Bikkjefaen

Anmeldelse av Bikkjefaen
Tittel: Bikkjefaen
Forfatter: Susanne Agerholm
Omslag: Blæst
Forlag: Gyldendal
År: 2013

Pernille er superflink, super fairtrade og politisk bevisst. Tvillingbroren Pelle trives godt i sofaen hvor muttern gjerne serverer noen potetskruer når det trengs. Det er ro og stillstand i familien. Men så oppdager tvillingene alkoholikeren og bikkja hans nede i gata. To helt forskjellige verdener møtes, og hva skjer da? (Baksiden av boken)

Kort om forfatteren: Susanne Agerholm er 54 år og er opprinnelig fra Danmark. I 1996 debuterte hun som forfatter, men ”Bikkjefaen” er hennes første bok for ungdommer.

Hovedpersoner: Tvillingene Pernille og Pelle. Pernille er ”perfekt”, mens broren er en lat tenåringsgutt som nesten ikke orker å møte opp til fotballtreningen.

Miljøskildring: Miljøet er vår tid og i norsk klima.

Boken: Boken er skrevet i 3.person, og forteller alt fra samme synspunkt. Historien overrasker noen ganger og er spennende å lese.
Handling: Alt dreier som da Pernille og Pelle ser en annen ”verden” nede i gata og vil utforske det. Den andre ”verdenen” er alkoholikeren som drar bikkja si rundt i nakkeskinnet og ikke bryr seg om noen ting. Men nå kan jeg ikke røpe noe mer, men jeg kan si at boken tar en vending litt ute i boken.
Sjanger: En tøff roman om tøyelige foreldre og ungdom som tilsynelatende sklir igjennom det meste, men hvor det ulmer under overflaten. Og hva skjer da med familien og alkoholikeren?
Tema: Dette er et tema som tar godt opp det faktum at ikke alle har det så godt som de fleste norske tenåringer.

Boka anbefals både og. Jeg synes det bare er en helt grei bok.

Holdninger: Jeg deler noen av hovedpersonenes fordommer, men ikke alle.

Bendik, 14

Jeg syntes boka var okei, mange flotte beskrivelser. Jeg syntes det var litt rart skrevet og litt kjedelig til tider. Boka handler om pelle og søsteren Pernille. Pelle er gjør ikke så mye av seg, mens Pernille er kjempesmart. Boka får en ordentlig twist når de møter naboen litt lenger nede i gata.

Det gule huset oppe i veien

Tittel: Bikkja Faen
Forfatter: Susanne Agerholm
Antall tidligere utgivelser for ungdom: Ingen, detter er den første.
Bøker i samme serie: Det er den eneste
Sjanger: Spennende
Antall sider i boka: 152
Forlag: Gyldendal

Boka handler om to personer, Pernille og Pelle.
Pernille: Pernille er en ganske søtt å snill jente. Men hun kan bli skikkelig sur. Hun er veldig opptatt av utsende sitt. Hun vil ha større pupper, finere rumpe og flat mage. Hun er ofte trett og sliten på grunn av at hun spiser så lite. Hun er veldig opptatt av kalorier og hvor mye hun spiser. Hun er også veldig opptatt av politiske ting. Hun gjør lekser hele tiden, til og med vist hun ikke trenger. Hun er også ganske sporty, flere ganger i uka tar hun seg en joggetur.

Pelle: Pelle er mer det motsatte av Pernille. Mens hun er ute å jogger eller noe sånt, så sitter Pelle gjerne hjemme å ser på TV mens han spiser potetgull. Han er små tjukk. Men han elsker å spille fotball, når han gidder da. Han bryr seg heller ikke så mye om utsende. Pelle har sluttet å gjøre lekser fullstendig. Foreldrene hans tvinger han ofte til å jogge med Pernille for å få ham i form.

Huset til Pelle og Pernille er et ganske normalt hus, slik som alle andre hus. Men for å komme til skolen må de gå forbi et gult hus. De ser ofte inn i vinduet til det huset. Det er røyk og ølflasker slengt overalt.

Venninnen til Pernille har fått seg en kattunge. Pernille blir litt sjalu. Så hun å Pelle bestemmer seg for å lure foreldrene sine til at de skal få en hund. De klarer til slutt det, men det er ett problem. De finner ikke ut hvilken hund de vil ha. Foreldrene deres prøver alt, finn, dyrebutikker og mye mer. Men det er en hund de har lyst på. Og det er den hunden som bor borti gata, Skvetten. Eieren til Skvetten er selveste Freddy, alkoholikeren som bor i det gule huset. De prøver hva som helst for å fa tak i Skvetten.

Språket i boka er veldig grovt noen ganger, men ellers er det greit. Freddy banner hele tiden, mens Pelle og Pernille snakke veldig ungdomsspråk.

Jeg syntes denne boka var veldig lett å lese. Men den var også veldig spennende. Den var vanskelig og legge fra seg. Men noen ganger ble den kanskje litt kjedelig. Jeg gir den terningkast 3.