Bare la meg være i fred

Forfattar: Berljot K. Nordal
Tittel: «Bare la meg være i fred»
Sidetal: 114

I boka får me høyre om ungdomsskuleeleven Max, som nett har byrja på ny skule. Han slit med å få seg vener, og finn det vanskeleg å godta klassekameraten Trond.
Boka byrjar heilt greitt, men eg saknar litt spenning. Me får høyre mest om Max, men meir og meir om Trond. Eg får umiddelbart medkjensle med Trond, men ikkje for Max. Boka handlar i stor grad om mobbing, og forfattaren vil mest sannsynleg skape reaksjonar, men ho lukkas ikkje noko særleg. Eg saknar fleire, store hendingar, ettersom det er veldig få.
Språket er mildt sagt, ikkje fantastisk, grunna mangel på gode uttrykk, samt ungdommeleg språk. Setningsoppbyggjinga er litt spesiell, og liknar noko poetisk til tider. Det er litt fint, og fungerer bra, på ein annleis måte. Forfattaren verkar ikkje til å prøve på eit ungdommeleg språk, noko som skuffar meg. Det er vanskeleg å fylgje med i boka, nesten heile tida, som er synd. Historia kunne vorte veldig bra, med ender opp med å verte meiningslaus.
Slutten fungerer, og eg får litt medkjensle for Max også. Boka kunne hatt ei rundare og betre avslutning, ved å forklare meir, men det er ikkje mange spørsmål eg sit med.
Terningkast: 4

Bare la meg være i fred- den mest spesielle boka av alle…

Bare la meg være i fred handler om Max, Max har flyttet til et nytt sted men nys skole, nye venner. Men på skolen møter han en annen spesiell gutt.

Denne boka var for å være ærlig den mest spesielle boka av alle bøkene vi kan velge imellom. Den var lettlest, men likevel mye å tenke på. Den var ikke akkurat så spennende, og den hadde ikke så mange skildringer. Men det var noe som gjorde at jeg ikke klarte å legge boka fra meg. Språket i boka er helt greit, men er litt uforståelig fortellermåte. Noen ganger skjønner jeg ikke om det er hovedpersonen eller forfatteren som forteller, forfatteren går mye inn i tankene til Max og er ikke så flink til å klare å hoppe ut igjen tilbake til handlingen. Og noen steder er boka rett og slett kjedelig å lese, syns ikke at forfatteren burde gå altfor langt inn i hodet på Max.

Jeg vil anbefale denne boka til noen som liker spesielle bøker som handler litt om mobbing, men likevel er ganske spesielle. Jeg vil gi boka terningkast 3 fordi boka ikke er så spennende til tider, har ikke så mange skildringer og overdrivelser av det. Og forfatteren kunne gått mer inn i handlingen og ikke fokusere så mye på Max selv om jeg skjønner at egentlig alt skal fokusere på Max.

Alt i sine egne hender
Dette er en bokanmeldelse til «bare la meg være i fred», skrevet av Bergljot k. Nordal. Boka blir fortalt fra forfatteren sitt perspektiv.
Boka «la meg være i fred» handler om «Max» som har flyttet til en ny plass og skal skaffe seg et nytt liv. Han støter på vanskeligheter når han skaffer seg venner, Leo og Jonas er ikke helt som han tror i begynnelsen.
Bi personene i fortellinga var Trond, Leo og Jonas. boka hadde en ganske treg start og relativt skuffende slutt. Forfatteren brukte ”in medias res” begynnelse og boka hadde en åpen slutt. Det var litt vanskelig å komme seg inn i innholdet i starten men det ble bedre etter vært. Skriveren brukte for det meste handlingsreferat men også en del dialog.
Boka var ikke helt min type bok men jeg Kan godt se hvorfor folk ville ha likt den, grunnen for at jeg kommer til å gi boka dette terningkastet er fordi den slakket litt på spenning og humor.
Terningkast: 3

God bok, men lite spenning 
 
Tittel: Bare la meg være i fred                        Forfatter: Bergljot K. Nordal 
Utgivelsesår: 2016                                          Sjanger: Ungdomsbok 
 
