Bikkjefaen

Bikkje-faen

Tittel: Bikkejfaen
Forfatter: Susanne Agerholm
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 151

Frå baksida av boka:

Hovudpersonane er Pernille og Pelle. Det er ro og stillstand i familien. Men så oppdager tvillingene alkoholikeren og bikkja hans nede i gata. Og som boka seier «to heilt forskjellige verdener møtes, hva skjer da?»

Vel det som skjer er at eg har lest ei av dei mest kjedelegaste bøkene i heile verda. Detter er den mest einsformige boka eg har lest siden eg blei født.

Det er for mykje tekst om unødvendig emner og boka har eit problem med å skape spenning. Da det skjer noko spennande håper eg det utviklar seg, men det gjør det ikkje og boka blir kjedeleg igjen. Dette er den verste boka eg har lest i u-prisen. Terningskast 2.

IKKJEFAEN
Boka handler om Pelle og Pernille. Pernille er SV-tilhenger, helsebevisst og glad i hunder mens Pelle bryr seg lite om politikk. Han liker å ligge på sofaen og gomle potetgull. Boka får en treg vending når Søskenparet møter naboen nedi gata.
Jeg synes boka var middelmådig. Den var merkelig skrevet og knapt et par avsnitt var over gjennomsnittet spennende, og boka hadde ingen tydelig spenningstopp. 152 sider med irriterende kjedsomhet. Handlingen gikk for fort og jeg savnet litt mer beskrivelser. Jeg har lest dusinvis av bøker som er bedre enn denne. Det eneste som får handlingen i gang er Skvetten, hunden med sin måte å være på. Likevel tok ikke handlingen av. Som et lite Widerøe fly som humpet bortover den vindfulle rullebanen, og aldri greide helt å komme i luften.
Denne boka får en toer, først og fremst på grunn av manglende spenningstopp, som er det viktigste en bok.

Boka får fram eit bodskap om at det faktisk er folk som er alkoholikarar og at det er verkelegheita.
Boka handlar om at Pelle og Pernille som er tvilingar går nedover ei gata, så ser dei ein alkoholikar med ein hund, som bur i det gule huset. Dei ser at hunden ikkje har det så godt. Så dei prøver så godt dei kan for å få hunden vekk ifrå han. To forskjellege verdenar møtes, og kva skjer då?
Pernille er ei superflink, super fairtrade og politisk bevisst jente. Pelle er ein lat gut som trives best på sofaen der han kan få mora til å servere han ting han vil ha. Men til tross at dei er så forskjellige så er dei mykje saman. Vertfall når dei tenker på å redde denne hunden.
Boka var heilt grei, men var litt keisam til tider. Den får terningkast 3.

Tittel: Bikkjefaen
Forfatter: Susanne Agerholm
Sjanger: Spenning
Anntall sider i boka: 152
Forlag: Gylendal

I boka møter vi tvillingparet, Pernille og Pelle. De lever et helt vanelig ungdomsliv. Pernille er en jente som er veldig opptatt av kropp og utseende. Så hun trener veldig ofte og spiser lite. Hun er også veldig opptatt av politikk og skole. Pelle er helt motsatt, han bare ligger foran TV`en med litt potetgull, han gidder ikke å møte opp til fotballtreningene og gjør så vidt lekser.

Men de går forbi et gult hus hver dag. Et hus fullt av ølflasker og røyk. Der bor Freddy, Freddy er en narkoman som misshandler den stakkars hunden Skvetten, og bryr seg om ingenting. En helt annen «verden» for tvillingparet som de vil utforske mer av.

Språket i denne boka er normal, men det kan bli en den banning, enkelte tider.

Jeg synes denne boka var spennende, men kunne bli veldig kjedelig også. Den er ikke skrevet i «jeg» form, så jeg blir av og til litt forvirret om det er Pernille eller Pelle. Jeg måtte ikke akuratt slite meg gjennom den. Men det var en bok som jeg kunne tatt fram, når jeg ikke hadde noe annet å gjøre.

Bikkjefaen
Forfatter: Susanne Agerholm
Sjanger: Spennende
Sider i boka: 152

Boka handler om hovedpersonene Pernille og Pelle. Pelle er veldig lat og gjør ikke lengre leksene. Han liker fotball når han gidder, han er små-fet og bruker bare å se på tv. Han blir tvinga å jogge med Pernille, Pernille er det motsatte av Pelle. Hun bruker å jogge ofte men hun kan være litt sløv fordi hun spiser for lite. Hun er veldig opptatt av utseende og politikk. De bor i et vanlig hus, men for å komme seg til skolen må de gå forbi et gult råttent hus. Huset er fylt med tomme ølflasker og røykstomper. En dag når Pelle og Pernille jogget hørte de Freddy som drev å ropte etter Skvetten.

Språkbruken i boka kan være litt grov fra Freddys side, men ellers var språket greit. Pernille og Pelle snakket greit og ungdommelig. Det kan av og til være noen ganske grusomme scener som blir beskrevet. Skvetten som er hunden til Freddy, høres veldig miserabel ut, men jeg følte ikke at boka fokuserte så mye på det.

Jeg synes at boka ble fort litt kjedelig. Men den ble spennende etter hvert. Til sammen ville jeg ha gitt boka et sterkt terningkast 3. Jeg tror at boken burde leses av ungdommer.