Compis er en science fiction, fremtids dystopi bok, skrevet at Hasse Hope. Dette er hans debutant bok. Hasse Hope er komiker, noe man merker i boken. Spesielt når det kommer til karakterene har forfatteren fått leke seg med den morsomme fantasien sin, og jeg elsket det. Bokas morsomme sammenlikninger og metaforer gjør boka ekstremt fengende og lett å forestille seg.

Boka har det jeg vil kalle et muntlig språk, som ikke akkurat er vanlig i bøker, men fungerer veldig godt her. Det gir boka et mer ungdommelig preg, og gjør den mye lettere å lese. I tillegg har boka noe jeg bare har sett en gang tidligere, fotnoter. Ting er ikke de samme i 2058 som de er i 2018. For å forklare nye begreper, ting som har skjedd, og nye ord forteller fotnotene oss nettopp dette, for eksempel at “niffi” er et nytt slangord for “fett”.

Selv om karakterene, beskrivelsene og skildringene er veldig originale og unike, er bokas handling det jeg vil kalle en klisje. Helt fra starten av boka merker man en tydelig forskjell på de gode og de onde, og dette blir litt for overdrevet for meg. Klisje følelsen blir heller ikke bedre av at avsluttingen til boka er en stor duell mot de gode og de onde, hvor de onde røper alle sine onde planer. De siste 30 sidene i boken føles litt forhastet, som om Hasse fikk dårlig tid å måtte bare finne på en rask avslutning. I resten av boka har man flere ordentlig bra miljø og person skildringer, men det føles ut som han har glemt det på slutten. En forfatter kan aldri glemme “show, not tell”.

Alt i alt så synes jeg at Compis var en utrolig bra og morsom bok, som jeg tror passer spesielt bra til unge tenåringer eller folk som liker å lese litt barnslige, men spennende bøker. Hvis det ikke hadde vært for at avslutningen var litt skuffende ville jeg gitt boka terningkast 6, men boka får likevel en solid 5er fra meg.
Terningkast: 5

Veldig morsom!

Compis er en sci-fi komedie og fremtidsdrama om en robot som skal være bestevenn med folk som ikke har venner. Men det er et problem. Roboten er kjempeteit, og derfor må den lære å være kul av en skoles aller kuleste gutt.

Boken starter egentlig med en gang, så man må lese veldig få sider før handlingen begynner. Den er morsom fra nesten helt fra starten og blir bare bedre og bedre jo mer man leser. Forfatteren klarte alltid å holde interessen min mens jeg leste boken og det var ofte at jeg ville lese videre. Slutten av boken var litt overraskende, men også veldig typisk “action bok”-aktig.
Det var veldig lett å leve seg inn i boken! Boken er basert på framtiden og skildringene er akkurat som jeg personlig ville forestilt meg, kanskje til og med bedre. Det var alle de små detaljene, de veldig godt lagde karakterene og omgivelsene i boken som gjorde den så bra. Jeg syns bokens helhet er veldig godt gjennomtenkt. Det er lagt inn flere småting som gir mye mer planlagt mening mot slutten og som gir en liten AHA-opplevelse.

Boken er fylt med klisjeér på noen steder, men på en veldig bra måte som bare gjør boken enda mer morsom! Forfatteren har vært veldig fantasifull og kreativ, og jeg har aldri lest noe lignende før. Boken er veldig lite troverdig, fordi jeg tror ikke at noe som skjer i boken egentlig kunne skjedd i virkeligheten noen gang.

Boken var veldig lett å lese og det var en god flyt i historien. Det var et veldig morsomt språk som jeg veldig godt forstår hvorfor forfatteren bruker, for det passer veldig bra inn i historien. Det er veldig mye slang i boken, men alt står med forklaring så man forstår alt.

Jeg anbefaler boken til nesten alle, fordi boken ikke trenger å være for spesielt interesserte, den passer alle. Mitt terningkast til boken blir en 5-er fordi den var så morsom og interessant å lese.

Morsom ungdomsbok
Compis av Hasse Hope

For noen som liker humor i hverdagen!
Dette er en sci fi/humorbok.

Denne boken handler om en venn man kan kjøpe for å bli kul. For å være kul er det viktigste i hele verden. Vennen er en robot, og robotforskerne er så nerdete at de ikke klarer å gjøre roboten kul. Derfor må Norges kuleste gutt gjøre roboten kul. Ellers går det ut over livet hans!

Boken starter ganske bra og man kommer rett inn i historien. Det er også bra forklart hva alle de nye tingene og ordene er, for handlingen er jo i fremtiden.
Dette er kanskje ikke noe spenningsbok, men noen ganger ble jeg spent på hva som kom til å skje.
Boken var som sagt morsom, jeg har kanskje ikke akkurat samme humor som forfatteren, men jeg satt og flirte iblant. I tillegg har jeg en venn som leste den og hun syntes den var kjempemorsom. Folk synes forskjellige ting er morsomt, så jeg synes man burde prøve den ut.

Jeg synes at Hasse Hope har bra fantasi fordi han fikk fremtiden til å virke litt sann. Det kan liksom hende at det blir nesten likt som i boka.
Karakterene passer bra til hvordan de snakker og sånt, men det er kanskje satt litt ut på spissen.

Boka var lett å lese og jeg synes den passer for 6-9 klassinger. Det var ingen vanskelige ord og man ble ikke sliten av å lese. Språkbruket passet til boka og personene, og på grunn av de nye, fremtidige ordene var den litt interessant å lese.

Jeg tror boka egentlig handler om at det ikke har alt å si om man er kul eller populær. Og at man ikke burde klassifisere om noen er kul eller ikke.

Jeg synes at boken burde leses av folk som syntes den hørtes spennende og morsom ut. Jeg vet ikke helt om jeg synes den burde nomineres til uprisen, fordi den kanskje er litt for barnslig.

Jeg gir denne boken en 4.