  Max har begynt på ny skole og har fått en ny sjanse. Han ble mobbet på den gamle skolen og er fast bestemt på at det ikke skal skje på den nye. Han skal være helt normal som alle de andre. På skolen blir han kjent med Leo og Jonas som først viser seg å være snill, men som egentlig ikke er det. Max bli også godt kjent med Trond. Klassens raring. 
  Når du leser bakpå boken høres den spennende ut, men jeg personlig synes ikke den var så veldig spennende. Starten var litt treg. Det skjedde ikke å mye. Han gikk på skolen, satt alene i friminuttet og dro hjem. Jeg kan ikke finne noen åpenbare spenningstopper, men det var mest spennende på slutten.  
  Det som driver oss framover er en hendelse på den andre skolen. Det var noe som skjedde som også var med på å bestemme at Max og foreldrene flyttet. Vi får vite litt og litt om hva som skjedde og det er bra at forfatteren ikke røper alt med en gang. Hvis han hadde gjort det, hadde det bare blitt enda mindre spennende. 
  Jeg synes det var veldig lett å leve seg inni handlingen. Jeg klarte lett å lage et bilde av det i hodet. Det var bra. Boken var skrevet på en blanding av bokmål og nynorsk så det var litt rart å lese, men jeg la ikke så veldig mye merke til det. Det var noen få banneord i boka, men det er jo en ungdomsbok så det spiller ikke så mye rolle. 
  Boken begynner med starten (kronologisk) og slutten er åpen. Jeg vil si at temaet i boken er mobbing, være annerledes og å tørre å si nei.   
  Forfatteren bruker flere metaforer og sammenlikninger. Det var også gjentagelser. Det likte jeg. Alt i alt var boken bra, men ikke så veldig spennende. Den hadde god flyt og røper ikke alt med en gang. Jeg gir boken terningkast 4.

I boken Bare la meg være i fred blir vi kjent med hovedpersonen Max. Han og familien har flyttet for at han skal få en ny sjanse etter det som skjedde på den gamle skolen. Max har en plan, han skal ligge lavt og bare gli inn.

Jeg vil si at boka starter kronologisk og litt kjedelig. Den starter litt tregt, hvor det er lite som skjer, noe som gjør at det blir litt vanskelig å få lyst til å fortsette. Den følger en liten spenningskurve, men jeg synes liksom ikke boka hadde noe høydepunkt. Jeg likte at boka hadde en åpen slutt. Vi får ikke vite hva som skjer videre, så da må vi bare tolke oss til det.

Boka er fortalt i 3.-person hvor det meste blir fortalt fra Max sin synsvinkel. Han har begynt på en ny skole etter å ha fått en ny sjanse. Det gjelder å finne den rette balansen. Ikke stikke seg fram, men heller ikke være for slapp, bare falle midt imellom. Han vil bare være som de fleste. På den nye skolen blir han kjent med Trond, en veldig annerledes person. Han blir også kjent med Leo og Jonas, to veldig uhyggelige gutter som plager han og mange andre.

Boka har mest indre spenning med at vi får vite mye om hovedpersonen sine følelser. Men det er også litt ytre spenning med alt som skjer på skolen, som er der det meste av handlingen skjer. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i handlingen hvis de har opplevd det samme selv. Jeg synes det var litt vanskelig å kjenne seg igjen, men likevel kjente jeg meg igjen i noen av de tingene hovedpersonen gjorde.

Boka var veldig lett å lese, men det var irriterende at det var mange nynorske ord rundt omkring når den egentlig var skrevet på bokmål. Det gjorde det ikke vanskelig å lese og forstå, det var bare veldig irriterende. Jeg synes den kunne holdt seg til en av delene. Boken har flere dialoger, og språkbruken passer fint til innholdet. I denne boken var det greit med litt banning.

Hele boken hadde egentlig ganske lite spenning, og den ble derfor litt kjedelig. Den var ikke så vanskelig å legge fra seg for man fikk ikke alltid så veldig lyst til å lese videre. Men det var ikke en dårlig bok bare fordi den hadde lite spenning. Forfatteren har f.eks. klart å bruke mange virkemidler. Det er flere gode sammenligninger, metaforer, frampek og skildringer. Jeg synes også at gjentagelsene av stanga var veldig bra. Stanga han bruker for å holde balansen blir nevn flere ganger på forskjellige måter.

Jeg tror at bokas tema kan være å overkomme vanskeligheter, og litt mobbing. Med denne boken tror jeg forfatteren prøver å fortelle at ingenting varere evig. Noen ganger må man bare holde ut.

Alt i alt var dette en helt ok bok. Den var ikke dårlig, men heller ikke den beste boken jeg har lest. Anbefaler den til elever som snart er ferdig med barneskolen, for den var litt for lite interessant for ungdomsskoleelever.

Jeg gir boka terningkast 4.